Energidirektør Kristin Guldbrandsen Frøysa på besøk i Brussel

Utover å være et av UiBs tre satsningsområder, er energiomstillingen også en sentral prioritet på europeisk nivå. UiBs Energidirektør Kristin Guldbrandsen Frøysa besøkte Brussel 18. og 19. oktober i forbindelse med et møte med det nyvalgte hovedstyret i EERA (EERA ExCo), og i anledning publiseringen av EERA's whitepaper "Clean Energy Transition". Vi tok en prat med henne om hennes stilling i EERAs hovedstyre, UiBs rolle i energiomstillingen og våre prioriteringer på europeisk nivå.

The European Energy Research Alliance (EERA)

Guldbrandsen Frøysa ble valgt inn som medlem av det nye hovedstyret under den ellevte generalforsamlingen til EERA i mai 2021, og vil representere Universitetet i Bergen i perioden 2021-2024. Hovedstyret fungerer som en av to beslutningstakende organ i EERA sammen med generalsekretær Adel El Gammal. Sammen med El Gammal bestemmer hovedstyret EERAs strategiske retning mot karbonnøytralitet.

Phillippe Close, Brussels ordfører, taler på EERA-konferansen "The Clean Energy Transition: From Vision to Reality" 20. oktober 2021.

Foto/ill.:

Charlotte Eide

På Besøk i Brussel

Dr. Kristin Guldbrandsen Frøysa besøkte Brussel for et møte med hovedstyret i EERA tirsdag 19. oktober. Guldbrandsen Frøysa sier hun er glad for at UiB har blitt valgt inn til stillingen, og legger til at EERA er en stor prioritet for UiB. Muligheten til å bli representert i dette styret tillater UiB å bringe inn et bredt perspektiv til forskning tilknyttet energiomstillingen med tilnærminger fra både naturvitenskap, juss, samfunnsvitenskap og humaniora. Videre er det viktig for UiB å understreke ressurskartlegging og å bringe inn utdanningsperspektivet for å oppnå best mulig energiforskning i Europa.

Sammen med Sintef, representert av Nils Røkke, får UiB også muligheten til å benytte denne arenaen for å representere norske og nord-europeiske perspektiver og interesser i klimaforskning og energiomstillingen.

UiB og EU

Alle EUs initiativ knyttet til energiomstillingen, teknologiutvikling og digitalisering er svært interessante for UiB, ifølge Guldbrandsen Frøysa. Hun understreker hydrogen og ammoniakk, havvind og EUs taksonomi som spesielt relevante EU-initiativ for universitetet.

I tillegg understreker Guldbrandsen Frøysa verdien i å etterstrebe sosial bærekraft og beskyttelse av jordens biologiske mangfold samtidig som man arbeider for å redusere klimautslippene.

UiBs rolle i energiomstillingen

UiB bidrar med en tverrfaglig tilnærming til forskning på sentrale energiområder slik som hydrogen og ammoniakk, bioenergi, dyp geotermisk energi og vannkraft til internasjonal klimaforskning og til energiomstillingen. I denne sammenhengen trekker Guldbrandsen Frøysa  fram Bergen Offshore Wind Centre (BOW), som samler all havenergiforskning på UiB i ett senter. Dette tilrettelegger for et bredt samarbeid på tvers av fagdisipliner, gjennom for eksempel å trekke tilnærminger fra energirett, EU/EØS-rett og offentlig rett inn i UiBs klima- og energiforskning.

Denne tverrfaglige tilnærmingen reflekteres på alle universitetets nivåer. Den integrerte mastergraden i Energi og den toårige mastergraden i Bærekraft, som til sammen bringer sammen omtrent 70 studenter årlig, er en vitnesbyrd på den økende etterspørselen fra studenter på en tverrfaglig tilnærming til klimaendringene.

Tilrettelegger for informerte samtaler om klima

I tillegg til disse bidragene til energiomstillingen har UiBs forskere et ansvar til å tilrettelegge for informerte diskusjoner på systemnivå gjennom å gjøre deres forskning forståelig for politikere og vanlige folk. I politiske diskusjoner slik som vannkraftutvikling og kraftkabelutbygging, kan fakta separeres fra følelser gjennom forskningsbaserte seminarer og møter for politikere og byråkrater. Alle temaer trenger å bli diskutert for å heve det generelle nivået av forståelse, sier Guldbrandsen Frøysa.