Temaomtaler HIS114

Ansvarlig: Geir Atle Ersland

Hanseatane og den hanseatiske handelskulturen dominerte langs Austersjøen – Nordsjøen i perioden 1250 – 1550. Kongar og fyrstar måtte måla krefter med ei gruppe organiserte handelsfolk som etablerte ein maktbase basert på støtte frå heimbyane, hansabyane. Kvifor blei hanseatane, ei gruppering som representerte interessene til den enkelte kjøpmannen, i stand til å påverka politikk, økonomi og kultur på ein slik måte at politikarar i dag har samanlikna det hanseatiske samarbeidet med dagens EU? Dette kurset tar opp eit emne som er sentralt i nordeuropeisk politisk og økonomiske historie for mellomalderen, men som knapt er nemnt i litteraturen til oversiktsførelesingane. 

Tema og problemstillingar 

Den politiske hansaen 

Hansaen begynte som ei samanslutning av kjøpmenn frå Lübeck som reiste til Gotland ved midten av 1100-talet. To hundreår seinare var dei hanseatiske byane sameinte i kamp både mot nordiske kongar og kongen av England – og sigra på begge frontane. I det store bildet etablerte hansaen seg som eit alternativ til verdsleg fyrstemakt. Bakgrunnen var at kjøpmennene frå hanseatanes heimbyar ønskte å driva fri fjernhandel, og til det måtte dei sikra seg avtalar. Slike avtalar, privilegium, var gjensidige mellom to partar, og det hanseatiske handelssystemet var avhengig av ei lang rekke bilaterale avtalar. Representerte dei rådsstyrte hanseatiske byane og deira evne til å organisera ad hocsamarbeid gjennom det som i ettertida er blitt kalla Hansaforbundet, eit alternativ til monarkisk styre, fram til det sentralstyrte kongedømet blir dominerande frå og med 1500-talet? I førelesingsoversikten er denne delen dekka av førelesing 1 – 4. 

Den økonomiske hansaen 

Hansaens suksess skuldast økonomisk framgang. Det blei bygt eit vidt forgreina nettverk langs hovudhandelsrutene i Nord-Europa, med kontaktar i middelhavsområdet og vidare austover mot Asia. Skriftbruk blei vanleg, og kom til å erstatta behovet for at kjøpmenn reiste med varene sine. Gjennom fraktavtalar med skipseigarar, sende ein kjøpmann eit parti varer frå heimbyen til ein samarbeidspartnar i ein annan by, og det blei vanleg å handla på kreditt. Det førte med seg både standardisering av mål, vekt og verdi, og til ein hanseatiske kjøpmannsrett. Økonomisk kan det argumenterast for at det hanseatiske handelsnettverket var basert på tanken om at det skulle vera fri tilgang til handel, varer og marknader. Men var dette målet for den hanseatiske privilegiepolitikken, eller var den eit verkemiddel til å skaffa monopol innanfor stor deler av fjernhandelen? Denne delen er dekka av førelesingane 5 – 7. 

Hansaen i dag  

I tradisjonell historieskriving, og her er den norske typisk, blei hansaen sett på som ein konkurrent til ein heimleg handelsstand. I dag blir hansaen ofte nemnt som ein forløpar til internasjonalt samarbeid, og særleg i samband med EU. Slike oppfatningar av hansaen er i liten grad del av den historiske debatten, men høyrer meir til innanfor ein politisk retorikk. Men dette er også synspunkt som har fått fotfeste innanfor det kulturhistoriske feltet, der det er vanleg å nytta uttrykk som hanseatisk kunst og arkitektur, og kan hende har vi fått ei ny gruppe kulturminnehanseatar. Historia om hanseatane er i dag levande som ei forklaring og dels ein modell for vår tid. Slik inngår historia i ei forteljing der framstillinga av det hanseatiske blir markert som særleg verdfull. Dette ser vi tydeleg i Bergen der hanseatanes tilhald på Bryggen i innpå 500 år, «minnet om ein tapt handelskultur», var grunngjevinga for oppføringa på UNESCOs verdsarvliste. Også gamlebyen i Lübeck er på denne lista, som den fremste av hansabyane. Denne delen er dekka av førelesingane 8 – 10. 

Pensum og førelesingar 

I pensum er det teke med ei blanding av oversiktsverk og mindre spesialartiklar. Det siste for å illustrera sentrale moment som kjem fram i oversiktsverka, og dei vil bli trekte inn i førelesingane i slike samanhengar. Her er også lagt opp nokre norske primærkjelder. Desse vil gi kunnskap om kva slag kjelder vi har, og korleis dei kan brukast som underlag for tolkingane våre. 

Læringsutbyte 

Kurset skal gi innsikt i mellomalderens politikk og økonomi, urban utvikling som arkitektur og kunst, og korleis fortolkinga av fortid i dag blir brukt både når det gjeld formidling og retorikk. 

Ansvarlig: Gunnar Winsnes Knutsen

De europeiske trolldomsprosessene i tidlig moderne tid førte til ca. 100.000 rettssaker mot personer som ble anklaget for brudd på trolldomslovgivningen. Rundt 40.000 av disse ble henrettet. De vanligste anklagene var at disse menneskene på overnaturlig vis hadde gjort skade på mennesker, dyr og eiendeler, ofte av en slik art at de førte til tap av menneskeliv.  

Slike mistanker var ikke nytt noe, og de ble heller ikke borte etter denne tiden. Det som derimot særmerker perioden, er at rettssystemene i mange europeiske land begynte å ta denne typen anklager på alvor og avsi fellende dommer, før de etter en periode på ca. 150 år i hvert område igjen sluttet å ta dem på alvor. Et videre særtrekk ved perioden er at man utviklet en ny lære – demonologien – som forklarte hvorfor slike forbrytelser var mulige å begå, og at det var djevelen som sto bak. Denne læren spredte forestillingen om at trollfolkene ikke var selvstendige forbrytere, men deltakere i et stort diabolsk komplott der de handlet i fellesskap og kjente hverandre ettersom de sammen fløy gjennom luften til avskyelige fester der de tilba djevelen, spiste spedbarn, osv. i det vi i dag kjenner som heksesabbaten. 

Hvordan kan vi forklare at man plutselig begynte å ta slike anklager på alvor, og deretter sluttet å gjøre det? Hvordan forklarer vi lokale særpreg og internasjonale likheter? Hvordan kan en rettssak som begynner med stygge ord og en død ku forandre seg til en fortelling om flyving gjennom luften, spedbarnsdrap, kannibalisme og seksuell omgang med djevelen? 

Ansvarlig: Marijn Visscher og Fynn Riepe

The Hellenistic age marks a transformative period within the eastern Mediterranean and the Near East. Following Alexander the Great’s conquests of the Achaemenid Empire and his untimely death, the remnants of his territory were the staging ground for a political power struggle between a host of would-be successors. These so-called Successor Wars led to the foundation of new dynasties which saw themselves as the spiritual heirs to Alexander. In the Near East, Seleucus I Nicator established the Seleucid Empire controlling territory from Asia Minor as far east as Bactria in modern day Afghanistan.  

In this course, we will follow the Seleucid Dynasty from its foundation towards its end in the 1^st century BCE. Occupying vast amounts of Alexanders former territory, the Seleucid kings needed to navigate a host of cultural and religious differences; taking up the mantle as hegemon for the Greek cities in the west, as well as standing in the tradition of the Achaemenid King of Kings in Babylon and beyond. Important aspects of our course will be the ideology of Hellenistic kingship, the consolidation and structure of the empire and its institutions as well as processes of acculturation and fusion of Greek and Persian traditions. At the same time, the political stage of the eastern Mediterranean was filled with a complex web of city states, satrapies, and “client kingdoms” which the Seleucid kings had to navigate, by using dynastic politics, diplomacy, and war. We will give special attention to their continuous rivalry with the Ptolemaic Empire in Egypt, resulting in the six so called Syrian Wars. Finally, we will trace the dissolution of the empire, the appearance of the Roman Republic on the political stage of the Near East, and the reverberation and reception of the Seleucid dynasty long after it had ceased to exist. 

All these phenomena will not only be approached though ancient texts, but also through the mediums of epigraphy, numismatics, and other archaeological material. By giving students an introduction to these types of ancient sources, they will gain a hands-on experience of the value on non-textual remains. Understanding the transformative period that is the Hellenistic age, will give the students tools and knowledge to better grasp the cultural fabric, not only of the Greek koine but also of the swirling cultural melting pot that was the ancient Near East beyond the Hellenistic age.   

Ansvarlig: Eivind Heldaas Seland

Klimaet endrer seg raskt og følgene kan bli dramatiske. Vår tids klimaendringer er for en stor del antropogene, det vil si menneskeskapte, men klimaet har alltid vært i forandring. Gjennom tidene har det spilt en avgjørende rolle i å legge rammene for menneskenes liv. 

Den geologiske perioden vi lever i startet for cirka 12.000 år siden og kalles for holocen. Sett i forhold til tidligere perioder har klimaet i denne perioden vært mildt og forholdsvis stabilt, men det har likevel vært betydelige regionale og globale variasjoner i både temperatur, vind og nedbør. Denne lange perioden med ”godt vær” muliggjorde fast bosetning i tempererte strøk, utviklingen av landbruk og framveksten av komplekse samfunn (stater). Samtidig ble menneskelige samfunn svært sårbare både for brå og kortvarige klimakriser, og for langsomme og langvarige endringer i klimaet. Det er denne dynamikken mellom klima og samfunn som er tema for kurset vårt. Vi utforsker særlig perioden før den industrielle revolusjon, da avhengigheten av naturen var av mer direkte art enn den ble etter at menneskene gradvis tok i bruk fossile energikilder og mekaniserte transport og produksjon fra midten av 1700-tallet. Førmoderne historie kan gi innsikt i sammenhenger mellom klima og samfunn, som er vanskeligere å identifisere i den senere perioden. Slik kan det ha relevans i vår tid, når den lange perioden med forholdsvis stabilt klima ser ut til å gå mot slutten. Mot slutten av kurset ser vi på skiftet til bruk av fossile energikilder fra 1700-tallet av, samt betydningen av og utviklingen av kunnskap om menneskeskapte klimaendringer på 1900- og 2000-tallet.  

Mange forskere mener at vi nå er på vei inn i en ny periode, antropocen, hvor menneskenes aktivitet gradvis endrer jordas overflate og klimasystemer for alltid. Først tenkte en at dette var noe som startet med den industrielle revolusjonen. Nye studier tyder imidlertid på at menneskets fotavtrykk på jorda kan spores mye lenger tilbake i tid. Dette spørsmålet vil vi følge gjennom forelesningsrekken. Kurset slutter med en diskusjon om hvordan historikere og andre fortidsforskere kan nærme seg spørsmål rundt klima og samfunn, og hvorvidt kunnskap om historiske erfaringer er relevant i møte med dagens menneskeskapte klimaendringer.