Vil forklare den moderne verdens fremvekst
I et nytt og storstilt historieprosjekt ønsker professor Terje Tvedt å forklare hvorfor den industrielle revolusjon oppsto i Europa og ikke i Asia. Tvedt er nå i finalerunden til ERC Advanced Grant.
Hovedinnhold
– Hvordan man fortolker den industrielle revolusjon har en helt grunnleggende betydning for hvordan man forstår dagens verden, sier professor Terje Tvedt på Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen (UIB).
I en årrekke har professor Tvedt reist verden rundt for å forske på vannets betydning for samfunnsdannelse. Forskningen har resultert i flere kritikerroste bøker og prisbelønte TV-dokumentarer. Bøkene er oversatt til flere språk, filmene vist i rundt 150 land. Et av verdens største streamingselskaper forhandler om visningsrettigheter til dem.
Nå satser Tvedt på å gjennomføre et forskningsprosjekt som han har forberedt seg på i flere tiår.
– Det er snakk om et omfattende prosjekt som skal søke å gi et nytt svar på et av de aller mest studerte spørsmålene i historien: Hvorfor oppsto den industrielle revolusjon i Storbritannia på slutten av 1700-tallet og ikke i India, Kina eller Det osmanske riket, sier Tvedt.
ERC Advanced Grant tildeles forskere som er ledende på sitt felt og kan vise til fremragende resultater i løpet av de siste 10 årene.
To konkurrerende forklaringer
Tvedt peker på at det finnes to dominerende skoleretninger som har forsøkt å forklare den moderne verdens fremvekst. Den ene hevder at Storbritannia og Vesten kunne lykkes fordi Europa hadde helt spesielle politisk-kulturelle egenskaper. I så fall blir Vestens senere makt og dominans i verden legitim.
En annen dominerende skoleretning hevder at Vesten kunne lykkes på grunn av slavehandel, imperialisme, utbytting og lignende. Da er Vestens senere makt og innflytelse illegitim.
– Mitt prosjekt tester ut en forklaring som tar opp i seg deler av begge disse tolkningene, men innenfor et bredere og mindre reduksjonistisk perspektiv. Det bryter ut av en tradisjon som stort sett bare har vært opptatt av sosiale variabler, og analyserer hele prosessen i et mye lengre tidsperspektiv enn hva som er vanlig. Dessuten trekker det inn geografiske faktorer som må med for å forstå hvordan ulike forutsetninger skapte ulike sosiale dynamikker, sier Tvedt og fortsetter:
– Prosjektet vil også ha betydning for synet på religionens betydning for utviklingsprosesser, for oppfatninger av Vesten, Midtøsten og Asias stilling i dag og muligheter for fremtiden.
Inntar en kritisk holdning
I prosjektet skal Tvedt sammenligne ni land og regioner i perioden mellom 1500 og 1820, gjennom en rigid empirisk analyse av to faktorer; utvikling av transport og industriell teknologi.
– Samtidig må prosjektet også forholde seg direkte og uavhengig i forhold til den enorme litteraturen på feltet, fra Karl Marx til Francis Fukuyama, sier Tvedt.
Ifølge Tvedt er planen å få flere doktorgrader om tematikken og han vil selv publisere en bok som skal gi en overordnet, original fortelling om den moderne verdens fremvekst.
– I tillegg ser jeg for meg at det kan bli laget dokumentarfilmer for et bredere publikum. Temaet egner seg fenomenalt for det, sier Terje Tvedt.