Dette forsker vi på

Kontaktperson: Cathrine Ebbing

Fertilitet, svangerskap og fødsel er unike og svært sentrale kvinnehelsefelt. I vår tid er fallende fertilitet fremhevet som et samfunnsproblem. Svangerskap og fødsel er en stor belastning og en viktig "stresstest" for kvinnens helse.

På verdensbasis er komplikasjoner i svangerskapet, fødselsskader og infeksjoner nemlig tilstander som påfører kvinner langsiktige helseutfordringer.

Forskningsgruppen for svangerskap, fosterutvikling og fødsel ved Klinisk institutt 2 og Haukeland Universitetssjukehus har som mål å finne ny kunnskap om kvinnehelse i livsløpsperspektiv. Dette gjør de gjennom studier av fertilitet, svangerskap, fosterliv og fødsel, alle tilstander som angår kvinners liv i særlig grad.

Forskningen belyser hvordan forhold før og ved befruktningen, i svangerskapet og i perioden rundt fødselen kan ha konsekvenser for kvinnens helse og neste generasjon. Noen av problemstillingene som bli belyst er livsførsel og forhold rundt konsepsjonen (befruktningen), risikosvangerskap, inkludert for tidlig fødsel, fødselsskader, og infeksjoner og hvordan kvinnens helse i et livsløp perspektiv henger sammen med dette.

Forskergruppen ønsker å identifisere målrettede og persontilpassede intervensjoner og råd som kan styrke samfunnets og kvinners egenomsorg med mål om gode kvinneliv.

Forskningsgruppen er ledet professor Cathrine Ebbing: cathrine.ebbing@uib.no. Gruppen har naturlig forankring i Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssjukehus. De fleste i forskergruppen er leger med fødselshjelp og kvinnesykdommer som spesialitet. De har også knyttet til seg jordmødre.

Kontaktperson: Eva Gerdts

Hjerte- og karsykdommer er en av hovedårsakene til tidlig død eller dårligere livskvalitet hos kvinner i hele verden. I 2022 var 23 prosent av dødsfall blant norske kvinner forårsaket av hjertekarsykdom. I Norge er de vanligste hjertesykdommene hjerteflimmer og hjertesvikt, mens hjerteinfarkt er den tredje vanligst hjertesykdommen. Flere kvinner enn menn døde av hjertesykdom forårsaket av høyt blodtrykk eller av hjertesvikt, mens færre kvinner døde av hjerteinfarkt.

Mange tror at hjerte- og karsykdommer helst rammer menn. Faktisk er det like mange kvinner som menn som lever med hjerteflimmer i Norge, og flere kvinner enn menn lever med hjertesvikt. Dagens behandling er først og fremst forsket fram på menn, og virker ofte dårligere på kvinner. Hjertesykdom er derfor en viktig årsak til nedsatt kvinnehelse i dag, både fordi dette er svært vanlige sykdommer, og fordi vi har forsket for lite på kvinner med hjertesykdom.

Vi vet at risikofaktorer for hjertekarsykdom er forskjellige for kvinner og menn. Selv om høyt blodtrykk, fedme, røyking, diabetes og høyt kolesterol gir økt risiko for hjertekarsykdom hos begge kjønn, så har høyt blodtrykk, fedme, diabetes og røyking en særlig sterk innvirkning på kvinners risiko for hjertekarsykdom. I tillegg er det godt dokumentert at svangerskapskomplikasjoner og en rekke faktorer relatert til fruktbarhet disponerer kvinner for hjertekarsykdom i ung alder.

I vår forskning har vi sett på hvorfor høyt blodtrykk er mer skadelig for kvinners hjerte og pulsårer. Sammen med internasjonale forskningspartnere har vi studert hjertet hos kvinner og menn med høyt blodtrykk i kliniske studier og i befolkningsstudier med ultralydundersøkelse.

Forskningen til Eva Gerdts viser at kvinner lettere utvikler forandringer i hjertet ved høyt blodtrykk enn menn, og at dette særlig fører til fortykket hjertemuskel i venstre hjertekammer og forstørret venstre forkammer. Senere har vi vist at behandling av høyt blodtrykk i mindre grad får slike hjerteforandringer til å gå tilbake hos kvinner enn hos menn.

Ester Kringeland sin forskning har også vist at den skadelige effekten av blodtrykket starter på et lavere blodtrykksnivå hos kvinner enn hos menn og at høyt blodtrykk er en sterkere risikofaktor for hjerteinfarkt hos kvinner. Dette bidrar til at høyt blodtrykk er mer skadelig for kvinnehjertet og en hovedårsak til hjertekarsykdom og død hos kvinner.

Helga Midtbøs forskning har også vist at det å samtidig ha betennelsessykdommer eller fedme øker sjansen for hjertesykdom ytterligere.

Dana Cramariuc' forskning viste nylig at kvinner oftere har vedvarende nedsatt hjertefunksjon etter fedmekirurgi sammenlignet med menn.

I vår forskning fokuserer nå på å identifisere nye underliggende mekanismer som forklarer hvorfor kvinner lettere utvikler skade i hjertekarsystemet ved høyt blodtrykk. I samarbeid med vårt internasjonale nettverk analyserer vi ulike molekylære markører i biobankprøver fra store pasientmaterialer og befolkningsstudier for å forstå bedre de underliggende årsakene som ligger bak den forskjellige effekten av blodtrykk og fedme på hjertekarsystemet som vi ser hos kvinner i forhold til hos menn.

Til dette brukes både metabolomikk, proteomikk og genomiske analyser. For eksempel fant Hilde Halland nylig at proteinmønsteret i blodet endres forskjellig ved fedme hos kvinner og menn.

Vårt mål er å sette sammen informasjon om biomarkører, bildemarkører og kliniske faktorer i et system som bedre identifiserer kvinner med høyt blodtrykk som har særlig risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Disse markørene vil reflektere mekanismer som igjen kan være angrepspunkter for utvikling av ny behandling.  Videre ser vi på hvordan blodtrykksutviklingen gjennom livet påvirker risiko for hjerte- og karsykdom i høy alder.  Vår forskning vil kunne bidra til å avgjøre om det er riktig å bruke samme blodtrykksgrense for påvisning av høyt blodtrykk hos kvinner som hos menn.

Kontaktperson: Inger Haukenes

En av tre kvinner får plager i overgangsalderen, noe som gir betydelig redusert livskvalitet og kan bidra til et forhøyet sykefravær.

Tausheten og stigma knyttet til kvinners overgangsalder har etterlatt seg et kunnskapsvakuum ikke bare hos kvinner, men også i helseutdanninger, helsetjenesten og norsk arbeidsliv. Dette gjør at kvinner som søker hjelp ikke ser på sine plager som mulig overgangsalderplager, men som smerter, nedstemthet, hodepine eller slitenhet. Disse plagene blir da plassert i gruppen "diffuse og generaliserte kvinneplager" som også er de viktigste årsakene til sykefravær for kvinner i denne aldersgruppen. Kvinner midt i livet er en stor ressurs i norsk arbeidsliv og står helt sentralt i håndtering av "eldrebølgen" i offentlige helsevesen.

Mange kvinner, som menn, i aldersgruppen fra 45 til 55 år, er på toppen av sin karriere og er ennå unge i et arbeidslivsperspektiv. Vi har derfor ikke anledning til å miste noen kvinner til lange sykefravær, arbeidsavklaring og uførepensjon, på grunn av plager i overgangsalderen.

Det er lite forskning på overgangsalder, arbeid og helse generelt. I en norsk kontekst er det per i dag ingen studier om "overgangsalder og arbeid". Internasjonalt viser funn at informasjon og kommunikasjon om overgangsalder på arbeidsplassen bygger ned stigma og bidrar til å redusere kvinners plager. Når det gjelder overgangsalder og sykefravær er det få studier og uklare svar, men i sum kan funnene peke på nedsatt arbeidskapasitet og høyere sannsynlighet for sykefravær. Studier viser også at kvinner med betydelige plager vurderer å skifte jobb, gå ned i stillingsprosent eller slutte i arbeid, samt at kontroll over egen arbeidssituasjon er en viktig faktor for å bli i jobb.

Så hva skal til for at kvinner med betydelige plager i overgangsalderen blir i jobb? Her kan nevnes; et positivt møte med primærhelsetjenesten; en leder som har kunnskap om overgangsalder og som er villig til å se på tiltak som kan redusere plagene; erfaringsutveksling blant kolleger; økt fleksibilitet og kontroll over arbeidssituasjonen; mulighet for å ta en pause; samt praktiske anordninger som temperaturkontroll, kaldt vann, arbeidsklær som puster med flere.

I prosjektet KLAR - Kvinnehelse, overgangsalder og arbeid som er finansiert av Grieg Foundation (2024-2027) er det fire satsningsområder for økt kunnskap.

• I Studie 1 undersøkes overgangsalderen som erfart av kvinner og håndtert i helsevesenet og arbeidslivet i kontekst av den norske velferdsstaten. Her intervjues kvinner i og utenfor norsk arbeidsliv, ledere i privat og offentlig sektor, samt personell i offentlig og privat helsetjeneste for å få kunnskap om hva som kan fremme et bærekraftig arbeidsliv for kvinner i overgangsalderen.
• I Studie 2 benyttes de unike norske helse- og velferdsregistrene til å undersøke variasjon i diagnosemønstre, helsetjenesteforløp og sykefravær hos kvinner midt i livet. Her konsentrerer man seg om det store bildet, som må ses i sammenheng med dybdekunnskapen fra Studie 1.
• I Studie 3 utforskes relevans, nytte og tilpassing av Europeiske retningslinjer for overgangsalder i arbeidslivet (EMAS) til norsk arbeidsliv. Forskerne vil utfordre eksperter på ulike nivå i arbeidslivet, fra arbeidstakere til ledere og fagforeninger, til å uttale seg om EMAS og jobbe for en enighet om retningslinjer.
• Det fjerde satsningsområdet pågår kontinuerlig og retter seg mot informasjon, kommunikasjon og kunnskapsdeling til bedrifter, organisasjoner, helsetjenesten og befolkningen. Dette prioriteres høyt for å dekke en økende etterspørsel av kunnskap om kvinnehelse, overgangsalder og arbeid.

Kontaktperson: Sivakami Rethnam Haug

Oral helserelatert livskvalitet kan forklares med hvordan en persons munnhelse påvirker livskvaliteten. Det inkluderer både fysiske, psykiske og sosiale aspekter av munnhelsen. Det handler ikke bare om fravær av sykdom, men også om velvære og funksjonsevne knyttet til munnhulen. Til tross for et godt tannhelseprogram, behandlere bestående av allmenntannleger og spesial- og topp moderne utstyr, er det en høyere andel kvinner enn menn som lider av lav oral helserelatert livskvalitet i Norge.

Kvinner har spesielle behov og hensyn når det gjelder munnhelse. Hormonelle svingninger har en overraskende sterk innvirkning på munnhulen. Pubertet, menstruasjon, graviditet, overgangsalder og bruk av prevensjonsmedisiner – alt dette påvirker kvinners munnhelse.

Kvinner med smerter, spesielt tannsmerter, er et felt som ikke har vært i fokus eller godt forsket på i Norge. Smerte er en subjektiv følelse. Men når det gjelder tannpine, gir kvinner en høyere vurdering for smerten de opplever enn menn. En høyere andel kvinner enn menn har ubehag, plager eller problemer knyttet til tenner og munnhule enn menn. Problemer fra tenner, smerter, proteser og andre tilstander i munnen er knyttet til kjønn, slik at flere kvinner enn menn har ett eller flere plager. Særlig kvinner opplevde følelser og usikkerhet og stress på grunn av tilstander i munnen.

Forskning på kjønnsforskjeller og kvinners munnhelse har tradisjonelt fått lite fokus. Kvinner er mer påvirket av temporomandibulære lidelser, osteoporose, brennende munnsyndrom, spyttdysfunksjon, Sjögrens syndrom og andre autoimmune sykdommer som kan også påvirker munnhulen.

Ved institutt for klinisk odontologi er vi opptatt av disse kjønnsforskjellene, ikke minst i klinisk og pasientnær forskning og forskning på tannlegeutdanning. Målet er å kunne tilby mer kjønnspesifikke behandlingstilbud.

Kontaktperson: Marte-Helene Bjørk 

Mange kvinner får livet ødelagt av migrene. Det er lite kunnskap om hvorfor sykdommen rammer noen så hardt, og hvordan den kan forebygges

18 prosent av kvinner og 6 prosent av menn har migrene. Unge jenter har fem ganger så høy risiko som gutter for å få den verste versjonen av sykdommen: kronisk migrene.  Samfunnet bruker over en milliard kroner per år på migrene, mer enn 80 prosent av summen skyldes problemer i arbeidslivet grunnet migrene hos kvinner. Likevel er det lite forskning som målrettet forsøker å finne årsakene til dette eller behandling som hjelper kvinner.

Professor i nevrologi, Marte-Helene Bjørk, leder satsningen "Female task force" i Norsk senter for hodepineforskning (NorHead). Dette er et Forskningssenter for Klinisk Behandling (FKB) finansiert av Norges forskingsråd.

Forskerne har samlet inn store mengder data på genetikk, miljøeksponeringer, diagnoser, legemiddelbruk, skoleresultater og arbeidslivstall. Målet er å forstå hvilke faktorer i kvinners barndom, ungdom og voksenliv som er relatert til utvikling av alvorlig migrene, og hvilken behandling som har størst effektivitet. Det brukes blant annet maskinlæringsalgoritmer for å analysere dataene. Bjørk og teamet kjører også kliniske utprøvingsstudier på legemidler og medisinsk behandlingsteknologi med et spesielt søkelys på å finne god behandling for kvinner.

Lenke:
https://www.ntnu.no/norhead

Kontaktperson: Marte-Helene Bjørk 

Epilepsi og migrene rammer opptil én av fire kvinner i fruktbar alder. Usikkerhet rundt tryggheten av legemidler mot disse tilstandene i svangerskapet, gjør at mange ikke får effektiv behandling.

Tidligere forskning har vist at noen anfallsforebyggende legemidler, som valproat (handelsnavn Orfiril i Norge) som er effektiv mot epilepsi og migrene gir høy risiko for medfødte misdannelser som ryggmargsbrokk og nevroutviklingsforstyrrelser som autisme. Dette har medført i stopp av bruk av legemiddelet til kvinner i hele Europa med mindre det ikke finnes andre alternativ. Det er nødvendig å finne ut hvilke av de nye og effektive anfallsforebyggende legemidler kvinner trygt kan bruke.  

Professor i nevrologi, Marte-Helene Bjørk, har ledet prosjektet SCAN AED som samlet omfattende helseregisterdata på alle barn født i Norden. Bjørk og teamet hennes undersøkte hvilke legemidler mødrene til disse fem millioner barna brukte, og hvilke diagnoser barnet senere fikk. Forskerne fant ut at noen anfallsforebyggende legemidler ser ut til å være trygge: Som lamotrigin (Lamictal) og levetiracetam (Keppra) brukt alene eller i kombinasjon. Barn som ble utsatt for legemiddelet topiramat (Topimax) i svangerskapet hadde høy risiko både for misdannelser og for autisme og psykisk utviklingshemming. Funnene våre førte til et nytt gravidietsforebyggende program for topiramat i Europa vinteren 2023. Topiramat er i bruk for migrene og epilepsi.

Det er varslet store endringer i de kliniske behandlingsretningslinjene for disse tilstandene internasjonalt som vil føre til tryggere behandling for kvinner.

SCAN AED er finansiert av NordForsk.

Forskningsgruppen ledes av Professor Camilla Krakstad ved Klinisk institutt 2 og CCBIO, UiB, og er også tett forankret til Kvinneklinikken i Bergen, Haukeland Universitetsjukehus.

Gruppen arbeider med gynekologisk kreft og har et spesielt fokus på å forbedre diagnostikk og behandling for pasienter med kreft i livmoren.

Grunnlaget for vår forskning er delt: Vi har svært dyktige og nysgjerrige forskere med ulik bakgrunn som alle har et brennende ønske om å forske til nytte for pasientene, vi har et svært godt samarbeid med klinikken som gjør at vi kan samle prøver og data fra aktuelle pasiente og vi har positive pasienter som sier ja til å bidra i forskning. 

Fagmiljøet består av både klinikere og basalforskere som gjennom samarbeid benytter ulike metoder for å finne ny viten om gynekologisk kreft. Vi har de siste årene funnet flere interessante biomarkører som kan gi forbedret diagnostikk slik at pasienter får en mer optimal behandling. Vi bidrar i kliniske studier og gjør undersøkelser av hvordan behandlingen påvirker pasienters livskvalitet i årene etter en kreftdiagnose. Vi arbeider også svært tett med forskningsgruppen til professor Ingfrid S. Haldorsen ved Mohn Imaging and Visualization center for å undersøke hvordan vi best kan benytte radiologiske data i diagnostikk.

Vi har også stort fokus på å finne mekanismer som fører til kreftspredning og resistens til behandling. I slike prosjekt benytter vi avanserte cellemodeller eller genetiske analyser for å undersøke endringer som er knyttet til alvorlig sykdom.

Forskningsgruppen består av rundt 25 medlemmer og har finansiering fra UiB, Helse Vest, Kreftforeningen, Norges forskningsråd og Trond Mohn forskningsstiftelse.

Foto/ill.:

Bergen Forskningsgruppe for gynekologisk kreft

Kontaktperson: Daniela Elena Costea

Kreftsykdom utgående fra de ytre kvinnelige kjønnsorganer (vulva og vagina) er en sjelden kreftform hvor der er blitt lite forsket på. Forekomsten av denne type kreft øker jevnt, spesielt hos kvinner under 60 år. I Norge diagnostiseres omtrent åtti pasienter årlig.

Til tross for heterogeniteten til denne sykdommen, får de fleste pasientene samme standardbehandling. Prognosen for disse kvinnene er fortsatt dårlig da det ikke finnes noen effektiv behandling, verken for lokal avansert stråleresistent sykdom eller systemisk sykdom. En av de største utfordringene er å forstå hvorfor pasienter med lignende sykdomskarakteristika utvikler seg ulikt til tross for samme primære behandlingsregime.

Biomarkører for pasientstratifisering er ennå ikke identifisert i denne kreftypen. Forskningsgruppen er opptatt ved å definere biomarkører for individualisert behandling i denne krefttypen, samt å etablere representative eksperimentelle modeller som kunne brukes til å forstå mer av biologien av denne krefttypen og til å teste medisiner.

Organoider er in vitro tredimensjonale vevskultur modeller som speiler mest nøyaktig opprinnelige svulster. De er et lovende verktøy for valg av persontilpasset behandling. En av gruppens hovedmålsetninger er å etablere en organoid plattform for kreft i vulva. Denne vil danne basis for identifikasjonen av biologiske egenskapet ved svulstene og til å karakterisere komme nærmere et svar på hvilken medisin som virker.

Les også: Printer mini-svulster i 3D for å finne medisin mot vulvakreft | Norske Kvinners Sanitetsforening (sanitetskvinnene.no)

Dette er et samarbeid mellom Forskningsgruppe for eksperimentell patologi (ledet av Daniela Elena Costea) ved Gades laboratorium for patologi, UiB, og professor Line Bjørge ved Kvinneklinikken, Haukeland Universitssjukehus og Klinisk institutt 2, UiB. 

Kontaktperson: Karl Johan Tronstad

Forskningsgruppen holder til ved Institutt for biomedisin (IBM) ved Universitetet i Bergen. Der utfører de biomedisinske laboratoriestudier og avanserte analyser i pasientprøver for å forske på molekylære og cellulære sykdomsmekanismer. Særlig er de opptatt av den viktige rollen som energimetabolismen har for å holde en sunn balanse i cellen.

Et viktig forskningsområde for gruppen er myalgisk encefalomyelitt/kronisk utmattelsessyndrom (ME). ME er en invalidiserende sykdom som rammer betydelig flere kvinner enn menn. Sykdomsmekanismen er fortsatt ukjent, og vi mangler biomarkører og effektiv behandling.

Gruppen har et nært samarbeid med forskningsgruppen til Øystein Fluge og Olav Mella på kreftavdeling ved Haukeland Universitetssykehus, som utfører kliniske studier for å finne behandling for ME. 

ME oppstår som oftest som en senvirkning av en infeksjonssykdom. Flere typer infeksjoner har blitt koblet til ME, og typiske eksempler er kyssesyken og COVID19. En av hovedteoriene er at en slik infeksjon fører til et vedvarende avvik i immunforsvaret, og at dette påvirker ulike organer og systemer i kroppen. Det finnes flere eksempler på kroniske sykdommer som har denne type mekanisme, og noen rammer flest kvinner. Det er ikke usannsynlig at forskjeller mellom kjønn i immunforsvaret og/eller energimetabolismen kan forklare hvorfor 70-80 prosent av ME-syke er kvinner.

Målet med forskningen er å få mer kunnskap om mekanismen til ME sykdommen. Slik kunnskap vil forhåpentligvis avdekke nye muligheter for utvikling av biomarkører og behandling for ME.

Benmineraltettheten øker fra vi er små og til vi er voksne. Deretter går den gradvis nedover, og vi blir mer utsatte for at ben kan brekke. Dette gjelder særlig for kvinner, da tapet av benmasse akselererer etter overgangsalderen. For mange er benmassetapet så stort at personen kan karakteriseres som benskjør eller osteoporotisk. Osteoporotiske brudd kalles ofte lavenergibrudd, hvilket vil si at brudd kan oppstå ved for eksempel fall fra egen høyde. Forskning har vist at kvinner har mye høyere forekomst av de vanligste lavenergibruddene, som håndleddsbrudd, kompresjonsbrudd i rygg, og hoftebrudd enn menn. Slike brudd kan ha stor innvirkning på helse- og funksjonsnivå, særlig med økende alder.

Å få et brudd eller en osteoporosediagnose kan være livsendrende, og mange reduserer aktivitetsnivået sitt betydelig fordi de er redde for å få flere brudd. Samtidig viser forskning at det er viktig å opprettholde aktivitetsnivået, både for generell helse og fordi fysisk aktivitet kan styrke skjelettet. Det er derfor behov for kompetanseøkning om hvordan man best skal råde eldre personer med lavenergibrudd med tanke på trygg trening og fysisk aktivitet.

Forskning viser videre at personer som har fått et lavenergibrudd er betydelig mye mer utsatt for å få nye lavenergibrudd. Det er derfor viktig at personer som har fått et lavenergibrudd fanges opp og gjennomgår en undersøkelse av bentettshetsstatus. Hvis personen har osteoporose kan egnet behandling (osteoporosemedisin og fallforebyggende trening) settes i gang. På mange sykehus internasjonalt er såkalte «fracture liaison services» (FLS) bygget opp, hvor eldre personer med brudd fanges opp og henvises videre til undersøkelse og behandling. Forskning viser at slike tilbud kan redusere risikoen for et nytt lavenergibrudd betydelig. I Norge finnes det flere sykehus med slike tjenester, men enda ikke i Bergen.

I forskningsgruppen Bergen Geriatric Research Group (https://www.uib.no/en/rg/bold) jobber forskere med å utvikle slike tilbud i Bergen. På Haraldsplass Diakonale Sykehus pågår nå et pilotprosjekt hvor personer som har vært innlagt på ortopedisk avdeling identifiseres og tilbys bentetthetsmåling og utredning av fallrisiko. Hensikten med piloten er først og fremst å skaffe seg erfaringer med de praktiske forholdene, og funnene vil kunne gi pekepinner på hvordan en FLS kan drives i Bergen. Det er videre sendt søknad om doktorgradsmidler for å utvikle et trenings- og informasjonstilbud til postmenopausale kvinner med osteoporose og osteoporotiske brudd.

Kontaktperson: bard.e.bogen@uib.no