DEMOSOS

DEMOSOS er et bredt definert forskningsprosjekt som tar sikte på å anvende de rike norske dataregistrene til å undersøke faktorer som påvirker utdanning, helse og arbeidsmarkedsdeltakelse i løpet av livsløpet. Prosjektet kombinerer fullpopulasjonsdata fra Statistisk sentralbyrå, NAV, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Prosjektet er i samsvar med regelverket i GDPR (General Data Protection Regulation), og en DPIA (Data Protection Impact Assessment) er utført av Norsk senter for forskningsdata (NSD). Prosjektet er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK,Ref 2015/869/REK vest).

DEMOSOS er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og NORCE forskningssenter.

DEMOSOS har tre delprosjekter som bruker ulike kombinasjoner av registerdataene:

DEMOSOS 1: Familie, fødsel og barndom: påvirkninger på utdanning, arbeid og sosialforsikring.

Dette delprosjektet tar sikte på å undersøke hvordan nyfødthelse og omsorgssituasjon i småbarnsfasen, familiestruktur og endringer i familiestruktur i barndommen, påvirker utdanning og arbeidsmarkedstilhørighet i ung voksen alder.

DEMOSOS 2: Helse, arbeid og trygd

I dette delprosjektet studerer vi sammenhenger mellom helse, arbeid  og pensjon/trygd. Den enkeltes helsesituasjon spiller en viktig rolle i forhold til for eksempel beslutninger om  arbeidsmarkedsdeltakelse  og tidligpensjon. For trygdeordninger som sykepenger og uførepensjon er betydningen av helse enda tydeligere. Et formål med dette delprosjektet er både å studere hvordan ulike hendelser(f.eks.  førtidspensjonering) påvirker den enkeltes helsetilstand, og å undersøke hvordan helse påvirker arbeidsmarkedets kurs,   både i ung alder og nærmere pensjonisttilværelsen. Et annet formål er å studere hvordan aktører i helsetjenesten påvirker for eksempel sykefravær og uførepensjon.

DEMOSOS 3: Evaluering av velferdsstaten

De norske trygdeordningene og tiltakene i NAV er i stadig endring. Et sentralt formål med dette delprosjektet er å gjennomføre løpende vurderinger av effektene av endringer i familie- og helseforsikringsordninger og deltakelse i NAV-tiltak for ansettelse og bruk av trygdeytelser. Globale og teknologiske endringer fører også til endringer i arbeidsforholdene. Et annet formål med prosjektet er derfor å studere hvordan endrete rammebetingelser som endringer i konkurranseforhold eller teknologi påvirker etterspørselen etter arbeidskraft, sysselsetting og sosialforsikring. Et tredje formål er å undersøke hvordan endringer i arbeidslivet påvirker sysselsetting, familienettverk og bruk av velferdsstatstjenester. Et fjerde formål er å studere hvordan globale endringer som påvirker innvandringsmønstre påvirker utviklingen i sosial mobilitet over tid.

Prosjektkontakt: Førsteamanuensis Astrid Louise Hanssen Wang, Universitetet i Bergen

Doktoravhandlinger

Jansen, Halvard Sandvik: Empirical Essays on Health, Educational Attainment and Labor Market Exclusion. University of Bergen, 2023.

Alne, Ragnar Hjellset: Empirical Essays on Welfare, Education, and Labor Market Outcomes. University of Bergen, 2021.

Breivik, Anne-Lise: Determinants of Health and Labor Market Outcomes. University of Bergen, 2020.

Abrahamsen, Signe Aase: Public Policy, Health, and Welfare. University of Bergen, 2019.

Lillebø, Otto Sevaldson: Ageing, Health, and Labour Market Participation. University of Bergen, 2018.

Internasjonale tidsskrift

Ginther, DonnaK; Grasdal, Astrid L; Pollak Robert A (2022): Fathers’ Multiple-Partner Fertility and Children’s Educational Outcomes. Demography Vol 59(1), pp. 389-415.

Hvide, Hans H og Julian V Johnsen (2022): COVID-19 and mental health: a longitudinal population study from Norway. European Journal of Epidemiology volume 37, pages167–172.

Hetlevik , Øystein; Holmås, Tor Helge and Monstad, Karin (2021): Continuity of care, measurement and association with hospital admission and mortality: a registry-based longitudinal cohort study. BMJ Open General Practice/Family Practice

Bratberg, Espen; Holmås, Tor Helge; Monstad, Karin (2020): Health effects of reduced workload for older employees. Health Economics, 2020, Vol.29(5), p.554-566

Kurt R. Brekke, Tor Helge Holmås, Karin Monstad og Odd Rune Straume (2020): How Does The Type of Remuneration Affect Physician Behavior?: Fixed Salary versus Fee-for-Service. American Journal of Health Economis, Vol 6(1)

Julie Riise, Barton Willage, Alexander Willén (2020): Can Female Doctors Cure the Gender STEMM Gap? Evidence from Exogenously Assigned General Practitioners. The Review of Economics and Statistics 104 (4): 621–635

Brekke, Kurt Richard; Holmås, Tor Helge; Monstad, Karin og Straume, Odd Rune (2019): Competition and physician behaviour: Does the competitive environment affect the propensity to issue sickness certificates? Journal of Health Economics, 2019, Volume 66, s. 117-135

Grøtting, Maja Weemes og Lillebø, Otto Sevaldson (2019): Health effects of retirement: evidence from survey and register data. Journal of Population Economics, 2019, s. 1-34

Holmås, Tor Helge; Karin Monstad og Darina Steskal (2017): Family Matters? The Importance of Relatives for Frail Elders’ Mortality and Hospital Readmission. Population Ageing 12, 229–246 (2019)

Kurt R. Brekke,Tor Helge Holmås,Karin Monstad,Odd Rune Straume (2018): Socio‐economic status and physicians' treatment decisions. Health Economics, Vol 27(3), e77-e89

Brekke, Kurt Richard; Holmås, Tor Helge; Monstad, Karin og Straume, Odd Rune (2017): Do treatment decisions depend on physicians' financial incentives? Journal of Public Economics, Vol 155,  Pages 74-92

Sturla Gjesdal, Tor Helge Holmås, Karin Monstad, Øystein Hetlevik (2016): GP consultations for common mental disorders and subsequent sickness certification: register-based study of the employed population in Norway. Family Practice 33(6), 656-662.

Norske tidsskrift

Holmås, Tor Helge og Oddvar Kaarboe (2021): Hvilke faktorer påvirker bruken av ordningen med fritt behandlingsvalg? Samfunnsøkonomen 6-2021

Jan Erik Askildsen, Tor Helge Holmås, Oddvar Kaarbøe og Karin Monstad (2016): Evaluering av kommunal medfinansiering. Tidsskrift for omsorgsforskning 2(2), 135-141.