Årsplan 2016

1. STUDIEKVALITETSTILTAK

1.1.    Oppfølging av studiebarometeret: Utfordringer i studiekvalitetsarbeidet i 2016
Studiebarometeret har en sentral plass i viktige aktørers (bl.a. NOKUT og Kunnskapsdepartementet) bedømmelse av kvaliteten på utdanningene. Synspunktene som fremkommer her inngår også i fakultetets arbeid for å bedre studiekvalitet og læringsmiljø, og det samme gjelder resultatene fra fakultetets egne studentevalueringer. Også andre komponenter står sentralt i fakultetets arbeid med studiekvalitet. Det gjelder for det første den juridiske fagkompetansen som de vitenskapelig ansatte besitter, og fakultetet vil dessuten ha en åpen holdning til råd og innspill som kommer fra personer som besitter didaktisk og pedagogisk kompetanse. Ut fra en samlet vurdering avgjør fakultetet hvilke tiltak som skal settes i verk.

Studiet har i det store og hele fått gode skussmål fra studentene i studiebarometeret. Årets resultater viser små forskjeller fra tidligere år. Når det gjelder overordnet tilfredshet svarer 84 % av våre studenter at de alt i alt er fornøyd med studieprogrammet de går på.
Det er likevel tre områder masterprogrammet scorer mindre bra på:
Læring på tvers av emner, kontakt med forskere og forskning og medvirkning.

   1.1.1.    Læring på tvers av emner
Studentene oppfatter at de i liten grad blir oppfordret til å bruke kunnskap fra flere emner for å løse oppgaver. De har også liten egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid.
De to emnene JUS133 Rettskilde- og metodelære og JUS134 Rettshistorie og komparativ rett har allerede et samarbeid som skal inspirere studentene til å se sammenhenger mellom dem og slik øke læringsutbyttet. Emneansvarlige i disse emnene har også forsøksvis introdusert studentene for ny forskning, og filmet faglige diskusjoner for å innlemme studentene i forskernes diskusjoner.
Studiedekanen skal i samarbeid med studieseksjonen se på mulige strategier for å gi studentene større innblikk i forskningens og forskernes verden gjennom hele studiet. Blant annet kan digital forskningsformidling bidra til å knytte forskning og utdanning tettere sammen. Ved mer kontakt på tvers av emner, og mer digitalisert materiale fra emnene, håper vi at hver enkelt emneansvarlig kan gi studentene bedre forståelse av hvordan enkeltemnene kan brukes til å understøtte hverandre.

   1.1.2.    Kontakt med forskerne og forskning
Studentene oppgir å ikke være fornøyd med tilbakemeldingene fra faglig ansatte på ikke-skriftlig arbeid, likevel har juss den største veksten når det gjelder hvor fornøyd man er med den faglige oppfølgingen. 49 % melder at de er fornøyd med faglig oppfølging, noe som er en økning på hele 31 prosentpoeng fra i fjor.

Forholdstallet vitenskapelig ansatt-student er stadig lavt ved fakultetet, og det er trolig noe av grunnlaget for tilbakemeldingene fra studentene.

Fakultetets bruk av viderekomne studenter som undervisere (arbeidsgruppeledere) har fra begynnelsen vært en ordning som skal bøte noe på problemet med altfor få vitenskapelig ansatte.

Studiedekanen og studieseksjonen vil se på mulige tiltak for at emneansvarlige i enda større grad kan gjøre nytte av arbeidsgruppeledernes kompetanse. Vi vil bl.a. i samarbeid med de emneansvarlige på 1. og 2. studieår se på en ny «mal» for oppgavegjennomgangsmøtene der arbeidsgruppeledere involveres mer og deres kompetanse utnyttes bedre.

Studentene som skriver stor masteroppgave (60 sp) tilknyttet et prosjekt eller en forskergruppe er nok de studentene som kobles tettest til forskningen. Noen år har fakultetet kunnet lyse ut stipend til studenter som ønsker å skrive stor masteroppgave. På grunn av fakultetets økonomiske situasjon er dette ikke aktuelt for 2016. Forskergruppe for sivilprosess benytter smådriftsmidler til å lyse ut stipend på kr. 15 000,-. Tilknyttet fakultetets eksternfinansierte prosjekt lyses det ut stipend for GOVLAND-prosjektet for studieåret 2016/2017. Fakultetet har også mottatt noen henvendelser fra eksterne aktører som ønsker at utlysning av stipend skal formidles til fakultetets studenter som skal skrive masteroppgave. De fleste studentene skriver masteroppgaver på 30 sp. Flere av disse får sin tilknytning til forskergruppene gjennom å velge tema i forskergruppenes emnebanker, gjennom de obligatoriske workshopene og at forskergruppemedlemmer er veiledere.

   1.1.3.    Medvirkning
Det tredje punktet jusstudentene i Bergen ikke er fornøyde med er deres mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet. Med et nokså rigid og fastlagt studium er dette til en viss grad tilsiktet; det er lagt opp til at studentene skal følge et relativt strengt opplegg med obligatorisk oppmøte og innleveringer fordi fakultetet mener det er slik studentene vil oppnå best læringsutbytte.

Studentene uttrykker også misnøye med hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp. Vi vil her arbeide for å synliggjøre klarere for studentene hva som følges opp og hvordan, og også være tydeligere på hvorfor faglige og pedagogiske hensyn noen ganger tilsier at innspill ikke tas til følge.

Studentene oppgir at de ikke er tilfreds med det lokale studentdemokratiet (fagutvalg, tillitsvalgte, studentparlament og andre studentorganisasjoner som kan påvirke studieprogrammet). Her har juss størst nedgang fra i fjor (41 %).

Fakultetet ønsker å fortsette den gode dialogen med JSU og vil bidra til å fremme studentutvalget og studentdemokratiet der det er mulig.
Se ellers punkt 3.  Evaluering

1.2.    Planer for utvikling av studietilbudet: Ny studieordning
Studieordningskomiteen skal presentere Delinnstilling II for fakultetsstyret våren 2016. Fakultetsstyrets behandling av innstillingen vil gi føringer for den videre prosessen og tidspunkt for implementering.

1.3.    Digitalisering
Et av målene formulert i UiB sin nye strategi er at universitetet skal bli ledende innen digital læring og formidling. Fakultetet vil fortsette sin digitale satsing og utvikle den ytterligere.  Vårt mål er å bruke digitale elementer som pedagogiske virkemidler for å øke studiekvaliteten.

   1.3.1.    Digital eksamen
Alle fakultetets eksamener gjennomføres i dag digitalt, og som det fremgår av årsrapporten for utdanning 2015, har implementeringen av digital eksamen ved fakultetet vært vellykket.

I løpet av våren 2016 vil fakultetet gjennomføre en evaluering av digital sensur blant fakultetets sensorer for å kartlegge hvordan digital eksamen fungerer sett fra deres ståsted.

Vi håper vi kan prøve ut alternative vurderingsformer i løpet av det neste studieåret. Vi håper også at plattformen for digital eksamen utvikles videre slik at klagesensur kan avvikles heldigitalt. Samt at det skal bli mulig å åpne opp for enkelte nettsider eller databaser under eksamen.

   1.3.2.    Mitt UiB
I 2016 vil UiB fase ut Mi Side og ta i bruk en ny digital læringsplattform; Mitt UiB/Canvas.  Studieseksjonen har opprettet lokal prosjektgruppe for Mitt UiB, og hele fakultetet skal over på Mitt UiB fra og med høsten 2016. Gruppens mandat er blant annet å utarbeide en emnemønstermal, opplæringsplan og de skal forsøke å ivareta alle utfordringer og hensyn ved overgangen til ny plattform. De vil levere underveisrapporter til Studieutvalget, og en endelig rapport til Fakultetsstyret i juni.

Vi avholder en møteserie med alle emneansvarlige på 1.-4. studieår fra og med desember 2015 og ut våren 2016 for å bli kjent med mulighetene som ligger i det nye systemet. Universitetspedagogikkmiljøet er involvert ved førsteamanuensis Robert Gray jr., som har utstrakt erfaring med digitale læringssystemer, og som også kurser UiB-ansatte i hvordan man kan forbedre sin undervisning ved hjelp av Canvas/Mitt UiB.  Visedekanene for undervisning og digitalisering og relevante personer fra studieseksjonen står bak initiativet.

   1.3.3.    Evalueringspanel
Fakultetet vil etablere et evalueringspanel eller referanseforum bestående av studenter, pedagoger, fagpersoner på fakultetet og administrativt ansatte som kan evaluere og gi råd for videre utvikling av den digitale satsningen på utdanningssiden.
 

  1.3.4.    Studiekvalitetsseminar
Vi tar sikte på å arrangere studiekvalitetsseminar i januar 2017. Seminaret vil være et arbeidsseminar for de emneansvarlige på studiets fire første år sammen med relevante personer fra studieseksjonen og eksterne ressurspersoner. Seminaret skal gi emneansvarlige anledning til å utarbeide digitale elementer i emnene sine – det være seg filmsnutter, utvikling av vurderingsformer eller nye måter å ta i bruk Mitt UiB for å understøtte og videreutvikle emnene.

Seminaret vil legge opp til at hver enkelt må starte forberedelsene i god tid i forkant av studiekvalitetsseminaret, og man håper at kanskje møteserien med de emneansvarlige på hvert studieår der de pedagogiske mulighetene med ulike digitale format, samt ny digital læringsplattform presenteres, kan være med å sette i gang ideer.

1.4.    Godkjenning og oppfølging av sensorer og tildeling av oppdrag
Vi vil følge opp de nye retningslinjene som blir lagt frem for studieutvalget og fakultetsstyret i mars 2016.

For å bidra til å øke våre eksterne sensorer og veilederes kompetanse ønsker vi å gi dem en tettere oppfølging med informasjon og mer aktiv deltakelse i fakultetets aktiviteter.  Vi håper å kunne bruke bl.a. vårt eksterne nyhetsbrev i større grad, og arrangement som f.eks. alumnusdagen.

1.5.    Kvalitetssikring av sensur/klagesensur
Fakultetet har siden innføring av blindsensur fra høstsemesteret 2014 revidert arbeidsform to ganger for å sikre god kvalitet i sensurarbeidet. Tiltakene som ble iverksatt høsten 2015 videreføres i 2016, og det er satt i gang et arbeid med systematisk erfaringsinnhenting, både fra emneansvarlige og fra klagesensorer. Det føres nøye statistikk over utfallet av klagesaksbehandlingen, og de iverksatte tiltakene for kvalitetssikring av klagesensuren vil bli evaluert høsten 2016.

1.6.    Spesialemner
Fakultetsstyret fikk høsten 2015 en oversikt over utfordringene som knytter seg til administrasjonen av fakultetets spesialemner.  Studiedekanen arbeider med en gjennomgang av emneporteføljen for å bringe på det rene hvilke tiltak som kan sikre en bedre utnyttelse av ressursene. Det må blant annet klargjøres hvilke oppgaver som hviler på de emneansvarlige. Videre vil det bli vurdert om emner skal legges ned, om det kan være grunnlag for andre former for omstrukturering av emneporteføljen, og om undervisningen på spesialemnene har den dybde som forventes av emner på masternivå.

1.7.    Masteroppgave
Som følge av fellesprosjektet mellom de tre juridiske fakultetene for å samordne læringsmål, veileder- og sensorinstruks samt karakterbeskrivelser, er enkelte endringer implementert på disse områdene. Det er mindre avvik mellom fakultetenes modeller for dette, en rapport for fellesprosjektet presenteres for studieutvalget i mars. Vi vil overvåke virkningene av endringene meget nøye.

1.8.    Emneansvar
Vi tar sikte på en helhetlig gjennomgang av emneansvaret i løpet av 2016. Gjeldende godskrivingssatser er kartlagt og vil etter hvert være tilgjengelig i ansattwikien.

2.    LÆRINGSMILJØTILTAK

Vi vil i 2016 fortsette å arbeide med utfordringer i læringsmiljøarbeidet, og forsøke å hindre frafall og bidra til god gjennomstrømming i studiet.

2.1.    Internt opplæringstilbud for ansatte i studieseksjonen
Studieseksjonen vil videreføre internt opplæringsprogram i 2016. Vi vil også fortsette å bidra til opplæringstilbudet for studieadministrativt ansatte på tvers av fakultetene i regi av studieadministrativt lederforum på områder der vi har særlig kompetanse.

2.2.    Studentmottak for nye studenter som starter direkte på 2., 3. og 4. studieår
Det er etter hvert en stor studentmasse som begynner rett på 2., 3. og 4. studieår. Studieseksjonen ser det derfor som svært viktig å fortsette utvikling og tilrettelegging av mottaket for denne gruppen. Til høsten planlegger vi et helt eget informasjonsmøte for studenter som begynner rett på 3. og 4. studieår. Høsten 2015 var det egne faddergrupper for nye studenter på 3. og 4. studieår, og vi satser på å få til et samarbeid med fadderstyret i Juristforeningen om denne ordningen i år også.

2.3.    Arbeidsgruppeledere
UiB har siden 2012 brukt begrepet «mentorordning». I Universitetetsstyrets sak 5/16 om oppfølging av strategien for 2016-2022 heter det at «Det skal etableres mentorordninger for studentene ved UiB gjennom ulike modeller på fakultetsnivå». Det juridiske fakultets «mentorer» er arbeidsgruppelederne.

Fakultetet har med sitt høye forholdstall student – faglig ansatt (1:24,4 i 2015) hatt viderekomne studenter som en del av vår lærerstab siden 1987.  Fra 2009 har tilsettingsprosessen blitt videreutviklet slik at fakultetet vurderer hver enkelt som blir ansatt nøye – også utover de faglige kravene. Dette er fordi man anser arbeidsgruppelederne for å være en ressurs også for det psykososiale læringsmiljøet.

Våren 2016 ble et obligatorisk element forsøksvis innført i emnet JUS329 Universitetspedagogisk rettleiing: i år skal alle arbeidsgruppelederne som tar emnet delta i såkalt kollegaveiledning. Universitetspedagogikkmiljøet har bistått fakultetet i gjennomføringen. Etter å ha evaluert ordningen våren 2016 vil vi vurdere om ordningen skal videreføres og videreutvikles.

I 2016 fortsetter vi å utvikle oppfølgingen og opplæringen av arbeidsgruppelederne.

I undersøkelser om frafall og i pedagogisk litteratur, ser man at det er de første ukene av det første semesteret som er kritiske for å hindre at ferske studenter slutter.  Vi vil i løpet av 2016 se på muligheten for å i større grad bruke arbeidsgruppelederne i oppfølgingen av førsteårsstudentene de første ukene av studiet. Slik som det er lagt opp nå, møter ikke de nye studentene arbeidsgruppelederne før i november når Forvaltningsrett I starter. 

2.4.     Integrering av de innreisende studentene
Integreringen av de innreisende studentene med det øvrige studentmiljøet har lenge vært en utfordring. Halvparten av våre studenter reiser ut i løpet av studiet, men det er fortsatt mange som av ulike grunner ikke reiser ut. For å bøte på begge deler, har fakultetet satt inn et krav om at studentene våre må ha ett obligatorisk engelskspråklig spesialemne i mastergraden i rettsvitenskap. Endringen trer i kraft for studenter som oppnår graden fra og med våren 2017. Se mer under punkt 5. Internasjonalisering.

3.    EVALUERING

Studieseksjonen skal i samarbeid med studiedekanen lage en ny matrise for emneevalueringen som følger UiBs studiekvalitetssystem. I følge UiB sin studiekvalitetshåndbok skal studieprogram evalueres hvert 5. år og emner hvert 3. år.  De obligatoriske emnene blir i dag evaluert hvert år av både studenter og emneansvarlige. Utfordringen er å synliggjøre arbeidet og å følge opp resultatene på en hensiktsmessig måte. Overgangen til en treårig syklus for emneevaluering vil gi rom for en mer dyptgående evaluering av emnene, og i dette arbeidet kan det være aktuelt å trekke inn både kollegaer, studenter og eksterne ressurspersoner.

Samtidig vil man se på form og innhold i referansegruppemøtene. Vi ønsker bl.a. mer tilbakemelding på digitale element i emnene.

Fakultetets programsensorer har for tiden ingen konkrete oppdrag. Studiedekanen vil i samråd med studieutvalget velge ut områder de kan vurdere særskilt.

4.    ETTER- OG VIDEREUTDANNING

Fakultetet vil fortsatt bidra med juridiske foredrag som er relevant for deltakerne på Faglig-pedagogisk dag. I løpet av 2016 vil man se på muligheten for å få til en tverrfaglig sesjon i 2017.

Fakultetet planlegger et eget faglig alumni-opplegg fredag 9. september. Dette skjer i samarbeid med advokatforeningen. Vi har en planleggingsgruppe som består av representanter fra fakultetet, Advokatforeningen og Inventura AS. 

Fakultetet tilbyr kun ett etter- og videreutdanningsemne i 2016, JUR601 Innføring i jus for næringslivet. JUR640 Planrett er av kapasitetshensyn lagt på is i 2016.

I handlingsplanen for etter- og videreutdanning (U-styresak 15/15) er bl.a. eksterne samarbeidspartnere, tilbud rettet mot offentlig sektor og organisasjoner i arbeidslivet, og potensialet for utvikling av nye undervisningsformer der også digitale element inngår, fremhevet.

JUR601 Innføring i jus for næringslivet tilbys hvert år fra 2016.   Emnet er opprettet på etterspørsel fra Addisco som er et utdanningsselskap som er heleid av LO-forbundet Forbundet for Ledelse og Teknikk. Formålet er etter- og videreutdanning av forbundets medlemmer. Ved årets gjennomføring av emnet er opptak av forelesninger og etablering av en edublogside for emnet del av oppdraget. Emneansvarlig har prøvd ut flere digitale elementer og har lagt en plan for videreutvikling i 2016.

5.    INTERNASJONALISERING

Det er nedsatt en sentral arbeidsgruppe ledet av viserektor for internasjonalisering som skal utarbeide ny handlingsplan for internasjonalisering ved UiB. Fakultetet er representert i gruppen. Arbeidsgruppens utkast til handlingsplan skal foreligge tidlig høsten 2016. Når fakultetets nye strategi er vedtatt, og hovedlinjene i UiBs handlingsplan er kjent, vil dekanen sette ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide ny handlingsplan for internasjonalisering ved Det juridiske fakultet. Handlingsplanen vil behandles av studieutvalget og forskningsutvalget før den vedtas av fakultetsstyret i løpet av høsten 2016.

Inntil ny handlingsplan er vedtatt, vil internasjonaliseringsarbeidet fortsette ut fra prioriteringene i Handlingsplan for internasjonal virksomhet ved Det juridiske fakultet 2014-2015 som ble vedtatt av fakultetsstyret i juni 2014, og forlenget i desember 2015. I gjeldende handlingsplan er samarbeid med Kina, Russland, USA og Canada særlig prioritert, i tillegg til at samarbeid med India har blitt aktualisert som følge av at fakultetet i 2014 fikk tildelt midler fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) for å utvikle samarbeid med National Law University Delhi. Av konkrete tiltak utover det som er nedfelt i handlingsplanen, kan vi nevne følgende:

5.1.    Implementering og evaluering av JUS134-Kina
Fakultetsstyret vedtok i desember 2015 oppretting av emnet JUS 134-Kina Rettshistorie og komparativ rett med særskilt fokus på kinesisk rettskultur. Emnet tilbys som et alternativ til JUS134 Rettshistorie og komparativ rett og inneholder et fire uker langt utvekslingsopphold ved Renmin University i Beijing der studentene deltar på kurset Chinese Law Summer Program. Den første gruppen studenter drar til Beijing i mai. Våren 2016 vil studiedekanen og studieseksjonen, i samarbeid med emneansvarlig, fortsette arbeidet med rutineutvikling etter hvert som det nye tilbudet settes ut i livet. Studieseksjonen vil også sørge for grundig evaluering av alle sider av emnet etter første gangs gjennomføring, slik at tilbudet og rutinene optimaliseres før det avgjøres om emnet kan gå over i ordinær drift fra studieåret 2016/2017. 

5.2.    Kombinasjon av studier og praksis i Kina
Fakultetsledelsen ønsker at enda flere av studentene skal utveksle til Kina i løpet av 5. studieår, og studiedekanen holder derfor på å etablere et nytt tilbud der studentene fra og med våren 2017 kan kombinere studier hos et av fakultetets partneruniversiteter med traineeopphold hos norske eller internasjonale bedrifter og organisasjoner i Kina. Ved behandling av søknader om utveksling for studieåret 2016/2017 har ti studenter fått tilbud om plass på denne nye «semesterpakken» våren 2017. Frem mot semesterstart våren 2017 vil studiedekanen og studieseksjonen arbeide videre med utvikling og formalisering av de ulike sidene ved tilbudet, herunder dialog med Bergen Konfutse-institutt om forberedende kurs i kinesisk språk og kultur som inngår som del av pakken, inngå nærmere avtaler med partneruniversitetene og arbeidsgiverne som har sagt seg villig til å ta i mot studenter, og utvikling av emnebeskrivelse for praksisemnet studentene skal ta under oppholdet i Kina. Emnebeskrivelsen vil bli lagt frem for studieutvalget så snart den er klar.

Videre arbeides det med å opprette spesialemnet Introduction to Chinese Law ved fakultetet i Bergen. Utkast til emnebeskrivelse er allerede ferdigstilt. Emnet vil undervises av professor Man Hongjie fra Shandong University School of Law. Emnebeskrivelsen vil legges frem for behandling av studieutvalget i april 2016, og deretter fakultetsstyret i mai så fremt studieutvalget tilrår oppretting. Det tas sikte på at emnet kan avholdes første gang høsten 2016.

På noe lengre sikt er det et ønske å opprette ytterlige et spesialemne i kinesisk rett som går mer i dybden på et avgrenset tematisk område. Tanken er at dette emnet skal undervises av vitenskapelig ansatte ved Renmin University School of Law. Dialog med Renmin University School of Law om dette pågår, og emnebeskrivelse vil bli lagt frem for studieutvalget når den er klar.

5.3.    Implementering av obligatorisk engelsk spesialemne – internasjonalisering hjemme
Fakultetsstyret vedtok i sitt møte 8. september 2015 å innføre obligatorisk engelskspråklig spesialemne i mastergraden i rettsvitenskap. Kravet om engelskspråklig emne har noen unntak. Endringen trer i kraft for studenter som oppnår graden fra og med våren 2017. Det vil si at fra høstsemesteret 2016 skal studentene velge en blanding av spesialemner undervist på både norsk og på engelsk. Til nå har få studenter kombinert norske og engelske spesialemner. 

Hovedformålet med kravet om engelskspråklig emne er å sikre at studentene som ikke velger utveksling som del av graden, også utvikler både språkkompentanse og interkulturelle ferdigheter. Vi vil derfor i løpet av våren gjøre de emneansvarlige for engelskspråklige emner spesielt oppmerksom på at det fra høsten 2016 vil være flere norske studenter som tar engelskspråklige emner, og oppfordre de emneansvarlige til å legge til rette for interaksjon mellom norske og internasjonale studenter i undervisningen.

For å sikre at flest mulig emner kan kombineres og slik tilrettelegge for at studentene kan få det størst mulige utvalg av norske og engelske spesialemner, utfører studieseksjonen våren 2016 et større arbeid med å sette timeplan og eksamensplan opp på en helt ny måte.

5.4.    Tiltak for å heve kvaliteten og læringsutbyttet ved utveksling
Fakultetet har generelt et godt tilbud om utveksling og studentene er flinke til å benytte seg av det. Studentene kan studere ved anerkjente utenlandske universitet i hele verden, og i hovedsak viser studentrapportene fra utvekslingsoppholdene at studentene har stort utbytte både faglig og personlig sett. Studiedekanen og studieseksjonen arbeider likevel kontinuerlig med å bedre tilbudet. I løpet av 2016 tas det sikte på å legge frem to forslag til justeringer som kan bidra til å øke utbyttet fra utvekslingsoppholdet ytterligere.

For det første holder studiedekanen og studieseksjonen på med en gjennomgang av reglement og praksis for forhåndsgodkjenning med sikte på en tydeliggjøring av hvilket nivå emnene i utlandet må være på for å kunne godkjennes.

For det andre er det i dag slik at det i et utvalg av utvekslingsavtalene ikke finnes noen begrensning for hvor mange studenter som kan sendes gjennom avtalen. Dette gjelder blant annet for enkelte universiteter som har svært mange søkere. Det å sende mange studenter til samme universitet kan ses som en trussel mot den interkulturelle integreringen av studentene våre og i verste fall føre til at utbyttet fra utvekslingsoppholdet forringes. Studiedekanen og studieseksjonen vil derfor utrede et forslag til begrensning av hvor mange studenter som kan nomineres til samme universitet, og legge frem for studieutvalget for eventuell tilføyelse til Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet.   

6.    Dragefjellet lærings- og formidlingssenter

Senteret er ledet av visedekan for digitalisering og har nå i tillegg to 100 % stillinger som digitale produksjonsmedarbeidere. En av stillingene er fast, den andre er et engasjement ut august 2016. Senteret bistår fakultetets ansatte i digital utvikling av forskning, undervisning og formidling, og tar også oppdrag fra andre fagmiljø.

Filming av forelesninger
Fra og med slutten av høstsemesteret 2015 har forelesninger blitt filmet gjennom DigUiB sine fastmonterte automatiserte kameraer. Det har vært et arbeidsbesparende tiltak og kvaliteten blir vurdert som god nok for studentenes repetisjon. Disse opptakene krever lite etterarbeid før de blir publisert. Dermed er de menneskelige ressursene frigjort til mer krevende oppdrag.

Faglige tilpassede presentasjoner
I 2015 startet arbeidet med faglig tilpassede digitale presentasjoner for fullt i flere emner. Dette arbeidet vil fortsette i 2016.

Filming av emnepresentasjoner
For å øke rekrutteringen til spesialemner med eksterne kursansvarlige (spesielt engelske emner) kan det bli aktuelt å lage korte filmer som presenterer emnene, eller lage en presentasjon som følger en eller flere internasjonale studenter over et helt semester. Slike filmer kan bli brukt i markedsføring av emnene for internasjonale studenter og i presentasjon av emnene på informasjonsmøtet for 5. studieår.

Tverrfaglighet
Senterets oppdrag for andre fagmiljø ved UiB har vist at det digitale mediet kan være gunstig for å starte opp tverrfaglige diskusjoner og for å opprette møteplasser for faglig diskurs som ellers ikke ville eksistert. Senteret vil utforske videre mulighetene dette kan gi.

Oppdrag for andre fagmiljø
Senteret har i 2015 tatt på seg oppdrag fra Humanistisk fakultet som blir ferdigstilt i løpet av våren 2016. Våren 2016 har senteret også fått oppdrag fra Medisinsk odontologisk fakultet. Senteret vil fortsette å ta oppdrag for andre fagmiljø og prøve seg frem for å finne en god balanse for tid til fakultetets produksjoner og til andres produksjoner.

Filming av disputaser
Senteret satser på å få filme disputaser i 2016.

7.    ANDRE TILTAK

Lærlingeordning
Universitetet i Bergen er en godkjent lærebedrift. Kunnskapsdepartementet forutsetter at universitets- og høyskolesektoren øker antallet lærlinger fra 2014 til 2016 med 50 %. Det juridiske fakultet bidrar i UiB sitt «lærlingløft» og har forpliktet seg til å ta inn to lærlinger fra høsten 2016 for en periode på to år. Dette vil være lærlinger i kontor- og administrasjonsfag som vil være tilknyttet henholdsvis studieseksjonen og forsknings- og stabsseksjonen. Det vil bli utarbeidet et eget årshjul og læreplan for lærlingene slik at de dekker alle krav som stilles i fagprøven.

Administrativ effektivisering, kvalitetsutvikling og forenkling
Studieseksjonen vil fortsette sitt kontinuerlige arbeid med å effektivisere, forbedre og forenkle prosesser og rutiner lokalt, og bidra til administrativ erfaringsutveksling ved hele UiB gjennom de mange fora vi er medlem av.

1. Innledning

Årsplanen for 2016 skal fungere som et planleggingsverktøy for fakultetsledelsen, forskningsdekanen og Forsknings- og stabsseksjonens arbeid. Planen behandles i Forskningsutvalget 1. mars og Fakultetsstyret 15. mars. Parallelt med utformingen av denne planen arbeider fakultetet med sin nye strategi for perioden 2016-2022. Denne skal presenteres i Fakultetsstyret 7. juni. Fakultetets nye strategi vil sette en rekke premisser for forskningsinnretningen de neste årene. Siden årsplanen skal bygge opp under fakultetets forskningsstrategi, og den nye strategien er under prosess, vil enkelte områder i handlingsplanen for 2016 blir kortere omtalt.

2. Organisatoriske utfordringer

2.1    Rekruttering
Fakultetet har også i 2016 fokus på å rekruttere dyktige medarbeidere.  I det følgende kommenteres rekruttering til stillinger som stipendiat og førsteamanuensis særskilt.

Stipendiater
Måltallet for rekrutteringsstillinger er 24 årsverk i 2016 og fakultetet har budsjettert med et gjennomsnitt i 2016 på 26 årsverk. I snitt må fakultetet rekruttere fem stipendiater i året for at de øremerkede midlene til formålet skal brukes. Forskerutdanningsprogrammet bør videre ha minst 5-6 nye stipendiater for oppstart januar 2017. For å sikre et godt rekrutteringsgrunnlag til stipendiatstillinger har fakultetet tidligere hatt en ordning med stormasterstipend, men denne ordningen ble av budsjettmessige hensyn ikke videreført i 2015. I stedet lyste fakultetet ut to universitetslektorstillinger vårsemesteret 2015 for tiltredelse høsten 2015 for ikke å miste aktuelle kandidater som var ferdig i vårsemesteret. Fakultetsledelsen har oppsummert at fjorårets rekrutteringsgrunnlag ble for lavt, og at det er behov for å gjøre en grundig evaluering av fjorårets prosess.

Tiltak: Evaluere rekrutteringsprosessen

I samarbeid med faglig ledelse vil Forsknings- og stabsseksjonen i løpet av våren 2016 evaluere hele rekrutteringsprosessen til stipendiatstilling ved Det juridiske fakultet. Det vil blant annet bli lagt frem forslag om å opprette et Innstillingsutvalg for stipendiatstillinger, og det vil bli laget forslag til nye retningslinjer for søkere og bedømmelseskomité.

Tiltak: Finansiering av en stipendiatstilling fra Forskningsrådets program «offentlig ph.d.»

Fakultetet har inngått et samarbeid med Skatt vest om å søke Forskningsrådet om finansiering av en offentlig ph.d. Prosjektet er nærmere beskrevet under punktene 3.1. og 4.1.2. I 2017 er det ytterligere planer om å søke offentlig ph.d. i samråd med Domstolsadministrasjonen.

Tiltak: Forbedre rutiner for mottak av nye stipendiater

Forsknings- og stabsseksjonen jobber kontinuerlig med å forbedre rutiner for mottak av nytilsatte, og arbeidet har vært spesielt rettet mot mottak av stipendiater.
Fakultetet opprettet i 2015 en egen side på WIKI med relevant informasjon for nyansatte, og vil i 2016 forbedre og utvikle disse sidene. 
Fakultetet ønsker å ha felles nyansattmøte for alle stillingskategorier en gang per semester. Her vil representanter for faglig og administrativ ledelse være representert, og ellers relevante personer fra administrasjon. Aktuelle tema for nyansattmøte vil være:  ledelse og organisering ved fakultetet, strategiplan, etikk, og undervisningsplanlegging/-rapportering. Forsknings- og stabsseksjonen planlegger sitt første felles nyansattmøte i  mars/april 2016.

Førsteamanuensis
Fakultetet arbeider målrettet med en jevn oppbygging av den vitenskapelige staben. Det skal ansettes i totalt 9 stillinger med førstekompetanse. Det ble ikke tilsatt noen i fast stilling i 2014 mens det i 2015 ble ansatt 3.   I 2016 vil det ikke bli tilsatt noen nye, men fakultetet tar sikte på at det lyses ut 3 stillinger til høsten, med ansettelse i 2017.

2.2    Forskergruppene
Ved inngangen til 2016 er det totalt 13 forskergrupper ved fakultetet. Høsten 2015 gjennomførte forskningsdekan og seksjonssjef for Forsknings- og stabsseksjonen individuelle samtaler med hver av forskergruppelederne for å få bedre kunnskap om aktivitet og fremtidige planer i forskergruppene.  Samtalene avdekket at forskergruppene fungerer ulikt. Mens noen har en sterk identitet og er integrert i felles prosjekter, fungerer andre i større grad som en felles møteplass.  Noen av forskergruppelederne har selv uttrykt ønske om å vurdere faglig innretning og organisering av sin  forskergruppe. Dette bakteppet vil bli tatt med i det pågående strategiarbeidet på fakultetet. Det foreligger ingen planer om å endre den overliggende strukturen til forskergruppene, men fakultetets påbegynte strategiprosess har avdekket et behov for å vurdere om det er behov for å bygge inn supplerende og mer fleksible organisasjonselementer i strukturen. Forskergruppene er organisert rundt de faglige disiplinene, men ivaretar i mindre grad eksterne forventinger om tverrfaglighet, samfunnsutfordringer, internasjonalisering og innovasjon. 

Det er viktig for fakultetet å sikre gode rammebetingelser for forskergruppene. Følgende tiltak videreføres i 2016:

• Hver forskergruppeleder får kr.25.000 til driftsstøtte.  I forskergrupper med delt lederskap, får hver forskergruppeleder kr.20.000 i driftsstøtte.
• Ordningen med vit.ass-støtte på inntil 30 timer pr forskergruppe videreføres.
• Tiltaket med små driftsmidler videreføres. For inneværende år er det fordelt kr.700.000 i driftsstøtte til forskergruppene. I tillegg er det tildelt kr. 298.500 i driftsstøtte til enkeltforskere. I FU-møte 25. januar ble det vedtatt at retningslinjene for små driftsmidler skal oppdateres med tydeligere kriterier. Forsknings- og stabsseksjonen vil lage et utkast til nye retningslinjer i andre halvår.

2.3    Forskningsadministrasjonen

Tiltak: Målrettet informasjon om relevante utlysninger fra Norges forskningsråd, EU (HORIZON2020) og andre finansieringskilder, og tilby administrativ spisskompetanse under  søknadsskrivingen 

Som et ledd i å øke fakultetets inntekter er det behov for å utvide den eksterne prosjektporteføljen.
I samarbeid med prodekan for forskning er det etablert en «task-force-gruppe» med nøkkelpersoner fra Forsknings- og stabsseksjonen som analyser alle relevante forskningsprogram og utlysninger fra eksterne kilder som Forskningsrådet, HORIZON2020, Bergens forskningsstiftelse m.m.. Målet for gruppen er å i) studere alle forskningsutlysninger som kan være aktuelle for de ulike fagmiljøene på fakultetet, ii) ta direkte kontakt med de aktuelle fagmiljøene for å legge planer for mulige søknader og iii), bistå fagmiljøene med søknadsskriving og oppsett av budsjett. Dersom prosjektet blir finansiert, bistår Forsknings- og stabsseksjonen prosjektlederne med kontraktsinngåelse, økonomi/regnskap,  ansettelser, avviksbehandling, samt fremdrifts- og sluttrapportering. 

Tiltak: Stimulere til økt BOA-aktivitet ved å innføre insentiver for forskere som vil arbeide med søknader om eksternfinansiering av forskningsprosjekter

17. mars 2015 vedtok Fakultetsstyret en ordning med frikjøp fra undervisning for forskere som skulle arbeide med prosjektsøknader om eksternfinansiering. Per februar 2016 har tre av fakultetets forskere benyttet seg av dette for prosjektsøknader de arbeidet med i 2015. I Fakultetsstyret 2. februar 2016 ble problemstillingen reist om dette insentivet er et egnet tiltak til å stimulere flere forskere til å søke om eksterne midler. I Fakultetets strategiplan for 2011-2015 står det eksplisitt at «Det kan gis ressurser og strategisk støtte til fagmiljøer, dersom fagmiljøet har dokumentert særlige indikatorer for vekst og kvalitet.» Videre står det at «Indikatorer for slik vekst og kvalitet er bl.a. at fagmiljøet har en eller flere prosjektideer for større forskningsprosjekter i samarbeid med attraktive samarbeidspartnere som innen relativt kort tid kan generere ekstern finansiering.» Ulike former for insentiver vil bli grundig vurdert i den pågående strategiprosessen. Det vil bli belyst om fakultetets strategiplan er fulgt opp på dette området, og om det vil være behov for å foreslå andre typer incentivordninger.  

Tiltak: Evaluere ordningen med personlig annuum til stipendiater

Forsknings- og stabsseksjonen vil foreta en årlig evaluering av ordningen med personlig annuum til stipendiater. Evaluering og oversikt over forbruk vil bli presentert for FU og Fakultetsstyret i løpet av første halvår.

Tiltak: Videreutvikle administrativ spisskompetanse til nytte for fakultetets forskere

Forsknings- og stabsseksjonen har som kontinuerlig mål å spisse og utvide sin kompetanse for å kunne gi best mulig bistand til fakultetets forskere. De ansatte i seksjonen er på hvert sitt fagfelt representert i sentrale UiB-fora. Dette kommer fakultetets forskningsmiljøer til gode, det være seg innen eksternfinansiering, rekrutteringspolitikk eller budsjettering. Følgende UiB-fora kan nevnes: BOA-forum (eksternfinansiering) i regi av Forskningsavdelingen, Økonomiforum i regi av Økonomiavdelingen, HR-forumet i regi av HR-avdelingen, ph.d.-forum i regi av Forskningsavdelingen, Bestillingsforum – Eiendomsavdelingen og Cristin-kvalitetssikringsgruppe. Utover dette deltar seksjonens ansatte på årlige konferanser som Internasjonaliseringskonferansen (i regi av SIU), NARMA-nettverk (Norwegian Network for Administration and Research Management) og nasjonal forskerutdanningskonferanse. 

2.4    ARBEID FOR Å STYRKE FORSKNINGSLEDELSE, ORGANISERING OG STRATEGISK PLANLEGGING

Tiltak: Ferdigstille ny strategi for fakultetet for 2016-2022. Legges fram i Fakultetsstyret 7. juni

Fakultetets strategi (2011-2015) avløses i inneværende år av en ny strategi for perioden 2016-2022. En rekke strategiske tiltak vil fremkomme i den nye strategien, og den nye strategien vil legge seg tett opp til universitetets strategi Hav-Liv-Samfunn.  Strategiarbeidet startet opp med en Kick-off for alle ansatte i Universitetets aula 8. februar. Der ble spørsmål knyttet til de fire kjerneoppgavene; forskning, utdanning, formidling og innovasjon, diskutert. I den ferdige strategien vil faglige satsningsområder, tverrfaglighet, internasjonalisering, digitalisering og organisering bli omtalt. Forskningsledelse vil være et sentralt element her. Strategien skal presenteres i Fakultetsstyret 7. juni.
 

3.     Forskerutdanningen

3.1    FORHOLDET MELLOM FORSKERUTDANNING OG FORSKNINGSSATSNINGER
Det har alltid vært en tett kobling mellom fakultetets forskningssatsninger og stipendiatene som deltar i  forskerutdanningen. Ved en del spissede utlysninger av stipendiatstillinger har fakultetet sikret rekruttering til prioriterte fagområder i tråd med Strategiplanen for 2011-2015. Fakultetets strategi for 2011-2015 gjelder fortsatt i påvente av ny.

Tiltak: Søke om finansiering av ph.d.-stillinger i eksternfinansierte prosjekter

Fakultetets økonomiske situasjon tilsier at det ikke er handlingsrom til å kunne dekke alle rekrutteringsbehov over fakultetets grunnbudsjett. Fakultetet er derfor avhengig av å sikre nyrekruttering via eksterne finansieringskilder, og vil jobbe målrettet for å få dette til, blant annet gjennom å søke om finansiering av ph.d.-stillinger i de fleste relevante forskningsprogram med utlysninger om eksternfinansiering.

Tiltak: Nye ph.d.-stillinger via satsning på oppbygging av fagmiljø i skatterett

Fakultetet har planer om å etablere et forskningsmiljø knyttet til skatterett.  Det er planer om tre stipendiatstillinger på dette fagfeltet, hvor én er gjennom ordningen offentlig-ph.d. finansiert av Forskningsrådet i samarbeid med Skatt vest. Den andre finansieres av NHH og den tredje planlegges finansiert av Det juridiske fakultet. Ytterligere informasjon om satsningen under  punktene 2.1 og 4.1.2.

3.2    Gjennomstrømming

Tiltak: Fadderordning for universitetslektorer

I 2014 startet fakultetet et prosjekt der personalgruppen og ph.d.-koordinator gjennomgår rutiner for mottak og oppfølging av stipendiatene. Dette arbeidet har båret frukter i form av oppstartssamtaler mellom ny stipendiat, leder for forskerutdanningen og veiledere(e). Nye stipendiater får også oppnevnt en viderekommen stipendiat som fadder. Erfaringen er at mange stipendiater begynner universitetskarrieren gjennom en stilling som universitetslektor, og fakultetet ser det som hensiktsmessig å fremskynde fadderordningen for disse.

Tiltak: Følge opp stipendiatene for å redusere forsinkelser og hindre frafall

Leder for forskerutdanningen, forskningsdekan, HR-ansvarlig for stipendiater og ph.d.-koordinator har jevnlige møter hvor de går gjennom status for alle ph.d.-kandidater. I tillegg kommer midtveisevalueringen og medarbeidersamtaler. Til sammen vil dette bidra til at fakultetet kan unngå eller fange opp eventuelle utfordringer på et så tidlig stadium som mulig, og følge enda tettere opp de som havner på etterskudd ved hjelp av samtaler og eventuelt gjøre rokkering i veiledningssituasjonen.

Tiltak: Gjennomføre motivasjonsseminar

Høsten 2016 planlegger fakultetet et motivasjonsseminar for alle som har hatt midtveisevaluering. Bakgrunnen for dette er at vi ser at stipendiatene i første del av stipendiatperioden har mye program og oppfølging gjennom blant annet Grunnlinjen og Perspektivlinjen (obligatoriske doktorgradsemner), reiser og midtveisevaluering. Deretter blir det roligere, og stipendiatene må i større grad jobbe alene. Med et slikt seminar ønsker fakultetet å motivere den enkelte til å få fart på skrivingen og sette inn støtet fram mot innlevering. De fleste stipendiater har midtveisevaluering i vårsemesteret, og seminar planlegges derfor i september.   Aktuelle temaer vil være å holde fokus i innspurten fram til innlevering av avhandlingen.   Det planlegges også å ha med en psykolog som kan bygge opp selvtillit og troen på at doktoranden vil «komme gjennom nåløyet».  Fakultetet ser for seg et halvdagsseminar lokalisert utenfor Fakultetet med intern og ekstern innleder og avslutning på en restaurant. Det er budsjettert med 50 000 kroner til motivasjonsseminaret.

3.3    Underkjenninger
Ingen avhandlinger ble underkjent ved Det juridiske fakultet i 2015.

3.4    veilederopplæring

Tiltak: Seminar for veiledere

I 2015 ble det gjennomført en UiB-initiert arbeidsmiljøundersøkelse (ARK) blant alle ansatte på fakultetet. I stipendiatgruppen var det 62 % som besvarte undersøkelsen. Et av hovedfunnene var at veiledersituasjonen oppgis som en av flere kilder til manglende progresjon i arbeidet.
I oktober 2015 arrangerte fakultetet et seminar for forskere som veileder ph.d.-kandidater, og vi planlegger å arrangere dette som et årlig tilbud for veiledere ved fakultetet. Fakultetets veiledere var også invitert til å delta på et felles seminar arrangert av fakultetet i Oslo. Vi ser også frem til Universitetets oppfølging  av rapporten utarbeidet av arbeidsgruppen som har jobbet med veilederopplæringsspørsmålet etter det sentrale OU-prosjektet.

3.5    Internasjonalisering
I oppstartssamtalen motiveres kandidatene til å knytte seg til utenlandske forskningsmiljø og delta i fora der prosjektet skal presenteres på engelsk. Verdien av utenlandsopphold er også tema i de årlige medarbeidersamtalene med prodekan. Videre informeres det om muligheten for at deltakere på språkkurs godskrives i den valgfrie delen av ph.d.-programmet. De siste par årene har 1-2 kandidater fått dette godskrevet. Flere av stipendiatene har kortere eller lengre utenlandsopphold.

TILTAK: PH.D.-KURS I KINA (SPIRE-midler)

I juni 2016 arrangerer vi for fjerde år på rad tredagers ph.d.-kurs i kinesisk rettskultur på Nordic Centre, Fudan University i Shanghai. Fakultetet har blitt tildelt 100 000 kroner fra SPIRE til dette. I sammenheng med kurset i Shanghai besøker vi Renmin-universitetet i Beijing, der stipendiater fra UiB og Renmin presenterer sine prosjekter i form av en rundebordskonferanse. Erfaringene etter tre kurs i Shanghai og rundebordskonferanser i Beijing er svært gode, og dette har gitt våre ph.d.-kandidater innsikt i og forståelse for kinesisk rettskultur. 

Tiltak: Ph.d.-workshop i India (SIU-midler)

I forskerutdanningsmeldingen for 2014 skrev vi om samarbeid med National Law University Delhi (NLUD) at det var planlagt at en mindre forskningsdelegasjon skulle besøke samarbeidsuniversiteter i India i løpet av våren 2015, og at vi skulle få besøk fra de samme universitetene i løpet av høstsemesteret.   Disse besøkene ble gjennomført som planlagt, og det er blitt knyttet verdifulle kontakter. I mai 2016 vil en ny delegasjon fra fakultetet besøke National Law University Delhi, hvor vi skal delta i en ph.d.-workshop sammen med indiske ph.d.-er og forskere. Delegasjonen fra Universitetet i Bergen vil bestå av to seniorforskere, to administrativt ansatte og seks ph.d.-er. Det er budsjettert med en tilsvarende reise i 2017. Vi håper dette vil bidra til å legge grunnlaget for et fortsatt godt samarbeid med NLUD. Reisene dekkes i sin helhet av SIU-midler.

3.6    KARRIEREVEILEDNING

Tiltak: Karrierepanlegging for alle ph.d.-kandidater

Prodekan for forskning gjennomfører både oppstartssamtale og årlige medarbeidersamtaler med stipendiatene, hvor blant annet karriereveiledning og mulig fremtid i fakultetets vitenskapelige stab står på agendaen.   Det å mobilisere fagmiljøet til å søke ekstern finansiering for midlertidig forsker- eller postdoktorstillinger hører også med i arbeidet med karriereplanleggingen for de stipendiatene som ønsker en karriere i akademia. Det jobbes systematisk og konkret med å skaffe stipendiatene korte engasjementer de kan tre inn i etter innlevering av avhandlingen, i påvente av faste stillinger. Slike engasjementer har for eksempel vært forskerstilling i et prosjekt, vikariater som førsteamanuensis (ved avvikling av forskningstermin) og universitetslektorstilling på inntil et halvt års varighet.  I samarbeid med de enkelte fagmiljøene arbeides det for å få på plass ekstern finansiering i form av midler til midlertidige forsker- eller postdoktorstillinger.

3.7    PUBLISERING
I fremdriftsrapporteringen høsten 2015 oppga 11 av 40 kandidater at de hadde sendt vitenskapelige artikler inn til publisering eller fått publisert med fagfellevurdering. Dette er sannsynligvis lavt sammenlignet med andre fakulteter, men er i tråd med den juridiske forskningstradisjonen. De fleste ph.d.-kandidater i rettsvitenskap skriver avhandlingen som en monografi, slik at eventuelle artikler kommer i tillegg til avhandlingen. Mange av stipendiatene publiserer avhandlingen på renommerte forlag i etterkant av disputasen, som på denne måten gir publikasjonspoeng.   Det er viktig at stipendiaten får levert sin avhandling på normert tid.  Noen stor produksjon av artikler ved siden av selve avhandlingen kan ikke forventes i løpet av stipendiatperioden.

3.8     Andre forhold av særlig betydning for fakultetets håndtering av forskerutdanningen som har endret seg, eller som man planlegger å endre i perioden.
Økonomiske rammer legger begrensninger på rekrutteringen til doktorgradsprogrammet, og som tidligere nevnt ønsker fakultetet å øke andelen eksternt finansierte stipendiater og inngå samarbeid om offentlig sektor-kandidater. Fakultetet har også utfordringer med å rekruttere de beste kandidatene til programmet i konkurranse med andre interessante juristarbeidsplasser både i offentlig og i privat sektor.

4.    Plan for forskningsaktivitet

4.1    PLANER OG PRIORITERINGER
Fakultetets nye strategi vil som tidligere nevnt sette en rekke premisser for planer og prioriteringer de neste årene. 

   4.1.1    Satsingsområdene i henhold til fakultetets strategiplan 2011-2015

Tiltak: Satsninger - Strafferett og straffeprosess

Bergen Lecture, den årlige forelesningen ved Det juridiske fakultet av en internasjonal ekspert på strafferett og straffeprosess, vil bli arrangert for femte gang i år. Tema for årets forelesning er «strafferettens grenser».
Fakultetets forskergruppe i strafferett og straffeprosess utgjør ett av de største fagmiljøene lokalisert ved ett miljø innen disse fagene, i hvert fall i Nord-Europa. Forskergruppen planlegger en workshop for å undersøke mulighetene for et nærmere samarbeid med tanke på en overordnet tematikk som kan resultere i publikasjoner. Gevinsten er både publiseringspoeng, synliggjøring av fagmiljøet utad og styrking av posisjonering ved eventuelle fremtidige søknader om ekstern finansiering.
Prosjektet «Strafferettssystemet funksjonalitet» er et tverrfaglig prosjekt der samfunns- og næringslivsforskning er viet en tydelig plass. Det er også samarbeid med andre forskningsinstitusjoner på nasjonalt og nordisk nivå (se nærmere omtale under punkt 4.2 når det gjelder samarbeid med eksterne aktører).

Tiltak: Satsninger - Konkurranse- og markedsrett

Forskergruppen planlegger en workshop om «Effectiveness and Application of EU/EEA law at National level”  i august 2016. Dette er den første av tre workshops i perioden 2015-2018, der en samler unge forskere fra Europa for å se på og sammenligne anvendelsen av forskjellige EU-/EØS-rettslige prinsipper i nasjonale domstoler. Målet er å publisere nasjonalrapportene fra hver workshop i separate antologier.
Forskergruppen planlegger besøk til EUI i Firenze (European University Institute), som er en fremtredende forskningsinstitusjon på EU-rett. Målet med besøket er å knytte faglige kontakter og vurdere samarbeid om fremtidige utlysninger av forskningsmidler.

• Den årlige BECCLE-konferansen vil bli avholdt i april. Dette er en todagers konferanse i konkurranserett og konkurranseøkonomi, med ca 40 presentasjoner av pågående forskningsarbeider.
• Det skal gjennomføres en oppstartsworkshop i statsstøtte i forbindelse med prosjektet «Towards more stability, competitiveness and predictability in the financial sector – the relevance of EU/EEA State aid rules and their correct application», med finansiering fra Finansmarkedsfondet.
• Det planlegges et offentlig anskaffelsesseminar med den danske foreningen for anskaffelsesrett og KOFA i juni.
• I forbindelse med seminarserien i regi av BECCLE er det planlagt 5 – 8 ettermiddagsseminar i semesteret.

Tiltak: Satsninger - Formuerett

Det årlige Riezlern-seminaret går av stabelen i mars og samler deltakere fra Norge, Tyskland, Sveits, Frankrike og Australia. Seminaret er tungt på privatrett, EU-rett, konkurranserett og EU-økonomi. Seminaret er godt egnet til å bygge bånd mellom formuerett og konkurranserett. Stipendiater blir invitert til seminaret og får en unik mulighet til å presentere sine prosjekter på engelsk.
I regi av forskergruppen vil det også bli holdt prosjektfremleggelser og presentasjoner med gjester fra andre norske juridiske fakulteter samt utenlandske kapasiteter.
Forskergruppens medlemmer blir også invitert til møter i Finansjuridisk forum (nærmere omtalt under punkt 4.2).

   4.1.2 Andre større faglige satsinger

Tiltak: Landslovprosjektet (2014-2024)

Landslovsprosjektet 2014-2024 har som overordnet mål å utforske Kong Magnus VI Landslov av 1274 for å gi ny kunnskap og nye perspektiv til denne. Prosjektet er flerfaglig med forankring i filologi, arkeologi, historie, filosofi, statsrett og rettshistorie. Delprosjektet «Tekst- og disposisjonsvarianter i Landslova av 1274», drevet i samarbeid med Nasjonalbiblioteket, skal etter planen avsluttes ved utgangen av 2016. Når det gjelder delprosjektet «Miserabiles personae» i samarbeid med Stavanger Museum/Barnemuseet, er planen at dette skal resultere i en utstilling i Stavanger i oktober.  Det er også planer om å søke om infrastrukturmidler med utgangspunkt i Landslovsprosjektet i 2016 (se punkt 4.5).

Tiltak: Skatterett

Som en del av fakultetets samfunnsoppdrag, har fakultetet planer om å etablere et forskningsmiljø knyttet til skatterett.  Dette er et rettsområde av vital samfunnsmessig betydning, og det er presserende behov for å bygge opp et akademisk fagmiljø.   Det tar tid å bygge et robust og stabilt fagmiljø som leverer forskning av høy kvalitet.   I samarbeid med NHH og Skatt vest, er målet å få rekruttert til sammen tre ph.d.-stillinger i løpet av 2016/2017, og det planlegges å rekruttere til fast stilling. Det samarbeides også med Universitetet i Stavanger med sikte på veiledningsressurser slik at det blir bygget opp og utviklet et skatterettsmiljø på Vestlandet.

4.2    PRIORITERT FORSKNINGSSAMARBEID MED ANDRE FORSKNINGSINSTITUSJONER SAMT SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIV – LOKALT, NASJONALT OG INTERNASJONALT
Ett av de prioriterte forskningssamarbeidene lokalt er Senter for konkurransepolitikk (BECCLE - Bergen Center for Competition Law and Economics). Senteret er et samarbeid med lnstitutt for økonomi (UiB),  NHH og Det juridiske fakultet, med tette faglige kontakter til Konkurransetilsynet, SNF, CMI og UiO.  Senteret ble evaluert av UiB 2015 og besluttet videreført i den neste femårsperioden.  

Finansjuridisk Forum er en arena der jurister fra bank- og finansnæringen og fra formuerettsmiljøet ved fakultetet møtes for å holde hverandre faglig oppdatert.
Som nevnt under punkt 4.1.1, har samfunns- og næringslivsforskning en sentral plass i prosjektet «Strafferettssystemets funksjonalitet». Her inngår samarbeid med sentrale aktører i strafferettspleien, som representanter fra Riksadvokaten, Justis- og beredskapsdepartementet og kriminalomsorgen, i tillegg til andre forskningsinstitusjoner i Norge og i Norden.

lnternasjonalt har fakultetet planer om å styrke samarbeidet med Kina, India, Nord-Amerika og Russland gjennom forskerutveksling, workshops, delegasjonsreiser og felles forskningsprosjekter (se også punkt 3.6 i forbindelse med forskerutdanningen når det gjelder samarbeid med Kina og India).  Blant annet arbeider fakultetet for å etablere et kinesisk-europeisk forskningsprosjekt om rettssikkerhet og uavhengige domstoler. Når det gjelder samarbeidet med Kina, ønsker fakultetet å tilby kortere seminar om aktuelle rettslige problemstillinger for næringslivsaktører som har eller planlegger aktivitet i Kina. 
Gjennom eksternfinansierte prosjekter pågår det samarbeid med flere forskningsmiljø i Norden og Europa, Nord-Amerika, i tillegg til Sør-Afrika.

4.3     ARBEID FOR MOBILISERING OG ØKT DELTAKELSE I HORIZON2020 OG ANNEN EKSTERN FINANSIERT VIRKSOMHET
Som nevnt under punkt 2.3, jobbes det målrettet med tanke på å øke den eksterne prosjektporteføljen både når det gjelder HORIZON2020 og annen eksternfinansiert virksomhet.

Tiltak: Fakultetet skal bidra med minst én søknad i forbindelse med de aktuelle utlysingene i regi av Norges forskningsråd og for øvrig arbeide systematisk mot øvrige finansieringskilder

I 2015 deltok fakultetet i 13 søknader til Forskningsrådet. Disse var rettet mot så å si alle de aktuelle utlysingene.  Planen er å opprettholde samme omfang av søknader mot Forskningsrådet også i 2016 (mot søknadsfristen i februar deltok fakultetet i 3 søknader om nye forskningsprosjekter).

Flere av de kommende utlysingene i regi av Norges forskningsråd vil være relevante for fakultetet.  Dette gjelder i hovedsak de helserelaterte programmene (BEDRE HELSE, GOD BEHANDLING, HELSEVEL), de hav- og klimarelaterte programmene (KLIMAFORSK, MARINFORSK, POLARPROG og MILJØFORSK), de utviklingsrelaterte programmene (GLOBVAC, NORGLOBAL) og demokratiforskningsprogrammet DEMOS. 

For øvrig har fakultetet, i likhet med de siste årene, som mål å levere minst to søknader i forbindelse med den årlige utlysingen i regi av FRIPRO («Fri prosjektstøtte») og én søknad til Finansmarkedsfondet (organisert under Forskningsrådet).

Tiltak: Fakultetet skal delta i minst én søknad mot HORIZON2020 per år, i første omgang som partner

Fakultetet er partner i en søknad mot HORIZON2020 (med søknadsfrist i februar 2016). Søknaden gjelder rettslige reguleringer knyttet til flerbruk av havrommet («multi-use of the ocean’s marine space, offhsore and near-shore») og koordineres av SINTEF.  I tillegg er fakultetet partner i en søknad om et Jean Monnet-nettverk knyttet til rettslige utfordringer om kunstig befruktning (også med søknadsfrist i februar inneværende år). Søknaden koordineres av Erasmus University Rotterdam. Samtidig jobbes det systematisk med tanke på å fremme en ERC-søknad i  2017 (Excellence Science – European Research Council).


4.4    TVERRFAGLIGE OG FLERFAGLIGE INITIATIV OG SATSNINGER (PÅGÅENDE OG PLANLAGTE).
I sammenheng med Senter for konkurransepolitikk (BECCLE) og satsingsområdene konkurranse- og markedsrett og formuerett, inngår det samarbeid med ulike økonomiske fag.

Det vises for øvrig til punkt 4.1.2. når det gjelder samarbeidet mellom Nasjonalbiblioteket for å forske på Landsloven av 1274 frem mot 750-årsjubileet i 2024.

Flere av de eksternfinansierte prosjektene har også samarbeid med samfunnsvitenskapelige fag, og naturvitenskapelige fag som biologi og medisin.

4.5    PRIORITERTE INVESTERINGER I FORSKNINGSINFRASTRUKTUR (OPPGRADERINGER/NYINVESTERINGER) OG TILTAK FOR OPTIMALISERT UTNYTTELSE OG TILGJENGELIGGJØRING AV INFRASTRUKTUR FOR INTERNE OG EKSTERNE BRUKERE
Forskerne ved Det juridiske fakultet har tilgang til relevant forskningslitteratur som sin fremste infrastruktur. Bruk av ressurser på bibliotek for juridiske fag er derfor meget viktig for rettsvitenskapelig forskning ved UiB. Fakultetet støtter regelmessig biblioteket med midler til bokkjøp.
Dragefjellet lærings- og formidlingssenter er en viktig del av infrastrukturen ved fakultetet. Senteret har som ambisjon å digitalisere også noe av forskningen som skjer ved fakultetet gjennom blant opptak og digitalisering av forskning og forskningskonferanser. Senteret har videre planer om å digitalisere forskningsaktiviteter i regi av forskergruppene og presentere dette på fakultetets hjemmesider. Senteret tilbyr også sine tjenester overfor andre forskningsmiljø ved UiB.

Tiltak: Søknad til INFRASTRUKTUR-programmet i Forskningsrådet

Med utgangspunkt i Landslovsprosjektet planlegges det en søknad mot INFRASTRUKTUR-programmet i Norges forskningsråd med søknadsfrist i oktober 2016.  Formålet med søknaden er å utvikle en digital plattform for å gjøre alle manuskriptene av Landsloven tilgjengelig og på denne måten legge til rette for nasjonal og internasjonal forskning. Plattformen vil også fungere som en formidlingsarena for forskningsresultat.

5.    Internasjonalisering

Tiltak: Øke forskermobiliteten ved å bringe internasjonale forskere til fakultetet og ved at egne forskere reiser utenlands i tillegg til å la yngre forskere presentere på engelsk

Handlingsplan for internasjonalisering 2014-15 gjelder inntil det utarbeides ny plan som synkroniseres med ny strategiplan både for UiB og for fakultetet for perioden 2016-2020.

Forskningsmiljøene ved fakultetet er aktive med tanke på å invitere internasjonalt anerkjente forskere. Som regel er det snakk om kortere opphold på rundt en uke. I 2015 hadde fakultetet kun 2 internasjonale gjesteforskere med opphold på mer enn tre måneder, og det er ønskelig at omfanget av lengre gjesteforskeropphold vil øke framover.

Når det gjelder utenlandsopphold i forbindelse med fakultetets egne forskere, er disse i all hovedsak av kortvarig karakter. UiB vil i inneværende vårsemester mobilisere forskningsmiljøene med tanke på å øke deltakelsen i mobilitetsprogrammet Marie Skłodowska-Curie.

Fakultetets ph.d.-stipendiater oppfordres til utenlandsopphold, og tendensen er at dette blir stadig vanligere. Denne type forskningsopphold finansieres dels gjennom Meltzer prosjektstipend, dels gjennom FUs midler og ikke minst gjennom BOA-prosjekter som stipendiatene måtte være knyttet til. Tendensen er flere kortere forskningsopphold snarere enn lange utenlandsopphold.

Ordningen som ble innført i fjor når det gjelder årlig annuum for stipendiater, vil bli evaluert i løpet av 2016 (jf punkt 2.3).
Fakultetet vil også i 2016 fortsette det gode samarbeidet med Kina, India, Russland og Nord-Amerika både når det gjelder forskningssamarbeid generelt og også når det gjelder aktiviteter knyttet til fakultetets ph.d.-stipendiater (særskilt Kina og India). 

Når det gjelder internasjonal publisering, ble det i 2015 produsert to ph.d.-avhandlinger på engelsk (av fire), 21 tidsskriftartikler og 18 antologibidrag. Dette var en samlet nedgang fra 2014 da det ble publisert 15 tidsskriftsartikler og 35 antologibidrag på engelsk (inkl. et par på tysk). Det skjedde en markert økning i publisering på ikke-skandinaviske språk fra 2012/2013 til 2014, da antallet publikasjoner i 2012 og 2013 var på henholdsvis 21 og 20 (inkl. henholdsvis 2 og 1 ph.d.-avhandling). Målet er å opprettholde dette nye omfanget av internasjonal publisering også i 2016, og øke ytterligere i årene fremover. 

6.     Forskningsformidling

6.1    TILTAK SOM KAN STYRKE PUBLISERING
Det er ikke iverksatt særskilte tiltak i 2016 for å styrke den vitenskapelige publiseringen ved fakultetet. Imidlertid ligger det en implisitt forventning om at alle i den vitenskapelige staben over tid skal og bør bidra i den rettsvitenskapelige diskursen ved å publisere artikler i fagfellevurderte tidsskrifter, antologier og monografier. For publisering på engelsk og andre ikke-skandinaviske språk stiller fakultetet opp med den nødvendige språkvasken.

Publisering i godkjente såkalt nivå 1- og nivå 2-publiseringskanaler gir fakultetet inntekter. 2013 og 2014 var begge rekordår i antall publikasjonspoeng ved fakultetet, poengene for 2015 er ikke ferdigregistrert/opptelt. Det er publisert 25 artikler, én ph.d.-avhandling, og én antologi på engelsk fra fakultets forskere i løpet av 2015. En foreløpig oversikt tilsier at det utgjør ca. 25 % av produksjonen – i antall. Det er forventet at denne positive utviklingen fortsetter i 2016.

6.2    DRAGEFJELLET LÆRINGS- OG FORMIDLINGSSENTER

Tiltak: Formidle fakultets forskningsaktiviteter

Læringssenteret fortsetter som i 2015, med omfattende produksjon av videoer som formidler forskningen ved fakultetet, både gjennom opptak fra symposier, seminarer og konferanser, men også med egne tilrettelagte produksjoner om særskilte forskningsprosjekter m.m.. Det gjøres også oppdrag for andre enheter ved UiB, mot betaling.

Avhengig av disputasdeltakernes godkjenning, er det planlagt å filme disputaser i 2016.

6.3    KONFERANSER OG SEMINARER i 2015 (ikke uttømmende)

• Mars – Riezlern-seminaret - formuerett
• 6. april - Tverrfaglig blikk på risiko (konferanse)    
• 21.-22. april – BECCLEs årlige konferanse om konkurransepolitikk 
• 9. september - Alumnusdagen ved fakultetet
• 10. september – Alumnusdagen ved UiB    
• Oktober – Bergen Lecture in Criminal Law (årlig forelesning med påfølgende seminar)

6.4    FAGLIG-PEDAGOGISK DAG, FORSKNINGSDAGENE, ALUMNI

Tiltak: Delta med foredrag på Faglig-pedagogisk dag

Faglig-pedagogisk dag blir avholdt hvert år den første fredagen i februar. Lærere fra videregående skoler i Hordaland kommer for å få faglig påfyll fra UiBs forskere med til sammen 70-80 foredrag. Det juridiske fakultet bidrar i 2016 med følgende fem foredrag:

• Forebygging av terrorisme, forsker Ragnar Auglend
• Dispensasjon frå byggjeforbodet i 100-metersbeltet - er kommunane for slepphendte? , professor Ingunn Myklebust
• Samfunnsvern eller straff som fortjent? ,  ph.d.-stipendiat Marte Habberstad Mo
• Er FNs flyktningkonvensjon utdatert?, professor Terje Einarsen
• Rettsmekling - Konfliktløsning etter skreddersøm i domstolene? , førsteamanuensis Camilla Bernt

Under Faglig-pedagogisk dag i 2017 er det mulig at det blir et innslag eller to med tverrfaglig formidling, og deltakelse fra Det juridiske fakultet.

Tiltak: Delta på Forskningsdagene

Det juridiske fakultet er sammen med Det psykologiske fakultet blitt utpekt av universitetsledelsen til å være UiBs representanter som såkalte samarbeidsfakulteter under Forskningsdagene 2016. Det innebærer konkret at fakultetet vil stille med professor Ernst Nordtveit som leder av programkomiteen for Foredrag og debatt, stille med en stasjon på Forskningstorget på Festplassen, samt oppfordre fakultetets stipendiater til å stille opp i Forsker Grand Prix.

Tiltak: Arrangere Alumnusdag

Fakultetet vil for tredje år på rad arrangere en lokal alumnusdag. Denne gangen blir datoen fredag 9. september. Opplegget vil bli omtrent som i 2015, med et seminar fulgt av sosialt samvær med mat og drikke med etterfølgende fest på Fjøset. Advokatforeningen kom med som medarrangør i 2015, og vil være med også i 2016. Vi samarbeider med studentforeningene Club Jur, Culpa og Force Marsjør om den tekniske gjennomføringen.

UiBs sentrale alumnusdag finner sted i universitetsaulaen lørdag 10. september. Fakultetet vil være representert av postdoktor Maja Janmyr i en tverrfaglig samtale om flyktningkrisen.