Pågående og avslutta PhD-prosjekter

Stipendiat: Magnus Jørgensen

Tenårene er en omskiftelig periode der store forandringer skjer i livet. Hjernen utvikler seg, puberteten inntreffer og et bredt spekter av sosiale roller testes for første gang. Historisk sett har psykologi vært veldig opptatt av barndommens betydning for psykisk helse i voksen alderen, men studier har vist at mer enn hver andre psykiske lidelse oppstår i ungdomsårene - et resultat som har vært med til å gi fornyet interesse for denne kritiske perioden av livet. Spesielt har depresjon og depressive symptomer tiltrukket forskers oppmerksomhet, ettersom depresjon er blant de største sykdomsbyrdene i den vestlige verden.

Forskning tyder på at ungdomsårene er en livsfase med store gjennomsnittlige utsvinger i depressive symptomer. Videre ser det ut til at tenåringer følger forskjellige mønstre i utviklingen av depressive symptomer over tid. Noen opplever en økning inn i den voksne alder, mens andre opplever en nedgang, og en stor andel opplever et lavt stabilt nivå over tid. Ettersom depresjon ofte diagnostiseres i etterkant av en periode med subkliniske depressive symptomer/humør er vi som forskere interessert i å forstå hvordan denne utvikling endrer seg over tid. Vi vet at sosioøkonomisk status kan ha betydning. Å vokse opp under vanskeligere sosiale forhold øker risikoen for å utvikle depresjon og andre psykiske lidelser. Derimot er det mange andre faktorer som kan tenkes å spille inn som vi vet mye mindre om.

Som en del av arbeidspakke 1 i Longtrends prosjektet, vil vi derfor undersøke effekten av livsoverganger, livshendelser og helsevaner, og hvordan de påvirker depressivt humør over tid, og om effekten er forskjellig i høyere og lavere sosiale lag. I tillegg vil vi undersøke om sosial støtte har en medierende effekt på depressivt humør ettersom flere tidligere studier har vist at sosial støtte nettopp kan fungere som en beskyttende faktor for utvikling / forverring av psykiske vansker. Prosjektet er basert på data fra studien «Voksen i år 2000» (VITT).

Stipendiat: Catharina Wold Robson

Catharinas PhD-prosjekt er tilknyttet den store internasjonale WHO studien Health Behaviour in School-aged Children (HBSC), og den tilhørende norske versjonen HEVAS. Studien ble opprettet i 1983, og gjennomføres hvert fjerde år på ungdoms- og videregående skoler i Norge. Studien har som mål å kartlegge barn og unges helsevaner, og inkluderer blant annet spørsmål om matvaner, fysisk aktivitet, røyking, skoletrivsel, støtte fra lærere og medelever og elevens helse- og trivselsopplevelse. 

PhD-prosjektet fokuserer spesifikt på kroppsbilde hos barn og unge, og forsker på sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og dets effekt på kroppsbilde i ungdomsalderen. I tilknytning til dette undersøkes blant annet hvordan forhøyet fokus på selvpresentasjon og sosial sammenligning på sosiale medier henger sammen med kroppsbilde. 

Endring i fysisk aktivitet over fire år

Stipendiat: Frida Kathrine Sofie Mathisen

De siste tiårenes samfunnsutvikling har ført til økt bekymring for økende inaktivitet, og fysisk aktivitet er både en nasjonal og internasjonal folkehelseprioritet. Doktorgradsarbeidet ser på utviklingen i selvrapportert fysisk aktivitet på fritiden med høy intensitet, altså aktivitet som en blir andpusten eller svett av, og setter søkelys på endringer og stabilitet i slik fysisk aktivitet over tid ved å fokusere på ulike undergrupper. Dette ble gjort med data fra to ulike prosjekt, der det ene så på endring over tid i én generasjon fra de var 13 til de var 40 år, mens det andre så på endring på tvers av flere generasjoner ungdommer fra 1985 til 2014.

Relasjonen mellom mestringstro, skolerelatert stress, ensomhet og psykologiske plager i ungdomsårene

Stipendiat: Sara Madeleine Kristensen

I dag er det et økende press på at ungdommer skal fremstå som perfekte. Det forventes at de skal gjøre det godt på skolen og ha mange, helst populære, venner. Dette presset og de urimelige forventningene fra mennesker rundt ungdommen, og de selv, kan starte en negativ spiral av svak mestringstro, skolerelatert stress, ensomhet og symptomer på angst og depresjon. Det mangler imidlertid forskning på hvordan disse faktorene henger sammen over tid innad i ungdommer. Prosjektet hadde som mål å fylle dette kunnskapshullet ved å undersøke paneldata fra COMPLETE-prosjektet som har fulgt et kull elever fra begynnelse til slutt av en videregående skoleutdanning.

Veiledere: Helga Bjørnøy Urke (hovedveileder), Torill Marie Bogsnes Larsen og Anne Grete Danielsen

Unike bedringsprosesser i fontenehusfelleskapet

Stipendiat: Orsolya Reka Fekete

Psykisk sykdom er den ledende årsaken til år levd med funksjonshemming og et bredt spekter av sosioøkonomiske problemer globalt og i Norge. For å takle utfordringene som psykisk sykdom fører med seg, tilbyr Clubhouse-programmet (fontenehusmodellen) livslangt medlemskap som frivillig deltaker i et arbeidssamfunn for personer med en historie med psykisk sykdom. Til tross for sin lange historie, er det flere kunnskapshull når det gjelder Clubhouse-programmet. Ifølge litteraturen mangler det en omfattende teoretisk ramme. Det er lite bevis på de aktive ingrediensene i gjenopprettingsprosessen i Clubhouse-programmet. På samme måte er det lite kunnskap om hvordan personer med psykisk sykdom opplever å være medlem og gjenoppretting i Clubhouse-programmet i en norsk sammenheng. Derfor var hovedmålet med dette PhD-prosjektet å utforske og utvikle en teoretisk og empirisk forståelse av nytten av Clubhouse-programmet.

Rusforebygging i Bergen kommune

Stipendiat: Olin Blaalid Oldeide

Kva gjer ein kommune for å hindre at ungdom fell utanfor samfunnet? Korleis kan ein hjelpe dei opp att når dei først har falt?Einsemd, rusproblem, vanskar i familien og psykiske plagar trugar helsa til denne ungdommen. Folkehelselova understreka kommunen sitt ansvar for helsa til innbyggarane. For kommunen er med på å forme liva til ungdommen kvar dag gjennom ulike etatar; legen som behandlar, sosialarbeidaren som støtter og læraren som underviser. Dermed har kommunen ikkje berre eit ansvar, men unik moglegheit til å hjelpe. Doktorgradsprosjektet var utforma som eit case-studium med eit djupdykk i Bergen kommune som rusforebygger. Prosjektet bygga på ei helsefremmande tilnærming der ein både undersøker det tverrsektorielle samarbeidet mellom dei relevante aktørane og korleis ein arbeidar ressursbasert med risikoutsett ungdom. For å undersøke strukturane for rusførebygging på kommunalt nivå har ein gjennomført intervju med den ansvarlege politikaren, dei kommunale byråkratane og sosialarbeidaren som hjelper ungdommane. Og sist, men ikkje minst, vart det gjennomført fokusgrupper med ungdommane sjølve om deira opplevingar.Dette har resultert i følgande publikasjonar:https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=622787&la=no&action=sok

Veiledere: Elisabeth Fosse og Ingrid Holsen

Tidstrender i psykiske helseplager blant unge

Stipendiat: Thomas Potrebny

Det er i dag økende bekymring knyttet til forverrende psykisk helse i dagens ungdomsgenerasjon. Dette prosjektet har hatt som hensikt å undersøke utviklingstrender av psykiske helseplager i ungdomsbefolkningen og å undersøke sammenhengen mellom psykiske helseplager og hjelpsøking til primærhelsetjenesten.

Bidrar norske kommuner til gode og lange liv?

Stipendiat: Susanne Hagen

Folkehelseloven som kom i 2012 gav de norske kommunene et særlig ansvar for å ta vare på befolkningens helse. Folkehelseloven utpekte ordføreren og rådmannen i kommunene til å være lederskap i arbeidet med å fremme helse og å redusere sosiale ulikheter i helse mellom kommunenes innbyggere.

Sosiale ulikheter i helse er et globalt, systematisk mønster som viser at tilgangen til sosioøkonomiske ressurser påvirker hvor god helse du har og hvor lenge du lever. Høyere sosial posisjon gir lengre liv. Denne ulikheten betraktes både som urettferdig, unødig og noe som det kan gjøres noe med. Påvirkningsfaktorer til gode og lange liv ligger i de ulike samfunnssektorerene, og dermed blir samfunnets evne og vilje til å skape, fordele og omfordele ulike ressurser, avgjørende.

Dette prosjektet har hatt til hensikt å undersøke om norske kommuner adresserer sosiale ulikheter i helse. I tillegg har prosjektet undersøkt kjennetegn ved kommuner som faktisk jobber med å redusere sosiale ulikheter.

Korleis planlegge for betre folkehelse?

Stipendiat: Ellen Strøm Synnevåg

Folkehelseloven (2012) pålegg norske kommunar å bruke ein ‘Helse i alt vi gjer’ strategi, der alle sektorar som t.d. teknisk, skule, barnehage og kultur har ansvar for å fremme helse. Mange kommunar opplever utfordringar med å etablere dette tverrsektorielle ansvaret, samt få ambisjonane om å fremme helse ut i faktisk handling og økonomisk prioritering.

Ved gjennomføring av intervju og dokumentanalysar, undersøkjer Synnevåg korleis tre kommunar bruker planleggingsprosessane og planleggingsstrukturane sine som eit verktøy for å legitimere det tverrsektorielle ansvaret og ambisjonane i lova.