5 kjappe om D-vitamin
Over 10 millioner egg har den siste tiden blitt tilbakekalt fra norske butikker etter en produksjonsfeil som førte til for høye verdier av D-vitamin i hønsefôret. Les hva professor i klinisk ernæring ved UiB, Jutta Dierkes, kan fortelle om inntak av D-vitamin.

Hovedinnhold
– Hva skjer i kroppen dersom man får i seg for mye D-vitamin?
– Vitamin D er en fettløslig vitamin som lagres i kroppen, derfor kan man få for mye. Vi kan få vitamin D fra sollys om sommeren, og dannelse i huden er regulert slik det ikke kan bli for mye. Men opptak fra kosten er ikke regulert, og kan derfor være for høyt. Det påvirker kalsiumnivå i blodet. Forhøyet kalsiumkonsentrasjon i blod kan medføre kalkavlagring i blodårene, spesielt i nyrene som gir nyresvikt. Andre symptomer er kvalme, oppkast, tørst, leddsmerter, polyuri (hyppig vannlating), og svakhet i musklene. Det kan også medføre nyrestein. Dersom symptomene er tidlig oppdaget og vitamin D tilførsel stoppes, er disse symptomene reversible.
– Hvilke symptomer må man være obs på hvis man mistenker D-vitamin forgiftning?
– Vitamin D-forgiftning oppstår kun etter høyt inntak via kosten eller kosttilskudd. Dersom man opplever oppkast, hyppig vannlating, muskel og leddsmerter kan det være tegn på for høyt vitamin D-inntak.
– Hvordan behandles D-vitamin forgiftning?
– Først bør vitamin D inntak stoppes. Man bør også være forsiktig med høyt kalsiuminntak (siden vitamin D fremmer opptak fra kalsium fra tarmen). Høyt kalsium får vi hovedsakelig fra melk og meieriprodukter. Annen behandling ved alvorlige tilfeller er intravenøs væske og medikamentell behandling med kortikosteroider og bisfosfonater.
– Er det noen spesielle grupper som bør være ekstra forsiktige i forhold til inntak av D-vitamin? (Eventuelt som bør øke inntaket?)
– Generelt er vitamin D-inntak fra kosten i Norge relativt lavt, og mange nordmenn har lavt vitamin D-nivå i kroppen. Dersom man tar tran eller kosttilskudd om vinteren, opprettholdes vitamin D-nivå i kroppen også om vinteren der vi ikke danner vitamin D i huden. Det er noen grupper som er utsatt for økt risiko for vitamin D-mangel. For eksempel er det mange kvinner etter overgangsalderen som tar kalsium og vitamin D-tilskudd, grunnet økt risiko eller påvist osteoporose. Spedbarn skal også ta vitamin D-dråper i første leveår, fordi de ikke danner nok vitamin D i huden. Pasienter som går på dialyse får ofte vitamin D siden nyrene spiller en viktig rolle for forbrenning.
– En del matvarer er tilsatt ekstra D-vitamin. Hva tenker du omkring det?
– Naturlige kilder til vitamin D fra kosten er feit fisk (sild, makrell, laks) og egg. Noen matvarer har tilsett vitamin D, som smør, margarin og ekstra lett melk. Nivået av tilsatt vitamin D er i Norge relativt lavt og kan ikke medføre forgiftning, men kan hjelpe til å tilføre nok vitamin D og opprettholde vitamin D-nivå i kroppen.