Hjem
Aktuelt
SDG PILOTS CALL

Småfiskforskning mottar bærekraftig støtte

UiB-forskerne Jeppe Kolding og Ragnhild Overå sitt SmallFish4Food er ett av fem norske prosjekt som mottar støtte for forskning på bærekraft i praksis gjennom en pilot i regi av Global Research Council, med finansiering gjennom Norges forskningsråd.

Woman selling small fish in market in Ghana in Western Africa
Foto/ill.:
Ragnhild Overå, UiB

Hovedinnhold

Pilotordningen er et ambisiøst samarbeid finansiert gjennom elleve nasjonale forskningsråd i Afrika, Asia, Europa og Latin-Amerika. Dette er første gang et slikt prosjekt blir gjennomført og det var opprinnelig over 200 prosjekter som leverte inn konseptnotater før rundt halvparten leverte inn fullstendige søknader. Det er derfor ekstra gledelig at et forskningsprosjekt ledet fra UiB har kommet gjennom dette trange nåløyet. Les mer om alle norske tildelinger fra Global Research Council som del av SDG Pilots Call.

Det fulle navnet på prosjektet ledet av Jeppe Kolding og Ragnhild Overå er “Small fish for food and nutrition security in Africa”, forkortet SmallFish4Food. I tildelingsbrevet omtales prosjektet som «very relevant» og «excellently conceptualized».

Rir på en bølge

– Vi er bare takknemlige for at vi rir på en bølge. Vi har truffet riktig på riktig tidspunkt. Satsingen på å kombinere fisk med ernæring, og det med små fisk. Der har vi vært, sier Kolding.

African Development Bank ga ut en policy brief i mars 2024 der det kom tydelig frem at om vi skal ha mer mat ut av havet, så er det kun én vei å gå – nemlig gjennom små fisk. Altså matvarer på lavere trofiske nivåer. Dette er det samstemt enighet om i vitenskapelige kretser, sier Kolding og mener at kombinert med økt oppmerksomhet om menneskelig helse så treffer prosjektet deres midt i smørøyet.

Han og makker Overå understreker at det også har vært litt heldige med å komme i inngrep med riktige samarbeidspartnere og at de lenge har arbeidet tverrfaglig på tvers av vitenskapelige disipliner har hjulpet dem.

– Vi rider helt klart på en bølge med småfisk. Noe som også er del av en større trend i globale matsystemer. En debatt som ikke bare handler om fisk, men all slags mat. Kort sagt, bærekraftige matsystemer. Vi ser det også i diskusjonene om plantebasert kosthold og det å spise mindre kjøtt. Men det med fisk har kanskje ikke vært like høyt på agendaen. Dette ser vi nå er på vei opp og vi er med på oppturen, eller bølgen. Det er fint å bidra med å få dette med et mer bærekraftig fiskekonsum inn på agendaen, sier Overå.

Småfisk er bærekraftig matproduksjon

Kolding peker på at småfisk rent produksjonsmessig er mer bærekraftig, siden dette ikke medfører bruk av vann eller gjødsel sammenliknet med andre produksjonsformer.

SmallFish4Food følger opp tråden fra Agri-LEAP prosjektet SmallFishFood. Hva er det som skiller det nye prosjektet fra det nå avsluttede/tidligere?

– Veldig lite. Faktisk var den eneste forutsetningen for denne utlysningen at et nytt prosjekt måtte bygge på et tidligere prosjekt, forklarer Kolding.

De to peker samtidig på to nye ting i dette nye prosjektet.

– Det fokuserer mer på fiskemelproduksjonen, eller kanskje heller konkurransen mellom fiskemel og humant konsum og fiskefôr, og hva er næringsinnholdet i vill fisk i forhold til oppdrettsfisk, sier Kolding.

– Det andre er at vi ser mer på konsumentmarkedet denne gang. Tidligere har vi hatt søkelys på ernæring, men mye av spesielt min forskning stoppet på markedet og i verdikjeden når fisken hadde nådd markedet, sier Overå og fortsetter:

– Nå vil vi også finne mye mer ut om ikke villfanget fisk, altså akvakultur og fiskeoppdrett. Vi skal se på hvilke konsumentgrupper og hvilken oppfatning ulike konsumentgrupper har av dette. Dette er stort sett middelklassemarked. Hvilken fisk spiser de? Samtidig vil vi sammenlikne næringsinnholdet i villfisk og oppdrettsfisk, og konkurranse mellom småfisk til mat og til fôr.

Oppdrettsfisk tre ganger så dyrt som småfisk

Kolding peker på at oppdrettsfisk generelt er tre ganger så dyrt som småfisk.

– Folk er blitt snobbete. Før spiste vi sild og poteter. Nå spiser vi laks. Også i Afrika. Du serverer ikke småfisk når du har gjester på besøk, forteller han.

De peker på at den lokale oppdrettsfisken som er mest aktuell i mange afrikanske land er tilapia.

– Dette blir også sterkt promotert av Norge, som er en pådriver av fiskeoppdrett og akvakultur i det globale sør, sier Kolding og peker på at Norad støtter slike prosjekt aktivt.

SmallFish4Food er tildelt 611.000 euro, eller rundt 7,2 millioner NOK. Norges forskningsråd finansierer rundt halvparten, eller 310.000 euro. Den norske delen av støtten fordeles likt mellom UiB og Havforskningsinstituttet, ved forsker Marian Kjellevold. Hun, Kolding og Overå har jobbet sammen i en årrekke, bl.a. på forløperprosjektet SmallFishFood.

– Hvert land har sitt budsjett fra sitt respektive land. Norge sender ikke penger til Afrika. Hvert land kjører sitt eget separate budsjett fra sitt lokale forskningsråd. Dette er samme prinsipp som i SmallFishFood, forklarer Kolding.

Matvaresikkerhet står sentralt i forskningsprosjektet

Som tidligere handler også dette prosjektet om småfisk og ernæring, men denne gang kanskje enda mer om matvaresikkerhet (food security), selv om dette har vært en komponent for de to også i foregående prosjekter.

Hvorfor er det så lite snakk om fiskens rolle for bedre ernæring og økt matvaresikkerhet i globale programmer om nettopp dette?

– Si det du. Men det er det. Går du inn i fødevaretabeller rundt omkring, får du at storfe er delt opp i all verdens kategorier. Selv kylling har mange underkategorier. Og så står det bare fisk. Ikke hvilken type fisk. Mager. Fet. Filet. Delefisk. Du må regne med at bare 1-2 prosent av det vi spiser kommer fra havet. Og det blir mindre og mindre, sier Kolding.

– Det er interessant. For det er jo sterkt søkelys på havet og vann nå. Da blir betydningen av god havforvaltning (ocean governance) påpekt. Det er ute av syne og dermed ute av sinn for oss her på landjorden. Det er usynlig for oss. Det som skjer langt der ute på havet. Kanskje ikke så høyt oppe i bevisstheten. Det er så mye du ikke ser som foregår herifra land, sier Overå.

– Samtidig er det paradoks. Kjører du ut på landet og ser traktorene som pløyer opp og ned. Hvor mye biodiversitet er det der? Samtidig tråler vi én prosent av verdens havbunn. To helt forskjellige etiske betraktninger på landbasert matproduksjon og havet, utdyper Kolding.

Vil bidra til å tette kunnskapshull

Hvordan kan SmallFish4Food bidra til å tette kunnskapshullene og dekke informasjonsbehovet som åpenbart fins, ikke minst hos politikere og andre beslutningstakere?

– Det handler om å utnytte disse ressursene til helsefremmende tiltak og disse beslutningstakerne vi vil prøve å påvirke. Veldig påvirket av såkalt blå vekst (blue growth). Det er jo en dominerende diskurs som alle afrikanske regjeringer hiver seg på. Vi vil få frem et budskap om at det ikke er de økonomiske ressursene som er de viktigste for befolkningene, men helsepotensialet. Hva kan vi gjøre for å utnytte dette bedre? Nå vil vi sette søkelys på er å få opp kvaliteten på småfiskprodukter, slik at disse blir mer attraktive for konsumentene. Vi må dreie verdiperspektivet fra ren økonomi til biologisk konservering til menneskelig ernæring og helse, sier Overå, som også kommer med et stikk til norsk oppdrettsnæring:

– Ambisjonene om å femdoble norsk lakseproduksjonen innen 2050 må sees i et globalt matvaresikkerhetsperspektiv. Når du tenker på det med fôrproblematikken: Er dette den beste måten å utnytte disse matressursene på? Vi blir veldig nærsynte i Norge og ser ikke at laksen som svømmer i fjordene våre er helt tilknyttet og påkoblet andre globale matsystemer, for å tjene penger på en utrolig kapitalkrevende matproduksjon, sier hun.

– Selv de som er klar over det, sier at det stadig vekk er en økonomisk bærekraftig måte å gjøre det på. Det er en økonomisk gevinst. Norsk laks har vært en økonomisk suksess. Men hva har det kostet i andre måter å måle verdier på? Hele diskursen er i ferd med å endre seg. Skal ikke brødfø hele befolkingen med oppdrettsfisk. Verdensdiskursen er i ferd med å gå fra økonomi til matsikkerhet, mener Kolding.

– Igjen, det som er ute av syn er ute av sinn. Det ingen har brydd seg så mye med, som vi vet en del om, og vil finne ut mer om. Det blir da sagt at dette er ressurser som ikke ellers ville være attraktiv som mat om vi ikke brukte småfisken til fiskemel og fiskeolje. Da vet man ikke hva man snakker om. Det er attraktivt som mat, ikke bare for lokale kystsamfunn. Fisk som blir tørket eller røykt blir lagret og sendt langt innenlands til land som Niger, Mali og Burkina Faso. Denne typen lille ernæringsbombe er veldig viktig for matsikkerheten. Når det blir mangel på forsyninger av denne fisken påvirker det befolkningen langt inn på det afrikanske kontinent, forteller Overå.

Forskerne vil se på verdikjeden for småfisk

Hvilke aktiviteter planlegger dere fremover i prosjektet etter lanseringen?

– Vi skal se på verdikjeden. Hvor forsvinner fisken hen? Hvor lander den? Hvor mye går ut til landene? Vi skal lage en balansemodell der vi skal kartlegge (auditing system) hvor mye svinn det er i verdikjeden. Hvem tjener og taper? Se på flere analyser av produkter som vi ikke ble ferdig med i det forrige prosjektet. Ragnhild skal se på hele handelsveien, sier Kolding.

Hvilke endringer mener dere at prosjektet kan bidra til og er det bestemte policies dere ønsker å påvirke spesielt? Og hvordan tenker dere at slike endringer i policies kan iverksettes?

– Se på de enkelte lands policy på matsikkerhet og der skal vi prøve å påvirke det. Alle land har food security policies og strategier og der skal vi se på hvordan å få flettet inn småfisk i det, avslutter Jeppe Kolding.

MER OM SMÅFISKFORSKNING