– Større omveltning å melde oss ut av EØS enn inn i EU
«Fremtidens Europa» var tema for årets Christiekonferanse. Blant innlederne var Halvard Haukeland Fredriksen som gjorde opp status for Norges tilknytning til EU etter 30 år med EØS-avtalen.
Hovedinnhold
Fredriksen, som blant annet sitter i utvalget som nylig leverte EØS-utredningen til regjeringen, pekte i innlegget sitt på at Norge i dag er dypt integrert i EU, og at vi på stadig flere områder er styrt av regelverk og rammebetingelser utformet i Brussel.
– Holder vi myndighetene utenfor og konsentrer oss om «folk flest», er det belegg for å hevde at vi i Norge, med vår åpne økonomi, er tettere integrert i EU enn mange av EUs egne medlemstater, sa Fredriksen, før han la til:
– Og for å spissformulere litt, så er vi nå i en situasjon hvor en eventuell utmelding av EØS vil være en mye større samfunnsomveltning for Norge enn om vi skulle funnet på å bli medlem av EU.
– Stort demokratisk problem
Fredriksen er medlem av UiB sin nye satsning på Europarett, CENTENOL (Senter for europeisering av norsk rett), som åpnet i oktober i fjor. Med seg på scenen hadde han CENTENOL-kollega og statsviter, Anne Elizabeth Stie fra Universitet i Agder. Stie forsker på de demokratiske aspektene ved Norge sin EØS-tilknytning. Hun forklarte hvordan EØS-avtalen kommer med et iboende demokratisk underskudd, og hvordan dette stadig blir større i takt med at EU utvikler seg.
– Som et nasjonalt kompromiss mellom å få adgang til det europeiske markedet og samtidig beholde ideen om nasjonal suverenitet, har vi gått inn i en avtale hvor vi kun er beslutningsmottakere og ikke beslutningsfattere. Så har EU med tiden utviklet seg veldig. Det har blitt en mye mer politisk organisasjon, og utvidet seg til nye politikkområder som er sammenvevd på en helt annen måte enn tidligere.
– Jeg mener at summen av dette utgjør et ganske stort problem for det norske demokratiet, advarte Stie.
– Behovet for EU-forskning har aldri vært større
Fredriksen supplerte med å beskrive hvordan også en stadig mer omfattende EØS-avtale har gjort at samspillet mellom norsk rett og EU-rett i dag er svært komplekst, gjennomgripende og dynamisk. Han understreker at behovet for mer forskning derfor er stort.
– Resultatet er et lappeteppe som svært få har oversikt over. Dette gjør det desto viktigere med universitetsmiljøer som kan bidra til å pusle sammen det større bilde.
- EØS-utredningen har gjort det klart at behovet for mer forskning på Norges forhold til EU er større enn det noen gang har vært, avsluttet Fredriksen.
Gikk du glipp av årets Christiekonferanse? Her får du en oppsummering og kan se hele konferansen i opptak.