Kald vind gjør Norskehavet varmt

Bård Amundsen, Forskningsrådet

At kald vind fra nord får varmt vann til å strømme oppover fra sør, virker umiddelbart selvmotsigende. Her er forklaringen:

1. Nordavind fra Arktis presser store vannmasser sørover gjennom stredet mellom Island og Grønland.
2. Når alt dette vannet forsvinner sørover, blir vannstanden i Norskehavet lavere.
3. Vannet som blir borte fra Norskehavet må erstattes av nytt vann – og slik strømmer det enorme mengder varmtvann fra sør inn i Norskehavet.

Golfstrømmen kommer inn i Norskehavet mellom Island, Færøyene og Skottland. Hvert eneste sekund passerer mellom 8 og 9 millioner kubikkmeter atlanterhavsvann her på vei nordover. Til sammenligning renner det 1,2 millioner kubikkmeter vann ut i havet fra alle verdens elver hvert sekund.

Mot tidligere forskning
Iselin Medhaug er forsker ved Bjerknessenteret og har med midler fra NORKLIMA-programmet i Norges forskningsråd, tatt en doktorgrad ved Universitetet i Bergen der hun viser sammenhengen.

Det tilsynelatende paradoksale funnet hun og kolleger har gjort går på tvers av etablert kunnskap: Lenge har vi forestilt oss at Golfstrømmen, som bringer vann fra tropiske strøk i Atlanterhavet opp til Norskehavet, først og fremst er drevet av vind fra sør i kombinasjon med nedsynkning av vann i nord.

– Da vi begynte å regne på dette i avanserte klimamodeller med nyere data fra en rekke observasjoner, gjorde vi mange interessante funn som dels motsier tidligere forskning, forteller Medhaug.

– Nå har vi oppdaget at også kalde vinder fra Arktis driver mye av prosessen med å få det varme tropiske vannet i Golfstrømmen opp mot oss.

Kompenserer forsvunnet vann
For å forstå hvordan vi mennesker påvirker klimaet, er det viktig å få bedre kunnskap om de naturlige endringene i klimaet. Mye ny kunnskap som er hentet fram de senere årene, har vist oss at klimaet i Norge og i havet utenfor oss blir sterkt påvirket av store naturlige svingninger både i Atlanterhavet og i atmosfæren over Atlanterhavet.

Iselin Medhaug har brukt flere ulike klimamodeller til å gjøre utregningene sine. Hun fant at det i mindre grad er sørvest-vinden som driver Golfstrømmen mot Norge. I stedet er det nordavind som ”henter” vannet nordover, gjennom å tømme Norskehavet for vann.

– Den sterke strømmen nordover som vi har langs kysten utenfor Norge, er i stor grad en kompensasjon for vann som forsvinner sørover mellom Grønland og Island, forteller Medhaug.

Medhaug har nylig vært på en stor konferanse der hun presenterte denne forskningen. Hun kunne konstatere at flere klimaforskere nå er i ferd med å få opp øynene for disse klimasammenhengene i Nord-Atlanteren og i Arktis.

Vind gir mindre is i Arktis
Isen som forsvinner i Arktis har de siste årene stått sentralt i spørsmålet om menneskeskapt global oppvarming.

Forskerne vet i dag at is fra Arktis som blåses sørover på begge sider av Grønland, også er en viktig årsak til at sommerisen i Arktis er blitt redusert. Vinden får hjelp av den sørgående Grønlandsstrømmen (under isen) med å bringe is vekk fra Arktis.

Den sterke reduksjonen i sommerisen i Arktis kan slik være et resultat av naturlige endringer i vindforhold rundt Arktis. Uten at det dermed er mulig å utelukke menneskeskapte klimaendringer som en påvirkningsfaktor bak den endrede vinden.

Mer kald vind fra nord – gir altså mindre is i Arktis.

Varmt vann
Forskerne ved Bjerknessenteret har også funnet en annen viktig sammenheng: Når vinden fra Arktis bringer oss mer varmt vann fra sør, så gjør også dette varmere vannet at mer av isdekket i Arktis smelter og iskanten forflytter seg nordover.

Denne oppvarmingsprosessen blir selvforsterkende, gjennom det klimaforskerne kaller tilbakekoblinger: Med mindre is på havoverflaten kan, om sommeren, mer varme fra lufta gå ned i havet. Slik varmes Arktis ytterligere opp.

Trolig kommer vindforholdene i Arktis også i fremtiden til å variere. Vi vil i enkelte perioder på nytt få se mer is rundt Nordpolen. På lengre sikt kan likevel en økning i menneskers utslipp av drivhusgasser til atmosfæren bli avgjørende for isens framtid.

Dette forskningsprosjektet har vært del av klimasatsingen NorClim finansiert av Norges forskningsråd, for å finne ut mer om det regionale klimaet i Norge og det nordlige Atlanterhavet. Sammen har disse prosjektene gjort at vi nå vet mer om framtidens klima i Norge. Denne forskningen gjør også at norske klimaforskere gir mange viktige bidrag til FNs klimapanel (IPCC) sin 5. hovedrapport i 2013.

Les mer om Iselin Medhaug og den aktuelle publikasjonen.