In vitro studier av AML
Hovedinnhold
Akutt myelogen leukemi (AML) er en aggressiv sykdom som karakteriseres av akkumulering av umodne blodceller i benmargen. Disse cellene har mistet evnen til å modne videre til funksjonelle granulocytter, monocytter, plater eller røde blodceller.
AML er en livstruende sykdom med høy risiko for anemier, infeksjoner og alvorlige blødninger. I Norge får ca 120 personer diagnosen hvert år, og som en følge av akkumulering av mutasjoner i gener som er med på å styre utviklingen av blodceller over tid, har sykdommen større prevalens i hos personer over 60 år. Behandlingen av AML er hard, og mange av pasientene vil ha for høy risiko forbundet med de behandlingene som gir håp om kurasjon, og mottar derfor kun palliativ behandling (spesielt gjelder dette for de eldre pasientene over 60 år). Overlevelsen blant de som mottar palliativ behandling er kun 3-4 måneder, mens de som kan motta intensiv kjemoterapi har 40 % sjanse for å overleve de første 5 årene etter diagnose.
På grunn av at de fleste AML pasienter er eldre, og derfor ikke kan tolerere den intensive kjemoterapien yngre pasienter kan få, er det et stort behov for å øke forståelsen av biologien til AML kreftcellene, for å kunne finne bedre behandlingsalternativer for denne pasientgruppen. Et mål er å finne behandlinger med færre bivirkninger og en mer målrettet effekt mot dysreguleringen av cellenes modningsprosess, og dermed potensielt ha en mer kurativ virkning. Fordi dysreguleringen kan oppstå i forskjellige typer blodceller, og i forskjellige stadier av modningen, inneholder betegnelsen «AML» en rekke undergrupper, som mest sannsynlig vil kreve forskjellige behandlinger.
I våre laboratorier undersøker vi primære AML celler (isolert fra pasienter) for vekstregulering (proliferering, apoptose, differensiering og cellesyklus), deres interaksjoner med immunkompetente celler, indusering av angiogenese, deres cytokin/kjemokin nettverk, deres genregulering/transkripsjonsfaktorer, og deres generelle cellesignalisering under spesifikke vekstforhold, som f.eks. påvirkningen av nye kreftmedisin-regimer.