Hva er opphavsrett?

I tillegg til åndsverkloven kapittel 5 visse «nærstående rettigheter», blant annet vern av utøvende kunstnere (artister), vern av fotografiske bilder, vern av lyd- og filmopptak og vern av databaser. I motsetning til det egentlige opphavsrettsvernet etter åndsverkloven kapittel 1 forutsetter disse ingen kreativ innsats. Det er tilstrekkelig at presentasjonen er frembrakt, for eksempel ved at det er tatt et bilde eller gjort et filmopptak. 

Utdypning: 

Etter åvl. § 1 første ledd har «[d]en som skaper et åndsverk … opphavsrett til verket». Med «åndsverk» forstås etter § 1 andre ledd «litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform». 

Som eksempler på åndsverk nevner § 1 andre ledd «skrifter av alle slag», «muntlige foredrag», «sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill», «musikkverk, med eller uten tekst», «filmverk», «fotografiske verk», «malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst», «skulptur av alle slag», «bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket», «billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket», «kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art» og «datamaskinprogrammer».

Listen av eksempler er ikke uttømmende. Et eksempel på dette er datamaskinprogrammer, som ble ansett beskyttet som åndsverk allerede fra slutten av 1960-tallet. Dette vernet ble imidlertid ikke lovfestet før i 1990, da «datamaskinprogrammer» ble lagt til i listen av eksempler på åndsverk i åvl. § 1 andre ledd.

I tillegg til åndsverk verner også åndsverkloven kapittel 5 visse «nærstående rettigheter» eller «naborettigheter». Dette omfatter blant annet vern av utøvende kunstnere (artister), vern av fotografiske bilder, vern av lyd- og filmopptak og vern av databaser. Man kan derfor snakke om opphavsrett i egentlig forstand og opphavsrett i vid forstand. 

I undervisningssammenheng er det primært aktuelt å anvende litterære verk, i form av skriftlige fremstillinger og muntlige foredrag. Dette vil primært skje i form av muntlige fremføringer fra underviser på forelesning og i andre audiovisuelle produksjoner, men også i form av skriftlige fremstillinger i for eksempel billedpresentasjoner, artikler og andre tekster.

I tillegg vil det være aktuelt å benytte fotografier, kunstverk, andre bilder og tegninger og lyd og video. Dette kan være materiale som underviser selv eller universitetet har produsert, men det mest praktiske vil nok likevel være materiale som andre har frembrakt. Fotografier er vernet som åndsverk dersom de er resultatet av en original og individuelt preget innsats fra fotografen. Fotografier som ikke har slik originalitet, er imidlertid vernet som fotografiske bilder etter åvl. § 43 a. I tillegg vil selve motivet kunne være opphavsrettsbeskyttet. Fotografiet består for eksempel i en avbildning av et opphavsrettslig vernet kunstverk eller bygg.

Lyd- og filmopptak er vernet som åndsverk i den grad innholdet er originalt. Lydopptaket består for eksempel i opplesing av en opphavsrettslig vernet tekst eller filmopptaket består i en original regiinnsats. I tillegg er selve opptaket vernet etter åvl. § 45.

Videre er datamaskinprogrammer vernet som åndsverk etter åvl. § 1 nr. 12. Datamaskinprogrammer er i mange tilfeller en nødvendig forutsetning for de programmeringsløsninger som ligger til grunn for digital undervisning. For UiBs bruk av slike programmer reiser dette blant annet spørsmål knyttet til innholdet av kontrakter for utvikling av programvare og bruk av åpen programvare. Da dette er problemstillinger som faller utenfor dette arbeidet, vil de ikke bli behandlet i det følgende. Datamaskinprogrammer kan imidlertid også utnyttes mer direkte i undervisningen, typisk i undervisning om informasjonsteknologi, men da i noe mer begrenset grad. I noen grad vil det også være aktuelt å anvende arkitekttegninger, kart og tekniske tegninger mv. i undervisningssammenheng. Disse er vernet etter åvl. § 1 nr. 9 og 11.

For at en frembringelse skal være beskyttet som et «åndsverk» etter åvl. § 1 må denne være «resultatet av original og individuelt preget åndsvirksomhet fra opphavsmannens side». Dette kan sammenfattes i et krav om at frembringelsen må ha verkshøyde eller at frembringelsen må være original.

Språklig sett ligger det i kravet til originalitet at det er frembrakt noe nytt – noe ingen andre har frembrakt tidligere. Opphavsretten verner imidlertid den enkelte opphavsmanns individuelt pregede åndsvirksomhet, uavhengig av om andre tidligere har frembrakt et tilsvarende verk. Dette innebærer at opphavsmannen får opphavsrett til sin subjektive frembringelse, forutsatt at han ikke har hatt kunnskap om et tidligere lignende verk. Originalitetskravet er derfor et krav til subjektiv originalitet, ikke et krav til objektiv nyhet. Det vern opphavsretten gir er derfor et vern mot etterligninger, ikke et prioritetsvern, noe som også gjenspeiles i det engelske begrepet copyright. 

Kravet til originalitet innebærer heller ikke et krav til at frembringelsen har en form for estetisk kvalitet eller lignende. En enkel strektegning er for eksempel et like godt åndsverk som Munchs «Skrik». 

Samtidig innebærer kravet til verkshøyde noe mer enn en arbeidsinnsats av en viss størrelse. Dette innebærer at en liste som er organisert alfabetisk eller kronologisk, for eksempel en telefonkatalog eller en liste over fotballkamper, ikke vil ha opphavsrettsvern, selv om det ligger en del arbeid bak utarbeidelsen. Denne typen sammenstillinger av opplysninger kan imidlertid være beskyttet som databaser etter åvl. § 43.

Kravet til originalitet innebærer samtidig at det ikke stilles krav til at frembringelsen må være av en viss størrelse. Også små frembringelser, for eksempel korte dikt, kan ha verkshøyde. Små frembringelser, for eksempel enkelte setninger, gir imidlertid mindre spillerom for kreativ utfoldelse, noe som gjør det vanskeligere å gi dem tilstrekkelig originalitet.

Dette innebærer at kravet til verkshøyde i praksis vil være oppfylt for de fleste faglitterære bøker og artikler. Selv om det underliggende stoffet ikke er nytt vil forfatteren som regel ha vist så stor variasjon gjennom valg av ord og setninger i utformingen av et faglitterært verk at originalitetskravet er oppfylt. Unntak kan imidlertid tenkes for materiale som i hovedsak gjengir matematiske formler og lignende ubeskyttet underlagsmateriale, og hvor ordene som følger formlene er en nødvendig konsekvens av måten slike forskingsresultater presenteres på. 

Kunstverk og tegninger vil på sin side ha verkshøyde der disse er noe mer enn tilfeldige skriblerier. Fotografier vil ha verkshøyde i den grad fotografiet er resultatet av bestemte valg, som valg av utsnitt, brennvidde, eksponering, plassering av kameraet etc. eller etterarbeid i form av fremkalling, digital etterbehandling og lignende. Dette vil være tilfellet for de fleste bilder tatt av profesjonelle og semi-profesjonelle fotografer. Lyd- og filmopptak har verkshøyde i den grad man tar opp en opphavsrettslig vernet prestasjon, for eksempel fremføring av et musikkverk eller en forelesning. I tillegg vil en original regiinnsats kunne begrunne opphavsrettsvern.

Beskyttelsen av et opphavsrettslig vernet verk er ikke begrenset til den opprinnelige formen opphavsmannen har gitt det, men omfatter også verket i alle andre skikkelser hvor de individuelle trekk beskyttelsen er knyttet til, går igjen på en slik måte at verket kan sies på bevare sin identitet. Dette innebærer at bearbeidelser som oversettelser av litterære verk, filmatisering av en roman og omskriving av et forelesningsmanuskript krever den opprinnelige opphavsmannens samtykke, jf. åvl. § 3.

Opphavsretten verner imidlertid bare den konkrete utformingen opphavsmannen har gitt verket. Dette kommer til uttrykk i åvl. § 4 første ledd første punktum, som sier at opphavsmannen ikke kan motsette seg at andre benytter verket på en slik måte at «nye og selvstendige verk» oppstår. Ideer, faktiske opplysninger og matematiske formler som kommer til uttrykk i et verk kan derfor fritt benyttes av andre. For faglitterære fremstillinger innebærer dette at alle kan skrive en bok i kontraktsrett eller en bok om pomorhandelen, selv om andre har skrevet tilsvarende bøker tidligere. Det er først nå man gjengir opphavsrettslig beskyttede deler av et faglitterært verk, enten i form av tekst eller i form av verkets opplegg og struktur, at det kan foreligge et opphavsrettsinngrep.