Filosofien lærer en å stille gode spørsmål

Hvorfor valgte du å studere filosofi?

Jeg begynte med filosofi fordi jeg ønsket svar på noen spørsmål jeg hadde stilt meg siden barndommen, om ting som Guds og frihetens eksistens, forskjellen på rett og galt og i det hele tatt meningen med livet. Én av mine største oppdagelser da jeg først startet å studere filosofi var at det ikke først og fremst ledet meg til svar, men til evnen å stille spørsmålene på en bedre måte. Jeg husker en av mine første forelesere sa at hvis man stilte to filosofer ett spørsmål, ville man få i det minste fire ulike svar. 

Det betyr ikke at filosofi bare stiller spørsmål uten å tilegne seg kunnskap, men heller at man tilegner seg kunnskap nettopp gjennom å forstå spørsmålet bedre. Det er noe jeg tror vi trenger i dag, nemlig en kritisk refleksjon rundt hva de spørsmålene vi stiller oss i dag egentlig handler om. Folk er veldig raske til å ta en posisjon på enten den ene eller andre siden av et spørsmål uten å ha tenkt ordentlig over hvorfor vi stiller oss dette spørsmålet i utgangspunktet. Filosofen Slavoj Zizek sier at filosofien ikke spør «Finnes sannheten?», men heller «Hva mener du når du bruker begrepet sannhet?» Det er jeg veldig enig i. 

Hvilke andre fag/emner har du? 

Jeg tok en årsenhet i litteraturteori før jeg begynte med filosofi, og har siden tatt flere emner i teologi og religionsvitenskap. Da jeg studerte litteraturteori oppdaget jeg tidlig viktigheten av filosofer som Gadamer og Derrida for det fagområdet, som var medvirkende i mitt valg om å studere filosofi. Siden har jeg alltid satt pris på forholdet mellom filosofi og litteratur, som for eksempel i verkene til Dostojevskij. I teologien og religionsvitenskapen viste filosofi seg å være like relevant. Historisk sett har filosofi og teologi vært tett knyttet opp til hverandre. Der teologi handlet om å tyde Guds åpenbaring i Bibelen handlet filosofi om det menneske kunne lære om verden og Gud ved hjelp av sin egen tankekraft. Forholdet mellom hva vi vet i kraft av vår egen rasjonalitet og hva vi mottar utenifra er for meg et både filosofisk og teologisk spørsmål. 

Har du en annen utdannelse enn filosofi også? 

Jeg har som sagt en årsenhet i litteraturteori, og nå i høst fullførte jeg en doktorgrad i teologi. Overgangen fra filosofi til teologi handlet for meg nettopp om den historisk tette tilknytningen mellom disse disiplinene, og ønsket om å utforske denne tilknytningen i dag. Det har for eksempel vært veldig spennende å skrive en doktorgrad i kristen teologi med et sterkt fokus på filosofien til Friedrich Nietzsche, som jo er spesielt kjent for sin kritikk av kristendommen. 

Hvor jobber du nå og hvordan har veien fra avsluttet grad til nåværende virke vært? 

Etter mastergraden i filosofi jobbet jeg ett år som prosjektleder for Kirkelig Dialogsenter Bergen, der jeg jobbet med interreligiøs dialog. Filosofien var uvurderlig i arbeidet mitt med religionsdialog, for det aller viktigste i en dialog er evnen til å forstå seg på å formulere ulike perspektiver, og få deltakerne til å engasjere med hverandre på en konstruktiv, produktiv måte. Etter det søkte jeg til en doktorgradsposisjon i teologi, og jeg opplevde at utdannelsen i filosofi gjorde meg svært attraktiv som søker. Denne høsten har jeg jobbet som universitetslektor i religionsvitenskap, og jeg opplever at min filosofiske bakgrunn gjør meg til en bedre underviser. 

Har du hatt nytte/glede av kunnskapene fra filosofistudiet i andre sammenhenger enn jobb og forskning? 

Filosofien er ikke noe jeg legger fra meg når jeg går fra kontoret. Den er med meg når jeg går turer, leser bøker, ser på filmer og snakker med venner og familie. Den er også veldig tilstedeværende når jeg leser om og diskuterer politikk. Filosofi omhandler nesten alt, og er derfor på en måte alltid til stede – og ikke alltid på en nyttig eller lykkelig måte! Men det jeg er mest takknemlig til filosofien for er dens evne til å hjelpe meg å ta bedre, mer overveide og reflekterte valg. Vi møtes med mange valg i livet, og siden vi alle en gang skal dø, er disse valgene på en måte absolutte; du kan ikke skru tiden tilbake å begynne på nytt, som om vi levde i et videospill. Selv om filosofien ikke alltid gir deg svaret på hvilket valg du skal ta, gir den deg uendelig mye bedre forutsetninger for å forstå hva de ulike alternativene innebærer. 

Har du noen råd til de som vurderer å studere eller studerer filosofi nå? 

Les originaltekster. Det finnes mye gode lærerbøker om de ulike filosofiene, men ingenting slår det å gå tilbake til de store tenkerne selv og høre dem med deres egne ord. Wittgenstein var skeptisk til lærebøker, og det tror jeg er en sunn skepsis. 

Vil du anbefale andre (særlig dagens unge) å studere filosofi? 

Jeg vil ikke anbefale hvem som helst å studere filosofi. Som en underviser sa til meg en gang, så burde du være en ‘nerd for filosofi’ hvis du ønsker å studere det, altså du burde ha en interesse for faget selv. Hvis du ønsker en stabil karriere eller høy lønn, finnes det mange andre bedre alternativer.

Men hvis du sitter inne med ett brennende spørsmål, hvis du er av typen som liker å kverulere eller undre deg, hvis du er bekymret for at du er naiv og ønsker å utfordre din egen forståelse av verden; da finnes det ikke noe bedre studie enn filosofi! Hopp inn i filosofifaget, la deg selv bli ledet av spørsmålene du interesserer deg for, og så vil veien videre etter fullendt studie åpenbare seg av seg selv. 

Var du på utveksling som student?

Jeg tok ett år i Tyskland som bachelorstudent, for å lese de tyske filosofene (Kant, Hegel, Nietzsche, Heidegger, etc.) på originalspråket sitt. Oppholdet var svært berikende, både intellektuelt og sosialt. Jeg vil anbefale alle å ta seg et utvekslingsopphold, det utvider horisonten. 
 

April 2024 er Theodor stipendiat i teologi ved UiT (Norges arktiske universitet).