Beste stand under Forskningsdagene

Det er nok en kjensgjerning at Norge satser lite på forskning. Men i to hele uker i perioden 16.-28. september er fokuset fullt og helt på forskning landet rundt. Da arrangeres nemlig Forskningsdagene. Om seg selv sier de: «Målsetningen er blant annet å skape begeistring og forståelse for forskning, samt formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv».

31 stands ble rigget opp på Festplassen med tema som hadde spennvidde fra lakselus til verdensrommet, og som selvsagt også inkluderte været, bergensernes favoritt når det gjelder samtaleemne. Institutt for biomedisin var representert på hele tre bidrag.

Nano-lab tok for seg celle-til-celle kommunikasjon i kroppen som skjer via nanorør. Transport som skjer via disse nanorørene er med på å styre hormoner og vekstfaktorer og frakter også genetisk materiale og organeller. Nanorør kan dermed være en kommunikasjonsvei som utnyttes av bakterier, virus og parasitter til å invadere verten.

CCBIO gav de oppmøtte anledning til å være kreftforskere for en dag og viste ulike typer kreftvev og celler i mikroskop samtidig som de forklarte hva som gjør kreftsvulster unike og dermed vanskelig å behandle. Kjernen i deres forskning er å finne biomarkører som kan brukes til å utvikle mest mulig tilpasset behandling til den enkelte pasient.

Henriette Ertsås stilte opp i samarbeid med Kreftforeningen med stand med tittelen «Kontroll, kø, kaos livet i cellen. Barna var ivrig med der de tok på seg jobb som cellearbeider og overtalte cellen til å gjøre de merkeligste ting. Hensikten var å formidle hvordan en celle utvikler seg til en kreftcelle. Henriette Ertsås er PhD stipendiat i gruppen Cellnet, en gruppe som også er tungt inne i CCBIO. Hun forsker på kommunikasjon i celler og cellesignaloverføring, og er i tillegg en ivrig og dyktig formidler av forskning i populærvitenskapelig form. Bidraget under Forskningsdagene ble tatt så godt imot at det ble premiert med pris for beste stand!