Frie studiepoeng for antropologistudenter - våren 2024

Fra emnebeskrivelsen:

Det etnografiske feltarbeidet, vidt definert som eit systematisk studie av menneske si åtferd i kulturell kontekst, er ein sentral del av korleis sosialantropologar produserer og formidlar kunnskap. Samstundes er det ein vitskapleg metode med stadig større fagleg relevans også utanfor akademia. I emnet lærer vi om eigenarten i metoden og dei sentrale metodiske komponentane av feltarbeid. Vi går også inn i det epistemologiske grunnlaget for etnografien og døme på teoretiske, etiske, og politiske vurderingar som kjenneteiknar god kvalitativ forsking. Emnet kombinerer slike fundamentale filosofiske og konseptuelle vurderingar med ei praktisk tilnærming til feltarbeid. Slik lærer studentar konkrete måtar å planlegge, utvikle, og gjennomføre etnografisk basert forsking ved hjelp av ulike metodologiske tilnærmingar, løyse forskingsetiske problem, og analysere komplekse kvalitative data. At emnet har fokus på teoretisk kunnskap så vel som overførbare praktiske ferdigheiter gjer SANT275 like godt tilrettelagt for studentar som vurderer ein master i sosialantropologi eller andre samfunnsvitskapar som dei som vil utvikle kvalitative ferdigheiter med nytteverdi i andre fagfelt og arbeidsliv.

Fra emnebeskrivelsen:

Cultural heritage sheds light on contested issues in today's world. The UNESCO World Heritage sites, such as Bryggen in Bergen, Machu Picchu in Peru and the Great Wall of China, share a significant importance for national and regional identity and memory. The continual growth in the number of official heritage sites and the widening definition of cultural heritage are testaments to their political, social, and economic importance. Cultural heritage objects and sites are exceptional in terms of governance since they are managed regionally, nationally, and internationally. In its manifold forms, cultural heritage intersects with conflicting priorities and spheres and is, therefore, a fruitful starting point to analyse contemporary processes of contestation.

Through this course, we will, for instance, discuss heritage's role in global diplomacy and war. Further, we will discuss how cultural heritage definitions create conflicts between indigenous uses of heritage and Western-centric understandings of heritage and the consequence of tourism and commercialisation of heritage sites. At a more everyday level, we will look at the materiality of heritage in local negotiations and bureaucracy. We will also touch on the inherent material qualities of heritage in terms of sacrality and religious spaces.

Theoretically and analytically, the course will discuss anthropological contributions and perspectives within the interdisciplinary field of Critical Heritage Studies. It will have a particular focus on heritagization as a continuous and heterogeneous process. The course will look at current debates by contrasting the deconstruction of heritage as an abstract discourse on the one hand and the status of concrete materiality and the agency of things, objects, and heritage sites on the other.\