Juhar lot seg ikke stoppe - tar doktorgrad i pedagogikk

Før Juhar Yasin Abamosa kom til Norge som flyktning,  jobbet han som lærer på et universitet i Oromo-regionen i Etiopia. I Norge hadde han ambisjoner om å fortsette som universitetslærer og ta en doktorgrad. Men på voksenopplæringssenteret ble han ikke oppmuntret til å gå videre med utdannelsen. Rådgiveren henviste til en annen flyktning som hadde prøvd det men sluttet.

– Jeg er jo ikke redd for utfordringer, og tenkte det var merkelig at rådgiveren trakk en slik slutning. Rådgiveren sa at denne personen hadde startet i vaskejobb og at det nok ville være best om jeg også gjorde det. Men bør man ikke heller lytte til hva den enkelte flyktning ønsker å gjøre? spør Abamosa.

Erfaringene fra denne tiden ble etter hvert til en masteroppgave om flyktningers muligheter og utfordringer knyttet til utdanning i landet de kommer til. Nå er han i gang med doktorgrad ved Institutt for pedagogikk ved Det psykologiske fakultet ved UiB.

Fast bestemt på å lære norsk

– Allerede på mottaket i Vestfold bestemte jeg meg for at jeg ville lære norsk med en gang. Jeg visste at det var nødvendig for å bli integrert i det norske samfunnet og for å fortsette utdannelsen min. Jeg slukte alt, bøker, aviser, TV, også så jeg på norske videoer på Youtube. Flyktninger som kom til Norge på den tiden hadde rett til 250 timer norskopplæring. Nå er dette nedjustert til 170 timer.

Oppholdstillatelse ble vendepunkt

Abamosa bodde femten måneder i asylmottaket med gyldig oppholdstillatelse. Oppholdstillatelsen ble vendepunktet og åpnet døren til mange muligheter. Da kunne han bosette seg i en kommune, søke jobb og få mulighet for å gå videre med mer utdannelse. Abamosa måtte likevel vente i femten måneder før han fikk bosette seg fast i en kommune, og han slår fast at det ikke er bra økonomisk eller på annen måte verken for den enkelte flyktning eller samfunnet. Flyktninger i Norge kan ikke få lån fra Lånekassen mens de bor i asylmottaket selv om de er innvilget opphold. En flyktning kan også få innvilget flyktningstipend for å ta utdannelse, men stipendet er tidsbegrenset og begynner å løpe med én gang. Det betyr at jo lengre flyktninger bor i asylmottak, jo mindre sannsynlig er det at de kan gjøre seg nytte av stipendet. 

Lærte seg norsk og tok en master

De erfaringene Abamosa gjorde seg i møte med utdannings-Norge ble etter hvert til en masteroppgave ved Universitetet i Oslo: Refugees’ Path to Higher Education in a Host Country: Opportunities and Challenges.  

– Jeg var nysgjerrig på om andre flyktninger opplevde det samme som meg, om mine erfaringer var generelle, og ble motivert til å undersøke dette videre. Jeg undersøkte flyktningenes erfaringer med å få tilgang til ressursene som er nødvendige for å komme inn på høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, og så på hvordan de gjorde bruk av disse.  Noen av flyktningene greier å få en slik tilgang og noen ikke på tross av samme motivasjon og intensjon, det ville jeg finne ut mer om, sier Abamosa.  

Flyktningers reise inn i norsk høyere utdanning

Det er ikke forsket mye på dette temaet, og mer forskning vil ha stor betydning både for det som er skrevet om tema tidligere, kunnskap og praksis på feltet, og også for å øke kompetansen hos politikerne. Masteroppgaven viser flyktningenes reise inn i norsk høyere utdanning. Det viktigste for flyktningene er å få tatt i bruk de riktige, tilgjengelige ressursene basert på deres akademiske bakgrunn og de ønsker de har for videre utdanning.

– Utfordringene kan være dårlig norsk-undervisning, manglende motivering og diskriminering. I doktorgradsarbeidet vil jeg undersøke videre hvilken rolle ulike institusjoner spiller i sosial inkludering av flyktninger i høyere utdanning i Norge, sier Abamosa. Mastersoppgaven hans viser at omtrent halvparten av alle flyktninger som er kvalifisert og motivert for høyere utdanning i Norge ikke lykkes.

Alle må få lik mulighet til utdannelse

– Alle må få like muligheter til å ta en utdannelse når de kommer til Norge, såfremt de oppfyller kravene og har ambisjoner om det. Flyktningkontoret sendte meg heldigvis videre til Universitetet i Oslo for mer norskopplæring. Jeg er en person som har stor tro på utdannelse, uansett rik eller fattig, hvit eller sort. Ingen må bli fortalt at de ikke kan greie det eller ekskluderes på grunn av hudfarge, etnisitet, religion, politisk syn eller en tilhørighet til en sosial gruppe.  Slike forhold finnes mange steder, også i Etiopia, fortsetter Abamosa, som drømmer om å være forsker og professor på et norsk universitet.