UiB resertifisert som Miljøfyrtårn
Alle fakulteter og enheter er nå resertifisert, og Universitetet i Bergen er med det Miljøfyrtårn for tre nye år.
Hovedinnhold
Universitetet i Bergen ble først sertifisert som Miljøfyrtårn i 2016. Alle Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter skal resertifiseres hvert tredje år, og ved UiB har dette arbeidet pågått siden månedsskiftet september/oktober.
Rett før jul var fellesadministrasjonen først ut med resertifisering og i vårsemesteret har det pågått arbeid på alle UiBs syv fakulteter, Universitetsbiblioteket og Universitetsmuseet. Rett før påske var arbeidet i mål og hele UiB er med det resertifisert for den neste treårsperioden.
Store og små tiltak
Seniorrådgiver Ove Botnevik har vært koordinator for Miljøfyrtårn-sertifiseringen ved UiB. En arbeidsgruppe fra fellesadministrasjonen og lokale arbeidsgrupper på de ulike enhetene har gjennomgått store og små miljøtiltak, samt hvilke tiltak man planlegger i tiden som kommer.
Mange av kriteriene for resertifiseringen er like på alle bygg og enheter, men noen skiller seg ifølge Botnevik ut med egne krav. Da dreier det seg særskilt om laboratorier, verksteder, grønne arealer og bibliotek.
- I tillegg til rapportering på tiltak har vi hatt fokus på hva hver enkelt enhet kan gjøre for å forbedre sitt klimafotavtrykk. Dette er viktige spørsmål å arbeide videre med i perioden frem mot neste resertifisering om tre år, sier Botnevik.
I tillegg til selve resertifiseringen hvert tredje år, opplyser han at man vil ha årlige oppfølgingsmøter mellom sertifisør og virksomheten.
Stor variasjon
Steinar Forshei har vært sertifisør for Miljøfyrtårn gjennom prosessen. Han synes det har vært interessant å jobbe med resertifiseringen av UiB. Av de rundt 9500 små og store virksomhetene som i dag er sertifisert som Miljøfyrtårn, sier han at UiB skiller seg ut blant de «beste i klassen».
- Det er stor variasjon i aktivitetene, og det har vært interessant å se hvordan de ulike fakultetene og enhetene innretter seg og jobber i retning av miljø og bærekraft, sier han.
På sine runder på UiB har Forshei merket seg flere positive tiltak.
- Vi ser jo først og fremst på kriteriene for å bli resertifisert, og vurderer disse opp mot det enhetene rapporterer på. Så har vi hatt oppfølgingssamtaler på hvert fakultet og enhet. Det er tydelig at det legges ned et stort arbeid på mange plan, sier han.
Prioriterer arbeid med bærekraft
- Som et breddeuniversitet ligger vårt viktigste bidrag til den grønne omstillingen i vår utdanning og forskning, sier fungerende universitetsdirektør Tore Tungodden.
- Men UiB har også jobbet systematisk i mange år med å å kutte utslipp innen både energi, byggeprosjekter, innkjøp og reiser, for å nevne noe, sier han, og legger til:
- Vi følger også utviklingen systematisk gjennom våre klimaregnskap, hvor vi siden 2018 har målt både direkte og indirekte utslipp knyttet til universitetet. Dette er et viktig verktøy for å nå målene. Det er fortsatt en lang vei å gå - og helt avgjørende å ha både ansatte og studenter med på laget.
Miljøfyrtårn
I 2016 ble Universitetet i Bergen det første av de større universitetene i Norge som ble sertifisert som Miljøfyrtårn. Ordningen er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar.
For å bli sertifisert/resertifisert som Miljøfyrtårn, må en bedrift eller institusjon oppfylle en rekke krav innen eksempelvis avfall, innkjøp, arbeidsmiljø, transport og energi.
Eksempler på krav for å bli Miljøfyrtårn:
- Virksomheten skal ha oversikt over hvilke av sine aktiviteter, varer og tjenester som kan påvirke klima, miljø og arbeidsmiljø, og vurdere hvilke av disse som er vesentlige.
- Virksomheten skal ha satt seg mål for å forbedre sine vesentlige påvirkninger på klima, miljø og arbeidsmiljø. Virksomheten skal ha tiltak for å nå hvert av målene. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist.
- Ledelsen skal årlig vurdere virksomhetens arbeid for å nå målene innen klima, miljø og arbeidsmiljø.
