Program Lærernes dag 2023

Live i Grieghallen:
 

Astri Andresen og Kari Tove Elvbakken:
75 år med Universitetet i Bergen 

I desember ble det nye trebindsverket om Universitetet i Bergens historie lansert. Konferansier Hilde Sandvik møter de to hovedredaktørene bak verket til en samtale om universitetets rolle i samfunnet. 

Astri Andresen er professor i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap 
Kari Tove Elvbakken er professor ved Institutt for politikk og forvaltning

(Samtalen strømmes direkte)

Helen (Huiwen) Zhang, Amund Børdahl og Jørgen Sejersted:
Slik talte de norske taoistene Olav H. Hauge, Jan Erik Vold og Paal-Helge Haugen: Amund Børdahl og Jørgen Sejersted i samtale med Helen Zhang om filosofi og poesi

Helen (Huiwen) Zhang er transleser mellom kinesisk og tysk litteraturfilosofi, som oppdaget en gullgruve i norsk kultur rett etter at hun kom fra USA til Norge og begynte å lære seg norsk i 2021. Amund Børdahl er huslærer i retorikk og en dedikert leser av kinesisk litteratur i alle sjangrer. Jørgen underviser i eldre og nyere norsk lyrikk og har publisert artikler om Hauge og Vold, han lærer stadig mer om den kinesiske innflytelsen på norsk lyrikk av Helen. Sammen vil de tre både gå dypere inn i det kjente gjennom ukjente tilnærminger og avsløre det ukjente gjennom dets forhold til det kjente. Samtalen mellom Amund, Jørgen og Helen blir et tverrkulturelt og tverrfaglig eventyr for det levende publikummet på Lærernes dag! 

Helen (Huiwen) Zhang er førsteamanuensis i kinastudier (filosofi og litteratur) ved Institutt for fremmedspråk. 
Amund Børdahl er universitetslektor i filosofi og retorikk ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier
Jørgen Sejersted er professor i nordisk litteratur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

(Opptak blir tilgjengelig i etterkant)

Lars H. Smedsrud:
Arktisk sjøis, atlantisk innstrømming og avkjøling i de nordiske hav de siste 100 år

Havet i Arktis mottar store mengder varme fra sør, og det meste kommer inn som atlantiske vannmasser over ryggen mellom Grønland og Skotland. Dette vannet avkjøles gradvis, og flyter til slutt sørover, enten som kaldt og ferskt i overflaten, eller kaldt og tungt langs bunnen. Dette er ‘omveltningen’ i Atlanterhavet, og settes ofte i forbindelse med en mulig oppbremsing av «Golfstrømmen». Variasjoner i dette systemet over de siste hundre år blir forklart, hvordan dette henger sammen med tap av sjøis i Arktis, og hvorfor vi ikke skal være redde for en plutselig avkjøling i Norge eller Nord Europa. Det atlantiske vannet eller «golfstrømmen» har tvert imot blitt sterkere siden år 1900.

Lars H. Smedsrud er professor i polaroseanografi ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret. Han leder polarforskningsnettverket ved Universitetet i Bergen og er professor II ved Universitetssenteret på Svalbard. 

(Opptak blir tilgjengelig i etterkant)

Digitalt:
 

Sigrid Ørevik:
Assessing learners' multimodal text production in the subject of English

The subject curriculum of English views the notion of text in a broad sense, stating that "texts can contain writing, pictures, audio, drawings, graphs, numbers and other forms of expression that are combined to enhance and present a message". Although learners of English frequently produce multimodal texts both within and outside the classroom, drawing on visual semiotic resources such as images, symbols and colour, assessment practices that take these forms of sign-making into account remain an underdeveloped area. This presentation shows an example of how teachers can develop assessment practices that include learners' multimodal text production within the frame of the current subject curriculum of English.

Sigrid Ørevik er førsteamanuensis i engelsk fagdidaktikk ved Institutt for fremmedspråk

Ivar Utne:
Navn fra innvandrerkulturer

Foredraget tar for seg personnavn i ulike innvandrerkulturer i Norge, både system med for- og etternavn, hva slags bakgrunn fornavn har, slik som ulike kristne og andre religiøse tradisjoner, og ulike språk (utvalg blant arabisk, slavisk (inkl. ukrainsk og russisk), somalisk, romanske språk o.a.). Dette kan være nyttig som bakgrunn for samtaler i klasser med elever fra ulike kulturelle bakgrunner, og for lærere mer generelt.

Ivar Utne er førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap og navnegransking ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Kerim Hestnes Nisancioglu:
Klima og havnivå – en reise fra Grønland til tropene

De største endringene i klima skjer i Arktis, men hva er konsekvensene? De største effektene av dagens klimaendring er økt havnivå i tropene. Mye av denne endringen kommer av ett varmere hav, men i de siste årene er det ett bidrag som har økt og som i nær fremtid vil dominere havnivåstigningen i uoverskuelig fremtid: Nemlig avsmelting av innenlandsisen på Grønland og i Antarktis. Spesielt Grønland har begynt å røre på seg: Ikke bare smelter den lengre og lengre opp i høyden; i de siste årene har det vist seg at de store isstrømmene («elver av is») beveger seg hurtigere og transporterer massive mengder med is som smelter i fjordene langs kysten. I dette foredraget får dere en oppdatering på den nyeste kunnskapen om Grønlandsisen og hvordan denne påvirker havnivået og menneskene som bor i lavereliggende byer og øystater i tropene.

Kerim Hestnes Nisancioglu er professor i klimadynamikk ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret

Eivind Meland:
Også menns helse er viktig

I dette foredraget tar Meland for seg forskning om menns helse og en egen studie om vold i nære relasjoner.

Eivind Meland (1950) er professor emeritus ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB. Han har vært allmennlege og fastlege i over 40 år, og er nå veileder for spesialistkandidater i allmennmedisin i Bergen kommune.

Live i Grieghallen:
 

Ole Johnny Olsen:
Lærerrollen i går, i dag og i morgen. Betingelser for å mestre spagaten mellom kunnskapsformidler, oppdrager og sosialarbeider

Mer enn å komme med sikre svar, vil Olsen  i dette innlegget stille spørsmål og antyde mulige veier å gå. Ting som tas opp er problemene med at skoler er gjort til «resultatenheter», rektorene til «sjefer», lærerne til «underordna lønnsarbeidere», elever og foreldre til «konsumenter». Hva vil lærerne sjøl være? Hva kan de gjøre? Ja, hva er lærernes oppgaver – egentlig? I dag og i morgen?

Ole Johnny Olsen er professor i sosiologi ved Sosiologisk institutt, og jobber særlig med tema knyttet til arbeid, utdanning og yrke

(Foredraget strømmes direkte)

Frode Helmich Pedersen:
Om lov og litteratur: Fortellingens rolle i Assangesaken og Baneheiasaken

Mennesket forstår seg selv og sin omverden i høy grad gjennom fortellinger. Fortellinger har den egenskapen at de organiserer og fremstiller komplekse saksforhold på en lett forståelig måte. Derfor er fortellinger like uomgjengelig i rettssystemet som de er i journalistikken. Samtidig består det en fare for at fortellinger kan være villedende, enten det nå er tilsiktet eller utilsiktet. I dette foredraget skal vi se nærmere på fortellingens problematiske rolle i to velkjente saker, Baneheia-saken og Assange-saken.

Frode Helmich Pedersen er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

(Opptak blir tilgjengelig i etterkant)

Stefán Hjörleifsson og Mette Tollånes, i samtale med Lillian Hagala:
Stadig til legen: Blir de unge friskere eller sykere? 

Medisinsk overaktivitet er et økende problem som kan skade den enkelte personen og helsevesenet. Er det gunstig å ta masse blodprøver «bare for å sjekke at alt er i tipp topp stand»? Gir en tidlig ADHD-diagnose bedre livskvalitet? Dette er saker som Legeforeningens kampanje «Gjør kloke valg» jobber med. Kampanjen setter medisinsk overaktivitet på kartet slik at både helsepersonell og befolkningen kan bekjempe overdiagnostikk og overbehandling. På samme måte som vi de siste 20 årene har lært oss å unngå overforbruk av antibiotika, må vi nå lære å unngå overforbruk av helsetjenester.

Stefán Hjörleifsson er førsteamanuensis i allmennmedisin og leder gruppen for helsetjenesteforskning ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin
Mette Tollånes er førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin og konstituert leder for Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser
Lillian Hagala er mediestudent og medarbeider i prosjektet "Bærekraft på legekontoret"

(Opptak blir tilgjengelig i etterkant)

Digitalt:
 

Åsta Haukås:
"Du må elske faget ditt. Du må elske folk." Innsikter frå tre høgt engasjerte og nyleg pensjonerte framandspråkslærarar.

Lærarflukt er eit internasjonalt og aukande problem. Også i Noreg høyrer vi ofte om lærarar som sluttar eller blir utbrende grunna stadig aukande tidspress, manglande status og låg løn. Likevel er lærarjobben draumejobben for mange, og enkelte held fram med stort engasjement til dei må gå av for alderen. Denne gruppa med glade og engasjerte lærarar veit vi lite om, for det er ikkje først og fremst dei som får plass i media eller blir forska på. I denne studien djubdeintervjua Åsta Haukås difor tre høgt engasjerte, tidlegare framandspråkslærarar. Gjennom analysen av historiane deira ville ho forstå og identifisere faktorar som fremjer glede og motivasjon gjennom eit langt yrkesliv. Studien viser at dei tre lærarane har mykje til felles i synet på fag, elevar og undervisning. Samstundes viser dei at det finst ulike vegar til eit lykkeleg lærarliv.

Åsta Haukås er professor i tysk og fremmedspråksdidaktikk ved Institutt for fremmedspråk

Hanne Marie Johansen:
Skeive linjer i norsk historie

I dette foredraget tar Hanne Marie Johansen utgangspunkt i boken "Skeive linjer i norsk historie frå norrøn tid til i dag". 

Hanne Marie Johansen er dr.art i historie og ansatt som professor i humanistisk kjønnsforsking ved Senter for kvinne- og kjønnsforsking (SKOK) og som førstebibliotekar ved Bibliotek for humaniora, Universitetetsbiblioteket

Bjørn Grung:
CO₂-fangst

Vi hører stadig om viktigheten av å redusere atmosfærens innhold av karbondioksid. Å fjerne CO₂ fra industrielle utslipp er en måte å få dette til på. I dette foredraget vil de vanligste måtene dette gjøres på bli presentert. Det blir også litt prat rundt kostnader og riskoaspekter.

Bjørn Grung er professor i kjemometri og analytisk kjemi ved Kjemisk institutt

Karl Johan Tronstad:
Hva skjer i kroppen til de ME-syke? Et foredrag om ME-forskning

ME (myalgisk encefalopati, kronisk utmattelsessyndrom) er en invalidiserende sykdom som vanligvis oppstår som en ettervirkning av en infeksjon. For den ME-syke vil enhver form for energikrevende aktivitet, fysisk eller mental, kunne gi en betydelig symptomforverring som noen ganger kan vare i flere uker. Denne reaksjonen kommer ofte litt etter selve aktiviteten. Det er derfor viktig for den syke å avpasse energiforbruket sitt i det daglige, for best mulig å dempe symptomtrykket.Hvilke biologiske mekanismer ligger bak ME-sykdommen, og hva er det som gjør at den ME-syke i mindre grad tåler aktivitet? Man har ikke kartlagt dette i detalj enda, men man har identifisert noen prosesser som med sannsynlighet kan bidra. Nyere forskning tyder på at avvik knyttet til immunforsvaret, blodforsyning og energistoffskiftet kan være viktige faktorer i sykdomsmekanismen. Dette foredraget vil gi en oppdatering på hvor dette forskningsfeltet står.

Karl Johan Tronstad er professor ved Institutt for biomedisin

Live i Grieghallen:
 

Åge Diseth:
Tilbakemelding og vurdering som motivasjon for læring

Tilbakemeldinger og vurderinger er en naturlig del av undervisning og læring i skolen. Lærere kan bruke kunnskap om tilbakemeldinger og ulike vurderingsformer for å fremme elevenes motivasjon for læring. Det er et grunnleggende skille mellom tilbakemeldinger som bygger på vurdering for læring (formativ vurdering), og tilbakemeldinger som bygger på vurdering av læring (summativ vurdering). Vurdering for læring motiverer elevene til å mestre, mens vurdering av læring motiverer til å prestere. Forskjellige former for tilbakemeldinger har ulike effekt på elevenes motivasjon. Noen tilbakemeldinger vektlegger elevenes innsats, andre tilbakemeldinger vektlegger elevenes prestasjoner eller evner. Tilbakemeldinger kan motivere elevene ved å gi dem informasjon om egen kompetanse, men de kan også virke kontrollerende. Denne presentasjonen tar utgangspunkt i hvordan elever er motivert, og hvilke former for tilbakemeldinger og vurderinger som fremmer elevenes motivasjon for læring.

Åge Diseth er professor ved Institutt for pedagogikk

(Foredraget strømmes direkte)

Mari Lund Eide, Marie von der Lippe, Christian Lomsdalen og Ida Vikøren Andersen:
Hvordan kan vi undervise om kontroversielle tema i ulike skolefag? Refleksjoner fra forskningsprosjekt

Gjennom flere runder med diskusjonsworkshoper, har forskergruppen 'Undervisning og forskning om kontroversielle tema prøvd ut ulike utforskende tilnærminger til kontroversielle tema med elever fra ulike skoler. Målet med workshopen var for å utforske hvordan ungdommer håndterer å diskutere med hverandre, bryte meninger, og være uenige. Men også lære mer om hvordan man kan undervise om kontroversielle temaer i ulike skolefag, skape gode diskusjoner, og hvordan ungdommer kan utøve medborgerskap.

I dette foredraget vil vi dele våre refleksjoner fra arbeidet med diskusjonsworkshopen, og komme med tips til hvordan du som lærer kan legge til rette for diskusjoner av kontroversielle tema i ulike skolefag. Foredraget er relevant for alle lærere som engasjerer elever i diskusjoner av ulike tema i sin undervisning, eller for deg som vil lære mer om hvordan man kan utforske ulike kontroversielle tema, eller tema som ofte skaper uenighet blant elevene.

Mari Lund Eide er stipendiat i engelsk fagdidaktikk ved Institutt for fremmedspråk
Marie von der Lippe er professor i religionsvitenskap og religionsdidaktikk, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
Christian Lomsdalen er stipendiat i religionsvitenskap ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap og  tilknyttet lektorutdanningen
Ida Vikøren Andersen er postdoktor ved Institutt for fremmedspråk

(Opptak blir tilgjengelig i etterkant)

Espen Gamlund: 
Hvorfor skal jeg gjøre noe når andre lar være? Om den etiske betydningen av dine valg

Mange tenker at deres valg ikke har noen etisk betydning når det ikke utgjør noen forskjell. Eksempler på dette er klima, kjøttspising, og boikott. Klimaendringer vil skje uavhengig av hva enkeltindivider gjør, dyr vil bli til mat uavhengig av om det fødes en vegetarianer til, og individuell boikott av uetiske produkter vil ikke ramme noen. Konklusjonen blir at det ikke spiller noen rolle hva enkeltindivider gjør. I mitt foredrag vil jeg argumentere for at individers valg likevel har etisk betydning i disse tilfellene.

Espen Gamlund er professor i filosofi ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

(Opptak blir tilgjengelig i etterkant)

Digitalt:
 

Nathan Hopson:
We are what we eat. And how

We are not only what we eat, but how. This presentation examines the 1970s morality politics of spork usage in Japanese school lunches, namely an anti-spork, pro-chopsticks campaign that accompanied the nationwide rollout of rice in school lunches. This change of utensils and food illustrates cultural, intellectual, and economic tensions in mid-1970s Japan. On the one hand, introducing rice to a menu previously dominated by bread and milk (because it had begun with postwar American food aid) was both economically and culturally significant for Japan. On the other, attempts to stir up a moral panic about sporks is symptomatic of backlash against a perceived “loss” of cultural identity during Japan’s “economic miracle.” Anxieties about “vanishing” culture and Japan’s national future were expressed as fears that spork usage was a slippery slope depriving children of the opportunity to become “real” Japanese. This case study reveals the complicated relationships between economics, politics, and cultural identity, especially when for government programs to feed children.

The lecture is held in English. 

Nathan Hopson er førsteamanuensis ved Institutt for fremmedspråk

Bård Økland og Gry Bang-Andersen:
Skeivhet til sjøs

Hvilke rom fantes for skeivhet til sjøs ca. 1950-1980? Bergens Sjøfartsmuseum inviterer skoleklasser i den videregående skolen til et undervisningsopplegg om skeiv norsk historie med utgangspunkt i sjøfartshistorien. Bakgrunnen er at museet har et pågående dokumentasjon- og forskningsprosjekt der man intervjuer tidligere sjøfolk om skeivhet til sjøs. I innlegget vil Økland og Bang-Andersen fortelle om forskningen og kommer inn på tema som mannsmiljøet på skipene, tausheten om bord, og den mostand og de mulighetene som skeive sjøfolk opplevde. Elevene vil bl.a. få se utstillingen "Skeive sjøfolk" og aktivt selv diskutere skeiv historie under museumsbesøket. Opplegget er gratis og pågår hele 2023.

Bård Økland og Gry Bang-Andersen arbeider begge som konservator ved Bergens Sjøfartsmuseum

Johan Lie:
Algoritmisk tenkning og programmering i matematikkfaget

Dei nye læreplanane inneheld element av programmering i alle fag. Innlegget handlar om bakgrunn for at ein har tatt inn algoritmisk tenking og programmering som ein del av dei nye læreplanane LK20. Førsteamanuensis Johan Lie ser litt på kva for moglegheiter dette kan føre med seg i matematikkundervisninga. 

Johan Lie er førsteamanuensis i matematikkdidaktikk ved Matematisk institutt

May Aasebø Hauken:
Fuelboksen Ung pårørende- evaluering av et kommunikasjonsverktøy for ungdommer som lever med eller har mistet en forelder med alvorlig sykdom

Alvorlig sykdom rammer hele familien, der ungdom som pårørende til foreldre eller søsken som blir syke er spesielt utsatt. Foreldre holder ofte tilbake informasjon for å beskytte barna, mens ungdom holder tilbake egne tanker og følelser fordi de ikke vet hvilke ord de skal bruke og for ikke å belaste foreldrene. Både erfaring og forsking viser at både foreldre, helsepersonell, lærer og ungdommene selv føler seg usikre på hvordan de skal kommunisere om alvorlig sykdom i familien. Denne forelesningen presenterer utviklingen, innholdet og evalueringen av Fuelboxen UNG PÅRØRENDE som et verktøy for å fremme kommunikasjon med ungdommer som lever eller har mistet foreldre eller søsken med alvorlig sykdom.

May Aasebø Hauken er professor ved Senter for krisepsykologi

For dere som skal delta fysisk i Grieghallen:

Ta med deg matpakken og møt gode lærerkolleger i vrimlearealet, 2. etg. Her vil det også være mulig å kjøpe lunsj og kaffe. 

Live i Grieghallen:
 

Per Kristian Sebak:
Holocaust i Bergen

27. januar er Den internasjonale Holocaustdagen, det er samtidig 80 år sidene jødene ble deportert fra Norge. 17 jøder bosatt i Bergen ble deportert under krigen, ingen av dem kom tilbake. Foredraget vil fortelle om aksjonene mot jøder i Bergen under krigen, og hvordan Holocaust i Bergen skiller seg fra resten av landet.Per Kristian Sebak skrev boken ""vi blir neppe nogensinne mange her" jøder i Bergen 1851-1945" i 2008, og har siden holdt mange foredrag og byvandringer om temaet. Han er også med å arrangere det årlige fakkeltoget til minne om jødene som ble deportert fra Møhlenpris, samt styremedlem i Amalie Laksovs Minnefond.

Per Kristian Sebak er avdelingsdirektør ved Bergens Sjøfartsmuseum

(Foredraget strømmes direkte)

Marit Skivenes: 
Er barnevernet rettssikkert nok?

I den senere tid har det vært en rekke kritiske medieoppslag om barnevernet som tyder på alvorlig svikt. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har flere ganger dømt Norge for brudd på menneskerettighetene i barnevernssaker. Hva er det som skjer i en av verdens beste velferdsstater som har barnets beste som grunnleggende prinsipp? I dette foredraget diskuteres det om det er svikt i fundamentale rettssikkerhetsgarantier, og hva som kan være veien videre.

Marit Skivenes er professor ved institutt for politikk og forvaltning, og leder for Center for Research on Discretion and Paternalism. Skivenes leder Barnevernsutvalget som leverer NOU i mars 2023

(Opptak blir tilgjengelig i etterkant)

Lars Nyre og studentar frå Media City Bergen:
Unge folk veit best korleis medier kan nå unge folk. Eit eksempel på arbeidslivsrelevans i utdanninga

Studentar kan gjera god nytte for seg under utdanninga dersom kursa vert organisert for det. Professor Lars Nyre og studentar frå bachelor i medie- og interaksjonsdesign ved UiB viser korleis det kan gjerast. Opplegget "TekLab. Innovasjonspedagogikk for medieutdanningar" er støtta av HK-Dir. 

Hausten 2022 fekk tankesmia Manifest hjelp med å utvikla nye tekniske løysingar for å nå unge menneske med politisk diskusjon og nyheiter. Løysingane er meint å bli brukte i eit nytt medium dei er i ferd med å lansera. Studentane laga scenarier for sosiale medier-løysingar utfrå sine eigne erfaringar med å bruka sosiale medier. Lars Nyre fortel om det pedagogiske opplegget og studentane fortel om det praktiske resultatet. Tre beslekta løysingar vert presenterte: 

Forumfest. Manifestér din indre politiker
Hjertefeed. Et hjerte for nyheter
Manifest Forum. Manifestér din mening

Lars Nyre er professor i medievitskap ved Institutt for informasjons- og medievitskap

Studentane som medverkar er:  Pernille Sofie Haas Brubakk, Margrethe Liahjell, Jenny Dal Østensen, Arne Bjelde Hustveit, Hallvard Hetlelid, Helene Herstad Bjørgen, Fathia Isse Mahamud, Benjamin Voll Laate og Eirik Pagani Vavik

(Opptak blir tilgjengelig i etterkant)
 

Digitalt:
 

Klara Sjo, Gunn Inger Lyse Samdal og Gyri Losnegaard:
På skattejakt i ordbøkene

Ordbøker finnes i mange varianter. Hvorfor er de så forskjellige, og hvordan kan vi best bruke dem? Redaktørene av Bokmålsordboka, Nynorskordboka og Norsk Ordbok forteller om hvordan vi kan bruke de ulike ordbøkene til å lære mer om språk og språkbruk, og dessuten om historie, kultur og samfunn.

Klara Sjo er forsker og leksikograf 
Gunn Inger Lyse Samdal er forsker og leksikograf 
Gyri Losnegaard er forsker og prosjektleder for Norsk Ordbok a-h (NO-AH)
Alle ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Kristin Gärtner Askeland:
Skolefrafall - risiko og beskyttelse

I forskningsprosjektet ‘Skolefrafall – risiko og beskyttelse’ har Askeland  sett nærmere på sammenhengen mellom depresjonssymptomer i ungdomstiden og frafall fra videregående, samt hvilke faktorer som kan fremme gjennomføring blant elever som har depresjonssymptomer. Hun jobber også med skolefravær, både i forskning og mer praktiske samarbeidsprosjekt med ulike kommuner. 

Kristin Gärtner Askeland er psykolog og forsker II ved Regionalt senter for barn og unges psykiske helse, RKBU Vest og Norce Research, med doktorgrad fra UiB

Ragnhild Gya: 
Dagsaktuell og samfunnsrelevant biologi

Vi står midt oppi en klimakrise og en naturkrise. Det å utdanne samfunnsborgere i dag innebærer at de forstår dilemmaene vi står oppe i når det kommer til bruk og vern av naturressurser. I dette foredraget beskriver Ragnhild Gya noen dagsaktuelle saker hvor biologi og naturfag er en del av bildet, som for eksempel den globale COP15 avtalen om naturvern, hytteutbygging i Norge og fergefri E39. Håpet er at lærere tar dette med videre til klasserommet for å lage undervisningsopplegg som kan være tverrfaglige, dagsaktuelle og samfunnsrelevante.

Ragnhild Gya er stipendiat ved Institutt for biovitenskap

Thomas Eeg:
Fremtidsfullmakt – et alternativ til vergemål

Befolkningen og dens gjennomsnittsalder øker. En stadig større andel blir dermed eldre og eksponert for risiko for sykdommer som demens. Utviklingen internasjonalt går i retning av at personer med nedsatt funksjonsevne ikke skal fratas rettslig handleevne, men bestemme for seg selv, om nødvendig med hjelp. Et utslag er instituttet fremtidsfullmakt, som trer i kraft når en ikke lenger er i stand til å vareta egne interesser. Fremtidsfullmakt har fått økt aktualitet som alternativ til vergemål den senere tid.

Thomas Eeg er professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, og arbeider i hovedsak med arverett og familierett

Live i Grieghallen:
 

Ingunn Lunde:
Krym - den lange historien

Hva har kimerere, taurere, skytere, sarmatere, grekere, gotere, khazarer, krimtsjaker, tatarer, venetianere, genovesere, ukrainere, russere (og enda en rekke andre folkeslag) til felles? De har bodd på Krym. Da Russland brøt internasjonal lov og annekterte den ukrainske halvøyen i 2014, kalte Putin dette en «gjenforening» av «gammelt russisk land» med Russland. Men har Krym «alltid vært russisk»? Denne forelesningen forteller «den lange historien» om Krym – på 25 minutter

Ingunn Lunde er professor i russisk språk og litteratur ved Institutt for fremmedspråk

(Foredraget strømmes direkte)

Marit Ulvik og Dag Roness:
Å forske på egen praksis

Dette foredraget vil rette søkelyset mot læreres profesjonelle utvikling og mot skoleutvikling. Ulvik og Roness vil komme med innspill til hvordan lærere enkeltvis eller i grupper kan gjennomføre og dokumentere forskning på sin egen praksis.

Marit Ulvik er professor ved Institutt for pedagogikk
Dag Roness er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk

(Opptak blir tilgjengelig i etterkant)

Ståle Pallesen:
Søvn hos ungdom – implikasjoner for skolegang og læring

I dette foredraget gjennomgår Ståle Pallesen hva søvn er og hvordan den reguleres. Søvnbehov til ungdommer og hva som kjennetegner søvnen hos denne gruppen blir presentert. Videre går Pallesen inn på hva som typisk forstyrrer søvnen til ungdom og hva som er konsekvensene av lite og dårlig søvn. Avslutningsvis diskuteres tiltak på system og individnivå som kan forbedre søvnen hos ungdom.

Ståle Pallesen er professor ved Institutt for samfunnspsykologi

(Opptak blir tilgjengelig i etterkant)

Digitalt:
 

Maria-Rosa Raphaela Doublet og Klara Sjo:
Språkprat til skolen - en ny nettressurs for språkdelen av norskfaget

Språk i norskfaget er så mye mer enn riktig tegnsetting, Et dukkehjem og tilblivelsen av nynorsk og bokmål med Ivar Aasen og Knud Knudsen

I læreplanen står det om dybdelæring og utforsking av ulike språktema, men hvordan skal vi gjøre det i klasserommet? Språkprat er et populærvitenskapelig tidsskrift som handler om språk, og i prosjektet Språkprat til skolen, lanserer vi nå undervisningsopplegg om språk til bruk i klasserommet.

Klara Sjo er forsker og leksikograf ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier
Maria-Rosa Raphaela Doublet er stipendiat i norsk ved Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking, Høgskulen på Vestlandet

Mona Langø og Kjetil Børhaug:
Vurderingspraksis i samfunnskunnskap

Mona Langø og Kjetil Børhaug har foretatt en empirisk studie av lærere i videregående skole sin vurderingspraksis i samfunnskunnskap på videregående nivå 1, og forsket på vurderingens hva, hvordan og hvorfor.

Mona Langø er universitetslektor og fagdidaktiker i samfunnsfag ved Institutt for politikk og forvaltning
Kjetil Børhaug er professor og fagdidaktiker i samfunnsfag ved Institutt for politikk og forvaltning

Peter Andersen:
Matsikkerheten i en krisetid: hvor står vi?

Fortsatt krig i Europa, prisøkninger på energi og innsatsfaktorer samt ekstremvær har ført til en stram forsyningssituasjon på verdensmarkedet. Peter Andersen gir en oppdatering ved inngangen til 2023 om kornlagre og faktorer som kan påvirke matsikkerheten i de neste årene.

Peter Andersen er førsteamanuensis ved Institutt for geografi

Brage Thunestvedt Hatløy:
Introduksjon til norsk rettskultur

Lov og rett fungerer som sentrale bærande strukturar i det norske samfunnet, gjennom at rettar og plikter vert gjenstand for lovfesting og regulering, og kan gjerast gjeldande i domstolane. I dette innlegget vil eg gi ein introduksjon til norsk rettskultur, og korleis idear om og forventingar til lov og rett har forma norsk rett i dag. Innlegget vil ta utgangspunkt i maktfordelingsprinsippet, og gi forklaringar gjennom bruk av norsk rettshistorie og samanlikningar med rettskulturar i andre land.

Brage Thunestvedt Hatløy er postdoktor ved Det juridiske fakultet

Live i Grieghallen:
 

Lise Rakner:
Demokrati i krise? 

Demokratiet er i tilbakegang. Siden 2015 har de aller fleste demokratiindekser vist til at stadig flere land i verden går i en autokratisk retning. I følge Varieties of Democracies (V-dem) har andelen av jordens befolkning som lever under noenlunde demokratiske styreformer sunket fra ca 50 prosent i 2011 til rundt 30 prosent i dag. Hvorfor knaker demokratiene i sammenføyingen? Hvilke deler av demokratiet er det som er mest truet? Og, er det norske demokratiet truet? Selv om temaet er skremmende, er ikke bildet "nattsvart": Vi kan gjøre noe for å beskytte demokratiene. 

Hør også Lise Rakner snakke om temaet i UiBs podkast Popviten

Lise Rakner er professor i statsvitenskap ved Institutt for politikk og forvaltning. Forskningsinteressene spenner fra studier av demokrati, med fokus på demokratisk sammenbrudd, menneskerettigheter, partisystem og valg.

(Foredraget strømmes direkte)

Jarle Eid og Sofie Steinsund:
Hvordan opplevde rektorer pandemien?

Hvilke utfordringer møtte rektorer ved overgangen til digital undervisning, skolestengning, smittevern og ivaretakelse av elever, familier og egne ansatte under pandemien? Har pandemien satt spor og har den forandret rektorenes syn på egen lederrolle? I dette innlegget presenterer vi resultater fra intervjuer med rektorer 6-måneder og 18-måneder inn i pandemien.

Jarle Eid er professor ved Institutt for samfunnspsykologi og forsker på ledelse, operativ psykologi og krisehåndtering.
Sofie Steinsund er vitenskapelig assistent ved Senter for krisepsykologi og forsker på samfunnssikkerhet, beredskap og kriseledelse i norske kommuner

(Opptak blir tilgjengelig i etterkant)

Kristoffer Chelsom Vogt:
Svartmaling av gutter

Det sies stadig at gutter topper «de negative statistikkene». Nye tall slås opp som bevis for at gutter og menn nå er samfunnets tapere. Resultatet er svartmaling av gutter; ensidig negativ fremstilling av gutter og deres fremtid som menn. Svartmaling av gutter bommer på det som ligger bak unges problemer, og kan være skadelig. 

Kristoffer Chelsom Vogt er professor ved sosiologisk institutt og forsker på livsløp, arbeid, utdanning, ulikhet, familie og kjønn

(Opptak blir tilgjengelig i etterkant)

Digitalt:
 

Jan de Jong og Malin Dalby Silkstone :
Developmental language disorder in a bilingual context 

Language impairment (DLD) can by definition occur in monolingual and bilingual children. The effects of the impairment are visible well into adulthood. In bilinguals the challenge is to distinguish between the (temporary) delay in the second language and a genuine language disability. In my presentation I will try to disentangle the two. In addition, I will try to sketch the effects of DLD that can still be seen at secondary school age. 

The lecture will be held in English

Jan de Jong er førsteamanuensis ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi
Malin Dalby Silkstone er stipendiat ved Institutt for pedagogikk

Christoph Trattner:
Computational Social Sciences on the Web for Better Food Decision Making

According to the World Health Organization around 80% of cases of heart disease, strokes and type 2 diabetes could be avoided if people were to implement a healthier diet. Computational data analytics approaches have been touted as a valuable asset in achieving the ambitious goal of understanding user behavior and being able to develop intelligent online systems, which can positively influence people’s food choices. In this talk, Trattner will present our research on computational social science approaches to understand, predict and potentially change food decision making in an online context. First, he will show to what extent online food interactions can be linked to real-world health issues such as obesity on a large-scale. After that, he will show how people upload, bookmark or rate online recipes in large online food communities and how contextual factors and biases such as seasonality, temporality, social context or presentation of recipes have an impact on popularity and how they are perceived. Furthermore, he will reveal to what extent these factors and biases can be exploited to model and predict the users’ online food choices. To conclude, he will present some preliminary work aiming to nudge people towards food choices.

The lecture will be held in English.

Christoph Trattner er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap og direktør for MediaFutures: Research Centre for Responsible Media Technology and Innovation