Nå skal du kjennes igjen på kroppslukt og oppførsel

– Etter 11.september ble en rekke sikkerhetsteknologier innført uten noen videre offentlig og politisk debatt, sier førsteamanuensis Kjetil Rommetveit ved Senter for vitenskapsteori (SVT) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Prosjektet Technolife ble støttet av EUs syvende rammeprogram for forskning (FP7). Rommetveit har hatt ansvar for dette sammen med professor Roger Strand. Nylig presenterte han resultater fra Technolife på seminaret "Narratives and imaginaries" i regi av SVT. 

– Formålet var å finne nye måter å diskutere de etiske, samfunnsmessige og juridiske problemene knyttet til nye teknologier, sier Rommetveit.

Kjenner deg igjen på lukt

En del av prosjektet gikk ut på å studere holdninger til biometrisk teknologi.  Biometri, også kjent som evnen til å kjenne igjen og identifisere personer ut fra kroppslige kjennetegn, er blitt stadig mer aktuelt.  Siden 2006 har biometriske pass vært obligatorisk i Europa. Det vil si at passet inneholder en elektronisk brikke hvor det er lagret et digitalt ansiktsfoto og personopplysninger. Nyere pass inneholder også fingeravtrykk. 

Technolife har brukt case-studier for å få svar på hvilke etiske og politiske holdninger som fins til den nye biometriske utviklingen.

– I dag brukes fingeravtrykk, og til en viss grad iris-skanning stemme- og ansiktsgjenkjenning. Det er også et driv mot å inkludere flere biometriske data. I fremtiden vil det også bli aktuelt med bruk av DNA, gange og kroppslukt, og forskere jobber med identifisering av mistenkelig oppførsel i offentlige rom, sier Rommetveit.

Det er allerede gjort forsøk med biometriske tuneller ved inngangen til fly. Målet er å kunne avdekke mistenkelig adferd på vei inn i flyet.

• Se videoen Technolife sin video om biometri her. 

Bekymret for økt ulikhet

Technolife har gjennomført en case-studie for å undersøke holdningene til biometrisk teknologi i Europa. Undersøkelsene er utført i perioden 2009-2011, og dermed før Snowden-avsløringene.

– Hvem har dere snakket med?

–  De fleste som deltok ble rekruttert enten på store teknologimesser eller på internett-sider hvor man er opptatt av ny teknologi Forsøk på å rekruttere deltakere fra en rekke muslimske og arabiske miljøer i ulike europeiske land ført ikke til noen respons i det hele tatt, sier Rommetveit.

– Skjønner folk hva som skjer i vår overvåknings-verden?

–  Vår forskning viser at folk er i stand til å forstå mange av de viktige momentene ved sikkerhets- og overvåkningsteknologi, men de blir selvsagt ikke tatt med i beslutningsdyktige organer. 

Det er hva teknologien gjør med samfunnet som bekymrer mest, ikke selve teknologien. 

– En del av denne identifikasjonsteknologien ble innført i kontekst av frykt, det er ikke det beste utgangspunktet, påpeker han.

Alle - en potensiell trussel 

Respondentene peker blant annet på at økt innflytelse for store korporasjoner og mer makt til statene. I et slikt system er alle individene frie, men tendensen er også mot å se hele befolkninger, og kanskje særlig kritiske offentligheter, som potensielle trusler. 

– Flere stiller spørsmål om en kan stole på myndighetene. Noen mener at privatlivet er truet når identifikasjonen går for langt, og ønsker seg en mulighet til å koble av og på identifisering i forskjellige situasjoner, sier Rommetveit.

– Noen sier de får assosiasjoner til andre verdenskrig der målet var å finne jødene, og lurer på hvilke grupper identifiseringen nå skal ramme, sier Rommetveit.

Rommetveit forteller at studien også fikk kontakt med personer som mener problemstillingen er ukomplisert.

– Noen mener rett og slett at denne type teknologi er kommet for å bli, og vil gjøre samfunnet mer gjennomsiktig og sikkert. De mener myndighetene bruker denne teknologien på en klok måte og at identifisering er helt nødvendige grep for å opprettholde sikkerheten, sier han.

– Potensielt misbruk enormt

Rommetveit er som forsker svært skeptisk til utviklingen av såkalt annengenerasjons-biometri. Det kan være gjenkjenning på gange, adferd, lukt eller DNA.  

Rommetveit mener en bredere offentlig debatt bør informere regulering av biometrien, særlig for å unngå at det innføres etniske inndelinger.

– Risikoen for misbruk er stor, også med tanke på bedrifter som kan lage sine egne databaser og hvem som koder og kontrollerer denne type informasjon. De som har tilgang på disse systemene er som oftest ikke menneskerettighetsaktivister, påpeker han.

– Jeg er særlig bekymret for forsøk på identifikasjon av mistenkelig oppførsel i offentlig rom, og for bruk av karaktertrekk som også har rasemessige konnotasjoner, som hudfarge, høyde eller øyenfarge.

Men ikke all biometri handler om sikkerhet. Rommetveit påpeker at Facebook er en av de største biometriske systemene vi har i dag, og at de aller fleste ikke stiller seg videre kritisk til dette.

– De som er opptatt av personvern blir gjerne sett på som hysteriske, men det er grunn til å være kritisk til om den informasjonen som samles inn om oss er riktig og viktig, sier han.

– Tror du folk flest er klar for å bli identifisert på stadig flere måter?

– Jeg tror utviklingen her går litt fortere enn mange får med seg. Den største trøsten er kanskje at den tekniske og organisatoriske kompleksiteten er større enn man i utgangspunktet forestiller seg, og dermed er det mange av disse tingene som ikke virker helt som forespeilt, sier Rommetveit.

• Les også om Epinet-forskningen ved SVT.