Varmere klima medfører redusert blomstring over tregrensen
Økte temperaturer og varmere klima endrer plantesamfunnene over tregrensen. Perioden hvor plantene blomstrer blir betydelig kortere. Det viser en ny, omfattende studie der forskere fra mellom andre UiB har deltatt.
Hovedinnhold
Et av de tydeligste tegnene på klimaendringer hos planter er endringer i vekstsesong. Det gjelder særlig over tregrensen, altså i de kaldeste områdene på kloden.
– I disse ekstreme miljøene er temperatur en spesielt begrensende faktor for plantene, sier Kari Klanderud, professor i planteøkologi ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
– Så når temperaturene øker, skjer det markante endringer veldig raskt, legger hun til.
Klanderud er en del av et internasjonalt forskerteam som har undersøkt hvordan høyere temperaturer påvirker planter som lever i de kaldeste miljøene, og deres utvikling gjennom vekstsesongen. Analysene er basert på forskning på cirka 43 000 fjell- og tundraplanter over hele kloden.
Forskningen er publisert i Nature Ecology and Evolution.
Bilde av open-top-chamber fra feltforsøk på Finse.
Kortere blomstring
Resultatene viser at økte temperaturer komprimerer perioden plantene blomstrer. Varmen gjør at blomster sesongen blir markant kortere i de kaldeste områdene.
– Dette skyldes at arter som vanligvis blomstrer sent på sommeren reagerer sterkere på høyere temperatur, og blomstrer tidligere enn før, sammenlignet med arter som blomstrer tidlig, forklarer Klanderud.
Klar-ferdig-gå!
Forskjellen mellom disse to gruppene skyldes at de har forskjellig «trigger» for når de begynner å blomstre. Den arktiske vinteren er kort. Alt er et kappløp med tiden, og det er om å gjøre å nyttiggjøre seg best mulig den korte vekstsesongen.
– Tenk på snøsmelting som ett startskudd, og temperatur som et annet, sier Klanderud.
– Enkelte arter starter løpet idet snøen forsvinner, andre når det blir varmt nok.
Annerledes enn varmere områder
Resultatene skiller seg fra tidligere forskning i varmere økosystemer. I varmere regioner er det de tidlig blomstrende artene som har vist seg å være mest følsomme overfor temperaturendringer.
Klanderud forklarer at i disse tilfellene vil antakelig tilgang på vann begrense plantene, i tillegg til temperatur.
Professor Kari Klanderud, NMBU.
Hvem vinner?
Forskerne er usikre på hvordan høyere temperaturer og en mer intensiv blomstringsperiode vil påvirke plantesamfunnene over tregrensen over tid.
– For det første forrykker temperaturendringene konkurransen mellom artene, sier instituttleder og professor Ørjan Totland ved Universitetet i Bergen. Han har også medvirket på prosjektet.
– Våre resultater tilsier at det er de som reagerer mer på temperatur enn på snøsmelting, altså de sent blomstrende plantene, som nå har et fortrinn.
Det kan bety at disse områdene på sikt kan bli mer artsfattige dersom temperaturene fortsetter å stige.
Ørjan Totland, professor og instituttleder ved UiB.
Komprimert matfat
Et bekymringsmoment er hvordan endringene i blomstring vil påvirke dyrene som er avhengige av dem.
– Det er ingen selvfølge at for eksempel pollinerende insekter reagerer likt på temperatur som blomstene de behøver for å overleve, sier Totland.
– For insektene kan dette bety at de får mer mat, men i en kortere periode.
Det kan også være at konkurransen om de pollinerende insektene øker. Det kan gå hardt ut over de mindre attraktive planteartene.
