KI-midler til tre nye redesignprosjekter
UiB tildeler totalt 2 millioner kroner til tre nye prosjekter som ønsker å innlemme fagrettet kunnskap om digitale teknologier og kunstig intelligens i sine studieløp. Tre pilotprosjekter i rettsvitenskap, biomedisin og geovitenskap vil motta midler som gjør det mulig å integrere digital kompetanse i studieprogrammene.
Hovedinnhold
Midlene skal gå til redesign av utdanningene, altså omstrukturering og oppdatering av studieløpene for å innlemme digital kunnskap og forståelse.
Redesign-prosjektene og midlene har en klar sammenheng med UiB sine strategiske mål om at universitetet skal utdanne kandidater som kan forme morgendagens samfunn, arbeids- og næringsliv med perspektiver fra ulike fagområder. UiB skal blant annet tilby alle studentene opplæring i digital forståelse, kunnskap og kompetanse.
Les mer om den strategiske satsingen her: UiB utvider fremtidsrettet faglig løft
– Digitalisering har ført til store endringer i måten mange fagdisipliner løser oppgavene sine på. Spesielt har utviklingen av kunstig intelligens frembragt mange nye forskningsmetoder og temaer. Derfor er viktig for oss at studentene som tar sin utdanning ved UiB er så rustet som mulig for å møte denne utviklingen når de skal ut i yrkeslivet, uansett hvilken bransje de skal ut i, sier Pinar Heggernes som er prorektor for utdanning og digitalisering ved Universitetet i Bergen.
Studieløpene som mottar midler til redesign i denne omgangen er master i rettsvitenskap (1 180 000 kroner), bachelor og master i geovitenskap (630 000 kroner) og master i biomedisin (190 000 kroner).
Her kan du lese om tre andre redesign-prosjekter innen fysikk, medisin og kjemi som har fått midler: UiB med støtte til pilotprosjekter
Stort potensiale i ny teknologi
Ved Det juridiske fakultet har de sett at digitale verktøy allerede er i bruk ved de fleste arbeidsplasser for jurister, og at sektoren følger nøye med på potensialet som den nye teknologien kan gi.
– Med denne utviklingen følger en forventning fra arbeidsgivernes side om at nyutdannede jurister kan bruke slike verktøy på en hensiktsmessig og faglig forsvarlig måte, sier professor Jan-Ove Færstad, som sammen med førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka har ansvar for deler av pilotprosjektet ved Master for rettsvitenskap.
Det er særlig ferdigheter som evne til problemløsing, forståelse av hvordan digitale verktøy fungerer og brukes i juss, samt evne til å reflektere over etiske, metodiske og rettssikkerhetsmessige spørsmål knyttet til bruk av digitale verktøy som nå skal inn i studieløpet for nye jurister.
– Vi ser at bruk av digitale verktøy leder til utfordringer av rettslig karakter på en rekke samfunnsområder. Dette kan gjelde alt fra personvernrettslige og opphavsrettslige spørsmål, til spørsmål knyttet til rettssikkerhet og andre rettsstatlige implikasjoner. For å kunne forstå denne type utfordringer, og for å kunne møte dem på riktig måte, er det helt avgjørende at fremtidens jurister tilegner seg digital kompetanse gjennom studiene, forteller Færstad.
Les mer om redesign-prosjektet ved Det juridiske fakultet her: Jusstudentene får KI-opprustning
Fokusskifte fra petroleum til grønn omstilling
Ved Institutt for geovitenskap skal redesign-prosjektet inkludere moduler i det digitale verktøyet Geographical Intelligence (GeoAI) både i studieløpene på bachelor- og masternivå. Dette betyr at studentene skal lære å studere landformer, analysere data fra for eksempel satellitter og droner, samt forstå og forutse miljøfarer gjennom bruk av digitale verktøy.
– Geovitenskapsdisiplinen skifter fokus fra tradisjonelle områder som petroleum til bredere utfordringer som klimaendringer, fornybar energi og den grønne omstillingen. Dette nødvendiggjør oppdatering av læreplaner for å forberede studentene på nye globale problemer som kryosfæreendringer (isen på jordoverflaten), landskapsforringelse og geofarer. Moderne geovitere trenger ferdigheter i geomatikk, programmering, geofysikk, modellering og maskinlæring, står det i søknaden fra Institutt for geovitenskap.
Integrasjonen av GeoAI i studieløpene har som mål å demonstrere hvordan avanserte teknologier kan utfylle tradisjonelle metoder, og gi praktisk AI-erfaring til alle studenter, uavhengig av eksisterende programmeringskunnskaper.
Avgjørende kompetanse for biomedisinsk forskning
Ved Institutt for biomedisin har de sett et økende behov for kompetanse i programmering blant sine studenter. Redesign-midlene skal gå til å innføre programmering, effektiv dataanalyse, samt bruk av digitale verktøy til bruk i forskning og akademisk skriving som del av masterprogrammet i biomedisin.
– Digital kompetanse er avgjørende og spesielt viktig for studenter som vurderer en fremtid innen forskning, siden avansert statistisk behandling krever digitale ferdigheter. Disse ferdighetene vil ikke bare gjøre studentene mer konkurransedyktige på arbeidsmarkedet, men også bedre rustet til å bidra til fremtidig forskning og utvikling innen biomedisin, sier seniorkonsulent Toma Janusonyte Christako ved Institutt for biomedisin.