Doktorgradsveilederes perspektiv

Vestlandets forskerskole for pedagogikk- og utdanningsforskning (WNGER II) ble etablert 23. august 2018 for å styrke forskerutdanningen på tvers av 7 universitet og høgskoler på Vestlandet og feirer i disse dager femårsjubileum. I denne forskerskolen har man også hatt et økende fokus mot å tilby doktorgradsveiledere kurs, seminar, workshops, etc., samt å forbedre kunnskapsgrunnlaget om doktorgradsveiledere. Dette har man delvis adressert gjennom flere forskningsstudier (Krumsvik et al. 2019; 2020; 2022a; 2022b), fagartikler og kronikker (Krumsvik 2016; 2018a; 2018b; 2021; Krumsvik et al. 2021a; 2021b). I vår siste studie har man adressert dette mer spesifikt inn mot «hvor skoen trykker» for dagens doktorgradsveiledere og hvor respondentene er fra ulike UH-institusjoner i hele Norge. Fire av ti veiledere er fra helseutdanninger, fire av ti veiledere er fra pedagogikk/utdanningsvitenskap og to av ti veiledere fra humaniora og samfunnsvitenskap. Det er en eksplorativ casestudie (Mixed Method Research) som baserer seg på en generell survey (N = 293), 11 intervju, 2 fokusgruppeintervju, en spesifikk survey (N=66), samt feltsamtaler under tre veilederseminar og fire doktorgradskurs (N=7) og supplerende data (1438 åpne svarresponser fra generell survey) i 2022-2023. Studien blir presentert på en internasjonal konferanse i sommer og publisert høsten 2023.                     

Internasjonal forskning (Halse, 2011; Gray & Crosta, 2018; Kalman et al., 2022) viser at doktorgradsveiledere verdsetter doktorgradsveiledning høyt. Det samme viser denne studien hvor doktorgradsveilederne uttrykker at både dem selv, stipendiatene og institusjonen verdsetter doktorgradsveiledning svært høyt. Syv av ti mener doktorgradsveiledning er en av de tre viktigste faktorene for at stipendiater skal klare å fullføre doktorgraden, og dette er også blir løftet frem i andre studier (Peelo, 2011; Young et al., 2019).         

Tre av ti mener doktorgradsveiledning er en del av undervisningsdelen i arbeidsplanene ved universitetene, en av ti mener det er en del av forskningsdelen og seks av ti mener det er begge deler. Peelo (2011) nevner i forbindelse med dette at «(…) hvis forskning oppfattes som viktigere enn undervisning, og veiledning er resultatet av suksess innen forskeridentiteten, kan det være motstand mot å se veiledning som en form for undervisning» (s. 222–223). Lignende tendenser avdekkes også i andre studier (Wilkin et al. 2022), og dette er noe som også kan avspeiles i hvilken grad doktorgradsveiledning er synliggjort som en del av undervisningsdelen av arbeidsplanene til vitenskapelige ansatte. Her er det i vår studie åpenbart stor variasjon når det gjelder doktorgradsveilederes rammefaktorer for sin doktorgradsveiledning, for i overkant av to av ti har bare mellom 0 og 20 arbeidstimer på arbeidsplanen per semester som hovedveileder for en stipendiat. Videre ser man at fire av ti har mellom 20-40 arbeidstimer og fire av ti har fra 40 til over 80 timer per til dette på arbeidsplanen sin.                                                                 

Internasjonal forskning viser ellers at doktorgradsveiledning er underteoretisert og mangler et solid kunnskapsgrunnlag (Halse & Malfroy, 2010, Bastalish, 2015), og studien vår viser at nesten fem av ti veiledere mener de trenger mer pedagogisk kompetanse i doktorgradsveiledning. Tre av ti av veilederne føler de er uforberedt eller veldig uforberedt på å veilede artikkelbaserte avhandlinger, og tre av ti veiledere føler de er uforberedt på å veilede på «kappen» i en artikkelbasert avhandling (N=66). Noe av grunnen til dette kan være relatert til at fem av ti doktorgradsveiledere ikke har skrevet artikkelbasert avhandling når de selv tok doktorgraden. Disse har dermed ikke egenerfaring med å skrive en artikkelbasert avhandling selv om de veileder stipendiater som skriver denne avhandlingssjangeren. Så både nasjonalt og internasjonalt ser man at nye avhandlingssjangrer kan skape utfordringer (Mason & Merga, 2018; Krumsvik, 2022c; 2022d) og fire av ti veiledere i vår studie mener at stipendiatene i liten eller svært lite grad er forberedt på å skrive artikkelbasert avhandling når de begynner som stipendiat. Dette fordrer både at doktorgradsprogrammene og institusjonene prøver å fange opp slike trender i opplæringsdelen til stipendiatene og  i veiledernes profesjonelle utvikling. Men nesten fire av ti veiledere uttrykker at deres institusjon sjelden eller veldig sjelden, tilbyr etter- og videreutdanning i doktorgradsveileldning (fem av ti nevner at dette skjer av og til). I en slik profesjonell utviklingskontekst nevner tre av ti veiledere at de trenger mer kunnskap om generelle retningslinjer og forskrifter for doktorgradsutdanning og fire av ti mener de trenger mer kunnskap om den artikkelbaserte avhandlingen, samt akademisk skriving av kappen i en artikkelbasert avhandling.                                     

Internasjonalt ser man at så lenge man følger Vancouver-konvensjonen (2023) så er sampublisering mellom veileder og stipendiat anbefalt og ganske vanlig, og noe som kan gi gode samarbeidsrelasjoner (Chong & Johnson, 2022). I vår studie viser det seg at veiledere har ulikt syn på dette ut fra hvilke fagdisipliner de tilhører, så i overkant av fem av ti sampubliserer med sine stipendiater i stor eller veldig stor grad og tre av ti gjør dette i liten eller svært liten grad (N=293). I en oppfølgende survey uttrykker fem av ti at de mener at doktorgradveiledere bør sampublisere med sine egne stipendiater (N=66) og dette handler også om at akademisk skriving er krevende på PhD-nivå og slikt samarbeid kan være fruktbart for stipendiatenes fremdrift. I slike akademiske skriveprosesser brukes nå språkmodeller i høyere utdanning i økende grad internasjonalt og i en studie blant undervisere, helsearbeidere og forskere viser at 4 av 10 har benyttet ChatGPT (Hosseini et al., 2023). I vår studie mener tre av ti veiledere at kunstig intelligens som GPT-4 kan være en form for akademisk skrivestøtte for stipendiater, mens nesten fire av ti at GPT-4 underminerer stipendiaters læring av akademisk skriving (N=66). Feltsamtaler viser at de fleste stipendiatene uttrykker at GPT-4 kan være en god støtte i deres akademiske skriving, men at de også ser fallgruvene med denne form for kunstig intelligens.                         

På basis av våre tidligere studier, samt denne studien er vi av den oppfatning av at man blir mer «treffsikker» på hvilke behov etterutdanningsbehov veiledere har når man har et kunnskapsgrunnlag å støtte seg på. Dermed blir våre fem år med årlige veilederkurs nå videreutviklet med flere kursmoduler tilpasset veileders ulike behov og ønsker. Det vil si en vifte av varianter – fra de små dryppene med «sharing and caring» i et lunsjseminar eller et halvdagsseminar, via et todagers seminar, til et mer omfattende samlingsbasert kursopplegg over 2-5 måneder. Samtidig er det også viktig nå når vi blir en forskerskole med nasjonalt nedslagsfelt (15 UH-institusjoner) å ha et kunnskapsgrunnlag og en kunnskapsberedskap å navigere ut fra, både med hensyn til ekstraordinære forhold som en pandemi (Krumsvik, 2022b; 2022e; 2023), men også når nye forventninger og krav til veilederrollen som er i emning. Derfor legger man vekt på slike tema i vårt tverrinstitusjonelle samarbeid i forskerskolen WNGER II i en tid hvor doktorgradsveiledning på mange måter kan sees i et profesjonsperspektiv.

Referanser

Bastalich, W. (2017) Content and context in knowledge production: a critical review of doctoral supervision literature, Studies in Higher Education, 42:7, 1145-1157, DOI: 10.1080/03075079.2015.1079702

Chong, S.W., Johnson, N.H. (2022). Introduction: Demystifying the PhD by Publication. In: Chong, S.W., Johnson, N. (eds) Landscapes and Narratives of PhD by Publication. Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-031-04895-1_1

Gray, M.A. & Crosta, L. (2019) New perspectives in online doctoral supervision: a systematic literature review, Studies in Continuing Education, 41:2, 173-190, DOI: 10.1080/0158037X.2018.1532405

Halse, C. (2011). Becoming a supervisor: the impact of doctoral supervision on supervisors’ learning. Studies in higher education, 5(36), 557–570.

Halse, C. & Malfroy, J. (2010). Retheorizing doctoral supervision as professional work. Studies in Higher Education, 35(1), 79–92.

Hosseini, M., Gao, C.A., Liebovitz, D.M., Carvalho, A.M., Ahmad, F.S., Luo, Y., MacDonald, N., Holmes, K.L. & Kho, A. (2023). An exploratory survey about using ChatGPT in education, healthcare, and research. medRxiv [Preprint]. 2023 Apr 3:2023.03.31.23287979. doi: 10.1101/2023.03.31.23287979. PMID: 37066228; PMCID: PMC10104227

Kálmán, O., Horváth, L., Kardos, D., Kozma, B., Feyisa, M. B., & Rónay, Z. (2022). Review of benefits and challenges of co-supervision in doctoral education. European Journal of Education, 57, 452–468. https://doi.org/10.1111/ejed.12518

Krumsvik, R. J. (2016). Noen betraktninger om forskningsveiledning ph.d. -nivå. I R.J. Krumsvik (red.), En doktorgradsutdanning i endring (s. 125-143). Fagbokforlaget.

Krumsvik, R. J. (2018a). 100 stipendiater vil gå på forskerskole i vest. Khrono. https://khrono.no/wnger-forskerskole-uis/100-stipendiater-vil-ga-forskerskole-i-vest/230171

Krumsvik, R.J. (2018b). Hva med doktorgradsveilederne? Forskerforum, https://www.forskerforum.no/norge-har-hatt-en-formidabel-vekst-av-doktorgradskandidater-men-hva-med-veilederne/

Krumsvik, R.J., Jones, L., Leer-Salvesen, K., Høydal, K., & Røkenes, F. (2019). Face-to-face and remote teaching in a doctoral education course: Using Flipped classroom, formative assessment and remote teaching to increase the teaching quality of a literature review course. Uniped (Journal of Higher Education in Norway), 2 (42), 194–214. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2019-02-07

Krumsvik, R.J., Mæland, B. & Solstad, S.H. (2020). Doctoral Education in Norway and Inter-institutional Collaboration Within Doctoral Education – A Case Study. Some preliminary tendencies from Western Norway Graduate School of Educational Research II (WNGER II) – Consortium’s experiences 2017-2019. In A. Lee & R- Bongaardt (Eds), Doctoral education (s. 78-91). London: Routledge

Krumsvik, R.J., Skaar, Ø.L. & Røkenes, F. (2021a). Når fysisk nærvær blir fjernvær. Kronikk. Dagens Medisin (https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/07/15/nar-fysisk-narvar-blir-fjernvar/

Krumsvik, R.J. (2021). Koronapandemien og de beste blant oss. Kronikk. Dagens Medisin (https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/02/22/pandemien--og-de-beste-blant-oss/

Krumsvik, R.J. (2021b). Doktorgradsstipendiater – og effekt av digital undervisning? Kronikk. Dagens medisin (https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/01/05/doktorgradsstipendiater--og-effekten-av-digital-undervisning/

Krumsvik RJ, Skaar ØO, Røkenes FM, Solstad SH and Høydal KL (2022). Experiences of WNGER II Ph.D. Fellows During the COVID-19 Pandemic – A Case Study. Front. Educ., Higher Education, 7:860828. Bora

Krumsvik, R. J. (2022a). Intentions and Realities in Doctoral Education in Norway. New Policies for Doctoral Education in Norway and the Implications for an Inter-Institutional Research School (WNGER II)—Some Preliminary Findings. Frontiers of Education, Higher Education, https://doi.org/10.3389/feduc.2022.860087

Krumsvik, R. J. (2022b). Stipendiater med barn hadde det verst. Kronikk. Morgenbladet. 22.06.2022 https://www.morgenbladet.no/ideer/kronikk/2022/06/22/stipendiater-under-pandemien-kvinner-med-barn-hadde-det-verst/

Krumsvik, R. J. (2022c). Academic writing in scientific journals versus doctoral theses. The article-based thesis and the synopsis. Nordic Journal of Digital Literacy, 2(17), 78-94. https://www.idunn.no/doi/epdf/10.18261/njdl.17.2.1

Krumsvik, R. J. (2022d). Fra implisitte til eksplisitte sjangerkrav for kappen i en doktorgrad. Kronikk. Forskerforum, 30. august.: https://www.forskerforum.no/fra-implisitte-til-eksplisitte-sjangerkrav-for-kappen-i-en-doktorgrad/ 

Krumsvik, R.J. (2022e). Stipendiaters erfaringer i krisetider. Tidsskrift for Norsk Psykologforening (The journal of The Norwegian Psychology Association). https://psykologtidsskriftet.no/oppsummert/2022/10/stipendiaters-erfaringer-i-krisetider

Krumsvik, R.J. (2023). Stemtheten i digital undervisning Kronikk. Dagens medisin (https://www.dagensmedisin.no/stemtheten-i-digital-undervisning/538341

Mason, S. & Merga, M. (2018) Integrating publications in the social science doctoral thesis by publication, Higher Education Research & Development, 37:7, 1454-1471, DOI: 10.1080/07294360.2018.1498461

Peelo, M. (2011). Understanding Supervision and the PhD. London: Continuum Publishing Corporation.

Young SN, Vanwye WR, Schafer MA, Robertson TA, Poore AV. Factors Affecting PhD Student Success (2019). Int J Exerc Sci., 1;12(1):34-45. PMID: 30761191; PMCID: PMC6355122.

Vancouver convention (2023). Recommendations for the Conduct, Reporting, Editing, and Publication of Scholarly Work in Medical Journal. https://www.icmje.org/icmje-recommendations.pdf

Wilkin, C.L., Khosa, A. & Burch, S. (2023) Identity in Doctoral Supervision: Perspectives on Agency and Structure, The Journal of Higher Education, 94:2, 139-173, DOI: 10.1080/00221546.2022.2089513