Hjem
Institutt for biomedisin

Sirkulasjonsforskning med potensiale

Ny kunnskap om væsken i kroppens mikromiljø gir diagnostiske muligheter.

Hovedinnhold

Langvarig sirkulasjonsforskning har gitt verdifull kunnskap om væske i vevets mikromiljø, med mulighet til å forstå kompliserte mekanismer i kroppen og til å diagnostisere kreft.

Professor Helge Wiig ved Institutt for biomedisin er fysiolog, og leder for instituttets Gruppe for hjerte- og sirkulasjonsforskning. Wiig har hele sin karriere hatt fokus på vevets mikromiljø og da med spesiell vekt på væsken som er en viktig del av dette miljøet.

I de siste årene har gruppen han leder vært særlig opptatt av den interstitielle væsken, dvs væsken som “bader” cellene og strukturelementer i bindevevet. Denne væsken er i mange viktige organer ikke direkte tilgjengelig, og de har arbeidet med å etablere metoder for isolering av slik væske. Et vev der isolering er av særlig betydning er tumorvev, og gruppen viste for noen år siden at de kunne isolere interstitiell væske fra tumor ved å eksponere vevet for økt G-kraft  (se artikkel i American Journal of Physiology).

Dette arbeidet ga opphav til en rekke studier av faktorer av betydning for væskeutveksling og av lokal utskillelse av signalstoffer i andre organer der tilgangen til denne væsken er vanskelig, for eksempel beinmarg hos mennesker  (se artikkel i Clinical Cancer Research)

Wiig og medarbeidere har nå “translatert” metoden til bruk i humane solide svulster og har vist at de kan få tilgang på væske som er representativ interstitiell væske i ovariekreft, og arbeider med å bruke denne til å studere sekresjon av tumorspesifikke proteiner som kan brukes i diagnostikk og som f eks markører for sykdom.

Et annet interesseområde for gruppen er effekten av bindevevets strukturelementer  på fordeling av ekstracellulære proteiner i den interstitielle væsken. Wiig og hans kolleger har arbeidet med å kvantitere denne effekten å separere den rent steriske effekten fra ladningseffekten, og å relatere dette til hydrering  (se artikkel i Journal of Physiology).

Dette fenomenet er av betydning for regulering av væskevolumet i kroppen, og har fått aktualisert betydning etter at det nylig er vist at bindevevet i hud er viktig for volum- og blodtrykksregulering.

Gruppen har også i noen år vært interessert i rollen av lymfekar i regulering av væskevolum, og har gjennom internasjonalt samarbeid fått tilgang til genetisk manipulerte mus slik at disse effektene kan kvantiteres (se artikkel i Journal of Physiology),

I tillegg har gruppen brukt lymfe for å studere lokal produksjon av signalstoffer i milten og dessuten vist at cellene som passerer gjennom interstitiet i milten blir ”preget” av denne passasjen (se artikkel i Journal of Immunology).

Ved utvikling av nye metoder har de kunnet stille nye spørsmål og vist at det løse bindevevet er kvantitativt viktig i volumregulering og produksjon av signalstoffer.