Kontroll med smitte, patogener og mikrobiell status
Hvorfor det er viktig med streng kontroll med smitte, patogener og mikrobiell status (Bakterier, Virus, Parasitter) i Dyreavdelingen, og hvordan gjøres det.
Hovedinnhold
Dyr i seg selv representerer den største smittekilden, særlig ved import av nye dyr til dyreavdelingen. 1 mus har med seg opptil 1000 ulike arter av mikroorganismer. For å unngå spredning av patogener mellom dyr og dyrestaller er det viktig å opprettholde barrierer og etterleve kleskoder. Nye dyr skal holdes isolert i karantene.
Vi skiller mellom patogene mikrober og opportunistiske mikrober. Patogene mikrober gir sykdom hos dyr eller mennesker. Opportunistiske mikrober gir normalt ikke sykdom hos friske dyr. De kan likevel være uønsket i dyreavdelingen fordi dyrene her ikke er friske eller de har nedsatt immunrespons. Dette er tilfelle for mange av dyrene på dyreavdelingene. Dessuten vil introduksjon av nye mikroorganismer aktivere immunresponser i dyret. Dette kan påvirke forskningsresultater. Tarmfloraen representerer et komplekst økosystem ≈ 1014 bakterier og enorm diversitet ≈ 500-1000 arter. Tarmflora har betydning for en rekke inflammasjon medierte sykdoms modeller som Inflammatory Bowel disease, Colorectal caricinom, Type 1 diabetes i NOD mus og atherosclerosis i ApoE defekte mus. Derfor er vi opptatt av å holde en begrenset og velkarakterisert mikrobeflora på forsøksdyrene.
Spesifikt patogen frie dyr (SPF)
Med SPF mener vi at dyrene er testet fri for helt spesifikke agens. Det er vanlig å referere til en liste over slike agens. På denne liste kan det være både sykdomsfremkallende bakterier men og opportunister som kan gi sykdom hos dyr med svekket immunforsvar. Noen mikrober er uønsket fordi de påvirker forskningsresultater. Dessuten er standard mikrobemiljø en del av standardiseringen av forsøksdyret. Standardisering er viktig for å redusere ”støy” og uønsket variasjon i forskningsresultater. Ved universitetet i Bergen henviser vi vanligvis til FELASA[2] sine retningslinjer for helseovervåkning. Disse retningslinjene har blitt gullstandard for referanse i Europa: Nye agens dukker stadig opp i derfor må slike lister revideres med jevne mellomrom. Når vi kjører tester på dyrene våre gjør vi det med utgangspunkt i FELASA sine anbefalinger.
Andre agens - OIE
”OIE Listed diseases” er en oversikt over agens som er underlagt restriksjoner fra myndighetene. Eksempler på slik kan være Munn&Klauvsjuke, BSE (Kugalskap), Svinepest og Rabies. Felles for disse sykdommene er at de medfører alvorlig sykdom hos dyr og mennesker og forårsaker betydelige tap i husdyrproduksjonen. Hvis det er mistanke om eller påvist utbrudd av disse sykdommene sykdommer i et område legges det restriksjoner på all transport av dyr og animalske produkter fra dette området, inkludert forsøksdyr. Det samme gjelder dyr fra laboratorier der det drives forskning på de samme agens.
For arbeid med human patogener gjelder helt spesielle regler og regler (arbeidsmiljøforskrifter)
Barriere - Mikrobiell enhet
”Barriere” er et generelt konsept mer enn en definert kvalitets standard. Utgangspunktet er helt kimfrie dyr eller dyr som er påpodet en veldefinert og karakterisert mikroflora. Disse blir så holdt og avlet under forhold som hindrer at de tilføres nye mikroorganismer (bakterier, virus, protozoer). En barriere er ikke en bestemt bygningsmessig innredning men et omfattende program der bygning/innredning sammen med strikte standard prosedyrer (SOP) hindrer innføring av nye mikrober. Bygning og innredning alene kan ikke fungere som barriere uten et omfattende systematisk program. Den vanligste forståelsen av “barriere” er et klesskift; man skifter første ved ankomst til dyreavdelingen, deretter kler en på seg personlig verneutstyr på forrommet til dyrerommet. Det personlige verneutstyret kommer I kontakt med dyrene og skal derfor ikke tas med utenfor forrommet- den kan bære med seg smittestoffer.Men dette alene utgjør ikke en barrier.
Med mikrobiell enhet forstår vi en avgrenset enhet med stabilt og kjent mikrobemiljø. En mikrobiell enhet kan være
En hel dyreavdeling, en del av avdelingen (for eksempel en avgrenset korridor) kan og defineres som mikrobiell enhet.
Et dyrerom – der det gjelder spesielle regler for skift og transport av dyr og materiell inn og ut av rommet.
Et lukket bur (IVC bur[4] eller IcoCage) som kun og håndteres åpnes i spesielle skiftstasjon (LAF benk eller LAF tak) etter spesielle rutiner.
Dyr som ikke er testet fri i henhold til våre kvalitetskrav kan pålegges restriksjoner. De skal isoleres i egen mikrobiell enhet, det gjelder egne rutiner for stell av disse dyrene og de får begrenset tilgang til fellesarealer. Dyrerom eller bur der slike rutiner gjelder er merket med gule romkort eller burkort.
Sentrale momenter i et omfattende barriere program er:
Kun dyr fri for patogener tas inn i avdelingen (spesifikt patogenfrie dyr)
Passende design, utforming, funksjonalitet og arbeidsflyt i dyreavdelingen
Hensiktsmessig innredning av avdelingen.
Streng og omhuggelig behandling av fysisk anlegg og miljø
Systematisk helse overvåkningsprogram
Korrektive tiltak for å opprettholde programmet.
Import og eksport av dyr.
Når vi skal ta dyr til Universitetet i Bergen ønsker vi at dyrene er testet i henhold til FELASA sine krav. Mange samarbeidpartnere som skal motta dyr fra oss har tilsvarende krav. Regelmessig helseovervåkning er derfor nødvendig for at vi skal kunne ha oppdaterte helseattester som kan fremlegges ved forsendelse av dyr til samarbeidpartnere.
Dyr som ikke tilfredstiller de kvalitetskravene vi har satt kan under visse forhold tas inn til UIB men kan bli underlagt strenge karantene restriksjoner og få begrenset tilgang til fellesarealer og utstyr på Dyreavdelingene. Dyr som man ønsker å sette i avl MÅ tilfredstille disse kravene. Hvis ikke må de gjennomgå en rederivering[5] før de tas til avlsenheten.
Fellesarealer og fellesutstyr
Selv om vi har god kontroll med kryssmitte mens dyrene står i bur eller på dyrerom, vil de utsettes for kryssmittefare når de bruker utstyr som og brukes av andre dyr. Alle må derfor ha gode vaske- og desinfeksjonsrutiner når man arbeider med slikt utstyr. Det er også en fare for at dyr som har brukt slikt utstyr bringer med seg mikrorganismer tilbake til sin mikrobielle enhet. Dyr som er underlagt restriksjoner må ha tillatelse fra veterinær for å få tilgang til fellesarealer og felles utstyr som operasjonssaler, MR mm. For å kunne gjennomføre desinfeksjon er det helt nødvendig at man holder det ryddig på fellesarealene.
Kontroll med mikrostatus
Det viktigste tiltaket for å holde kontroll med mikrober er ved restriksjoner ved import av dyr. Våre kommersielle leverandører har vanligvis gode rutiner for dette og tester koloniene sine jevnlig. Økt bruk av GMO[6] og økt internasjonalt samarbeider medfører økt trafikk av dyr mellom dyreavdelinger og samarbeidpartnere. Disse dyrene kommer ikke alltid fra SPF enheter eller leverandører med helsekontroll. Når de testes finner vi ofte at de har med seg agenser som vi ikke ønsker eller som er iht til de kvalitetskravene vi har satt. Slik dyr er vi motvillige til å ta inn i avdelingen. De vil kun tas inn hvis de kan isoleres og der oppholdet er begrenset til en kort periode. De kan få kun begrenset tilgang til fellesarealer og fellesutstyr. Dyr som man ønsker å ta til Universitetet i Bergen for lengre tid, for eksempel etablere avl av en spesiell mus, må være SPF. Hvis ikke de er det må de gjennom rederivering. Dyreavdelingen tilbyr keisersnitt-rederivering og kryss-fostring (tilstrekkelig for eliminiering av de fleste agenser). Rederivering kan også gjøres ved embryotransfer. Det er flere aktører som tilbyr dette.
Foruten strenge regler ved import av dyr har vi strenge regler for persontrafikk i dyreavdellingen. Forskere har kun adgang til egen rom der de har egne dyr.
Vi skal være klar over at våre samarbeidpartnere har de samme kvalitetskravene og restriksjonene som oss og de vil etterspørre samme helsepapirer som vi gjør.
Vokterdyr og helserapporter
Ved Dyreavdelingen, UiB, bruker vi vokterdyr for å overvåke smittestatus på avdelingen. Vokterdyr er dyr som vi utsetter for smittestoffer fra andre dyr, slik at de reflekterer smittestatusen til dyr som er i forsøk. Vi bruker anbefalte (FELASA) antall vokterdyr per kolonidyr, som mottar skittent strø og skitten vannflaske når det byttes på burene i det aktuelle rommet. Dyrene testes hvert kvartal (3 ganger med kvartalsprofil og 1 gang med årlig profil, begge i henhold til FELASA anbefalinger). Det presiseres at smitte ikke alltid blir overført fra kolonidyr til vokterdyr, eller at testen ikke klarer å spore smittestoff (særlig gjelder dette PCR av avføring, fordi immunkompetente dyr ikke vil skille ut virus/ bakterie sammenhengende i avføring, bare i perioder). Dette er en utfordring når man skal vurdere helserapporter for dyr som ønsker å komme til vår avdeling: dyrene kan komme med smitte selv om helserapporten deres var helt ren. Delvis kan dette kontrolleres ved bruk grundig helseovervåkning, IVC bur og prosedyrer for håndtering av smitteutbrudd.
Forkortelser
[1] SPF = Spesifically Pathogene Free,
[2] FELASA = Fedeation of European Laboratory Animal Science Associations
[3] OIE= Organisation Mondiale de la Santé Animale (The World Organisation for Animal Health)
[4] IVC=Individually Ventilated Cage
[5] Rederivering – overføring av embryo til en surrogatmor. Surrogatmoren tilfredstiller helsekrav og føder og oppfostrer ungene under ”rene” betingelser.
[6] GMO = fellesbetegnelse for GenModifiserteOrganismer (inkluderer transgendyr og Knock-outer)
