Jubilant med spennende fremtid

Fredag den 14. februar 2014 arrangerte Senter for farmasi et 10-års jubileumsseminar. Representanter fra universitetsledelse, de bidragende fakulteter/institutter, de øvrige farmasøytiske læresteder, nasjonale farmasøytiske organisasjoner, studenter og tidligere studenter var invitert. Det var omlag 100 påmeldte deltagere til arrangementet.

Farmasi, fortid og fremtid

De frammøtte fikk først se en film med glimt fra hverdagen på farmasistudiet som var laget i forbindelse med jubileet. Rektor Dag Rune Olsen åpnet så seminaret med å påpeke farmasiens og farmasøytens aktualitet i framtidens helsevesen, forskning og industri. Han mente at forholdene lå godt til rette for å utvikle dette fagområdet ved Universitetet i Bergen og at fagområdet er naturlig kompletterende for universitetets øvrige fag. Deretter orienterte professor Alfred Halstensen om historien bak etablering av farmasi ved UiB. Halstensen var visedekan for undervisning og en viktig pådriver for opprettelse av studiet da det på grunn av regionens og universitetets behov for farmasøytisk kompetanse ble tatt et initiativ for etablering av farmasi her i 2001.

I den første delen av seminaret var farmasi og farmasøytens rolle tema. Karita Bekkemellem som er administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen (LMI) var invitert for å orientere om legemiddelindustri i Norge og behov for farmasøyter i denne industrien. Farmasøyter er en viktig gruppe av de ansatte og utgjør hele 20-25 % av de ansatte i de mindre farmasøytiske selskapene. I et engasjert foredrag framhevet hun hvor ressurskrevende der er å utvikle nye legemidler og legemidlet som sentral innsatsfaktor i helsevesenet. Farmasøyter er engasjert i alle ledd av legemiddelutviklingen fra forskning og produktutvikling til kliniske studier, industriell produksjon og legemiddelinformasjon.  En av de sentrale rollene for farmasøyter i industrien er funksjonen som kvalifiserte personer (QP). Rollen som QP krever bred faglig kompetanse, evne til å vurdere risiko og løse problemer. Mange erfarne industrifarmasøyter framhever at det særlig er farmasøytenes breddekompetanse på legemiddelfeltet som er nyttig for arbeid i legemiddelindustrien.

Sveinung Stensland var bedt om å snakke om farmasøytens rolle i helsevesenet. Etter det siste stortingsvalget er han nå stortingsrepresentant og medlem av Helse- og omsorgskomiteen. Det er over 30 år siden sist det var en farmasøyt på Stortinget og arrangørene syntes det var flott at Stensland kunne være med på seminaret. Stensland understreket at legemidler er en viktig innsatsfaktor i helsevesenet, men at feilbruk av legemidler representerer en betydelig utfordring. Han utfordret både myndigheter og farmasøyter til å ta fatt i disse utfordringene. Han presenterte en rekke elementer i en ny legemiddelpolitikk, herunder raskere tilgang til nye legemidler, sterkere utvikling av norsk legemiddelindustri og opprettelse av nettapotek. Stensland mente at det absolutt var behov for farmasøytisk kompetanse på sykehusene og i helsevesenet ellers, men at organiseringen av de farmasøytiske tjenestene gjerne kunne revurderes.

I den etterfølgende diskusjonen ble spørsmålet om antall farmasøytiske læresteder tatt opp. Emmet Mc Cormack framholdt at flere læresteder som konkurrerer er positivt for kvaliteten. Rektor poengterte at UiB gjerne konkurrerer på kvalitet. Per Bakke påpekte at modellen for etablering av farmasi ved UiB er kostnadseffektiv og at dette er et argument for at en kan få «mye for pengene» om myndighetene vil satse mer på faget her.

Farmasøytisk forskning

I den neste delen av seminaret var farmasøytisk forskning tema. Først orienterte professor Anne-Brit Kolstø om Nasjonal forskerskole i farmasi (NFIF). Anne-Brit Kolstø er professor i farmasøytisk mikrobiologi ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, og har vært en engasjert pådriver for opprettelse NFIF. Det er et stort potensiale for nasjonalt samarbeid innen et så lite og geografisk spredt fag som norsk farmasi.  At NFIF ble etablert våren 2013 er derfor meget positivt for forskerutdanning og forskning i vårt fagområde.

Deretter presenterte representanter for de farmasøytiske fagområdene ved UiB noe av sin forskning: 

• Professor Torgils Fossen, farmakognosi: Farmakognosi ved UIB - Et tiårs internasjonal forskning
• Førsteamanuensis Bengt Erik Haug, legemiddelkjemi: Legemiddelkjemi ved UiB
• Professor Staffan Uhlen, farmakologi: Grunnforskning på G-protein koblede reseptorer
• Professor Emmet Mc Cormack, galenisk farmasi: Critical roles within Oncology research
• Førsteamanuensis Reidun Kjome, samfunnsfarmasi: Forskningsgruppe i samfunnsfarmasi - legemiddelbruk hos sårbare grupper
• Stipendiat Kristine Heitmann, samfunnsfarmasi: Bruk av urtemedisin mot vanlige svangerskapsplager.

Selv om det var begrenset tid til disposisjon illustrerte disse presentasjonene at det allerede er mye spennende farmasøytisk forskning ved UiB.

Utdanning og karrieremuligheter

Tema for den siste delen av seminaret var farmasistudiet og muligheter for farmasøyter kandidater. I sin innledning av denne delen av programmet oppsummerte førsteamanuensis Lone Holst som er leder av programutvalget for farmasi ved UiB viktige erfaringer med studieplanen i farmasi så langt. Den opprinnelige modellen med en kombinasjon av «gjenbruksemner» og egne emner har fungert ganske bra, men det er behov for å tilpasse mer av undervisningen til farmasi. Hun orienterte også om TVEPS (Tverrprofesjonell samarbeidslæring i primærhelsetjenesten) og om det pågående nasjonale samarbeidet mellom lærestedene i farmasi om omlegging av studiene til en 3+2 modell. Dersom dette innføres ved UiB kan det få betydelige konsekvenser og gi nye muligheter for farmasistudiet.

PhD og provisorfarmasøyt Aase Raddum som gikk på det første kullet farmasistudenter ved UiB, presenterte resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført høsten 2012 blant de til da fem uteksaminerte farmasikullene fra UiB. Undersøkelsen viste at 57% av alumnene arbeidet i primærapotek og 23% i sykehusapotek/helseforetak og 7% i annen virksomhet. Flere alumner (13%) hadde også gått videre i et forskerløp, og på tidspunktet undersøkelsen ble besvart var det flere stipendiater enn apotekere. 9 av 10 alumner var enige i at utdannelsen fra UiB var relevant og tilstrekkelig for jobben som farmasøyt, men enkelte savnet mer inngående undervisning i både samfunnsfarmasi (pasientrådgivning, kommunikasjon, ledelse) og galenisk farmasi (sterilproduksjon, regelverk og good manufacturing practice (GMP)). Flerparten av alumnene (79%) ville også i dag valgt UiB om de skulle begynne å studere farmasi. Et lite og godt miljø, fagsammensetning som gir bred basiskunnskap og semesteret ved UEA ble framhevet som viktige årsaker til dette.

Professor David Wright holdt et inspirerende foredrag om sine tanker om framtidens farmasiutdanning. Professor Wright er visestyrer ved School of Pharmacy, University of East Anglia (UEA) og har vært meget sentral i oppbygningen av dette farmasistudiet som nå er et av de mest anerkjente i England.  David Wright har vært en viktig samarbeidspartner for Senter for farmasi ved UiB og blant organisert emnet «Clinical skills» som farmasistudentene fra Bergen har ved UEA. Et av professor Wrights poeng var at farmasi er et bredt fagområde og at alle elementene er viktige, men at vi nødvendigvis ikke må tilstrebe å dekke alt stoff like grundig. Et annet poeng var at læring er en aktiv prosess og at ulike studentaktive læringsformer vil være nyttig for å sikre at studentene tilegner seg sentrale elementer i faget på en slik måte at dette huskes også etter eksamensdagen.

Dekanene Helge Dahle (MNFA) og Nina Langeland (MOFA) avrundet seminaret med kommentarer om hvordan farmasi skal videreutvikles ved UiB. I denne sammenheng påpekte de at etablering av farmasi her hadde gått relativt bra og søkertallene til studiet hadde vært høye så langt. En av de spennende utfordringene i tiden som kommer er etablering av fagområdet galenisk farmasi ved vårt universitet, og arbeid for å få flere farmasøyter ut i klinikken.

Dagen ble avsluttet med jubileumsmiddag, der Aase Raddum og Magnus Hole geleidet gjestene gjennom en 3-retters middag krydret med opptredener av det nyopprettede Alumni Pharmakor og hyggelige hilsener fra Norsk Farmasøytisk Forening, Norges Apotekerforening, Norsk Farmasøytiske Selskap, Universitetet i Tromsø, Høyskolen i Oslo og Akershus, UEA, og flere representanter for farmasiutdanningen i Bergen. Flere framholdt den viktige rollen Svein Haavik har spilt i både etableringen og den videre utformingen av farmasistudiet ved UiB. Den velfortjente rosen ble også understreket av avslutningsnummeret til Alumni Pharmakor, som kulminerte i at gjestene sang med på den Beatles-inspirerte «All you need is Svein».

Seminaret var planlagt av en arbeidsgruppe bestående av Lise Amble, Marte Årvik, Aase Raddum, Magnus Hole og Svein Haavik i dialog med Marion Solheim og de farmasiansatte. Arrangementet ble støttet av Apotek 1, Boots apotek og Vitusapotek. Det er laget et fotoalbum fra feiringen.