Ofte stilte spørsmål

Lærlingordningen er en del av det norske offentlige utdanningssystemet, og ansvaret er som i øvrig videregående opplæring delegert til fylkeskommunene. I læretiden gis både opplæring og mulighet til å arbeide praktisk med faget. Bedriften og lærlingen følger en læreplan som beskriver hva lærlingen skal kunne når opplæringen er gjennomført.  Ved oppstart av læretiden inngås en opplæringskontrakt med bedriften, eller med et opplæringskontor. I tillegg inngås en arbeidsavtale med bedriften.

Å være lærling

Å være lærling betyr at du utdanner deg til et yrke ved å jobbe i en bedrift. I bedriften får du både opplæring og praksis i et fag.

Mange opplever det som lettere og mer spennende å lære gjennom erfaringer på en arbeidsplass. En lærling kombinerer teori og praksis, og man får lære av erfarne arbeidsledere ved bedriften. Normalmodellen for en yrkesfaglig utdannelse er to år i videregående skole og to år i bedrift som lærling.

Som lærling får du lønn under utdannelsen.

I begynnelsen av læretiden går det meste av tiden med til opplæring, men etter hvert deltar du i de vanlige arbeidsoppgavene på arbeidsplassen. Du har samme rettigheter og plikter som andre ansatte i bedriften, men har også krav på opplæring etter læreplanen i faget. Du har krav på kontinuerlig oppfølging og vurdering gjennom hele læreperioden, samtidig som du som lærling selv må være aktiv og engasjere deg i opplærlingen i forhold til den aktuelle læreplanen.

Som lærling avslutter du utdanningen med en prøve, og får fagbrev etter bestått prøve.

Foto/ill.:

UiB

Særløp er lærefag som er for små til at det kan opprettes egne Vg2. I særløpsfagene går du bare Vg1 i skole, deretter har du tre års læretid i bedrift, med to års opplæring og ett års verdiskaping, totalt fire år.

• I løpet av læretiden skal du også ha opplæring i programfag og fellesfag.
• Du kan trekkes ut til eksamen i fellesfag (norsk, engelsk, samfunnsfag).
• Før svenneprøven må alle ha bestått en skriftlig eksamen laget ut fra læreplanen i lærefaget. Eksamen utarbeides sentralt og sensureres lokalt.

Det er ofte få læreplasser i særløpsfagene. Søker du et særløpsfag, bør du derfor også søke andre aktuelle Vg2. Du finner særløpsfagene i beskrivelsen av de enkelte utdanningsprogrammene.

Kan jeg ta dette hos UiB?

UiB er godkjent lærebedrift for Byggdrifterfaget, som er et særløpsfag.

Lærekandidat kan være et alternativ for de som vet det kan bli vanskelig å fullføre et fag- eller svennebrev. Man inngår på like linje men en lærling en opplæringskontrakt med en lærebedrift. Men man får individuelt tilpasset opplæring i utvalgte deler av læreplanen. Det vil si at man ikke avslutter læretiden med et fagbrev, men et kompteansebrev som viser hvilke opplæringsmål man har gjennomført etter læretiden.

Det som kommer med på kompetansebeviset regnes som grunnkompetanse, og eleven kan bygge videre på dette etter læretiden for å oppnå yrkeskompetanse. Etter noen års arbeidserfaring innenfor faget man har vært lærekandidat i, kan man gå opp til en fagprøve som praksiskandidat, og oppnå fagbrev.

Man kan starte et læreløp som lærekandidat. Men dersom lærebedriften ser at det ikke vil være mulig å oppnå full kompetanse kan man i samråd med opplæringskontoret og fylket endre status til lærekandidat. Man kan også starte som lærekandidat og få endre status til lærling, dersom man ser at eleven vil kunne oppnå full kompetanse.

Likt og ulikt

• At du gjør jobben så godt du kan.
• At du stiller faglige spørsmål og er nysgjerrig.
• At du gir tilbakemelding dersom du ikke forstår er oppgave.
• At du skriver opp det du lærer i notater eller med en bildelogg.

• Arbeidsoppgaver som passer til faget ditt.
• Intern opplæringsplan som viser hva du skal få opplæring i.
• Tilbakemelding underveis på hva du gjør bra, og hva du kan gjøre bedre.
• Hjelp når du trenger det.
• Tid til å skrive logg, notere eller løse oppgaver i arbeidstiden.

Du har krav på jevnlig tilbakemelding. Det er ingen regler forhvor ofte du skal ha tilbakemelding. Noen fagansvarlige setter av tid hver uke, andre får tilbakemelding gjennom arbeidsdagene. Det er viktig at din fagansvarlige ser deg arbeide og at du får anledning til å stille spørsmål når du trenger det. Gi tilbakemelding til fagansvarlig dersom du trenger mer eller annen veiledning, eventuelt veiledning på en annen måte.

Hvert halve år skal du ha en halvtårssamtale.

Vi skal gi deg underveisvurdering uten karakter. Underveisvurderingen skal fremme læring og gi deg anledning til å forbedre kompetansen din gjennom hele opplæringen i faget.

Underveisvurdering skal

• brukes som et redskap i læreprosessen
• danne grunnlag for tilpasset opplæring
• bidra til at du øker kompetansen din i faget

Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, og kan være både skriftlig og muntlig. Underveisvurderingen skal gi begrunnet informasjon om hvilken kompetanse du har og veiledning om hvordan du kan utvikle kompetansen din i faget.

Som en del av underveisvurderingen har du minst én gang hvert halvår rett til en samtale med instruktøren din om din utvikling i forhold til kompetansemålene i faget.

Egenvurdering

Som lærling skal du delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Formålet er at du skal reflektere over og bli bevisst på din egen læring. Egenvurderingen er en del av underveisvurderingen.

Du får fagbrev når du har fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram og vært lærling i en bedrift. Du går på skole først, og deretter har du opplæring i bedrift. Det vanligste er å ta to år på skole og to år i bedrift. Etter endt opplæring i bedrift tar du en fagprøve, og når du har bestått denne, får du fagbrev. 

Fagprøven skal tas så nært læretidens slutt som mulig, og senest innen to måneder etter læretidens utløp. Dersom du ikke består fagprøven på første forsøk, har du krav på å få ta en ny prøve. 

Før du kan avlegge fagprøven må du som hovedregel ha bestått alle fag på Vg1 og Vg2 som fører fram til lærefaget ditt. I særløpsfagene (f.eks. byggdrifterfaget) er det ikke Vg2 i skole, så du må da følge opplæring i både programfag og fellesfag i løpet av læretida, og du må ta nødvendige eksamener før du kan avlegge fagprøven.

Slik foregår fagprøven

Den avsluttende prøven skal avholdes i den bedriften hvor hoveddelen av læreperioden er gjennomført. Prøvenemnda skal godkjenne stedet prøven skal avholdes for å sikre at forholdene for prøven er lagt godt nok til rette.

1. Du skal få god tid til planlegging når oppgaven(e) blir utdelt, og løsningene som velges skal begrunnes.
2. Gå i gang med utførelsen, som skal være i samsvar med planleggingen.
3. Du skal så vurdere eget prøvearbeid og beskrive eventuelle avvik mellom planleggingen og gjennomføringen.
4. Til slutt skal du lage et samlet dokument av eget prøvearbeid.

Prøvenemnda kan stille spørsmål for faglig avklaring knyttet til oppgavene som er gjort.

Oppgavene som blir gitt under prøven gjenspeiler det du er forventet å kunne etter læreperioden. Oppgavene blir basert på kompetansemålene i læreplanen, og oppgavene skal prøve deg i følgende:

• planlegging av arbeidet og begrunnelse for valgte løsninger
• gjennomføring av faglig arbeid
• vurdering av eget prøvearbeid
• dokumentasjon av eget prøvearbeid

Du skal få god nok tid på oppgaven til å kunne vise kvalitet i arbeidet du utfører under fagprøven. Alle hjelpemidlene du har hatt tilgang på under læretiden kan brukes også under fagprøven. 

Etter at prøven er fullført, fylles det ut en prøveprotokoll som Prøvenemnda signerer og returnerer til fylkeskommunen, som gir deg skriftlig melding om prøven er bestått eller ikke.

Hvis du trenger ekstra hjelp og tilrettelegging bør du gi beskjed om dette, enten det gjelder dysleksi eller annet. 

Arbeidstid

Som ansatt under 18 år, skal du ikke jobbe mer enn 8 timer døgnet og over 40 timer i uken.

Lærlinger under 18 år kan ikke arbeide overtid. 

Pause

Hvis du arbeider mer enn 4 timer og 30 minutter daglig, har du rett på pause i minst 30 minutter.

Du kan normalt ikke ta pause når du vil, det må tilpasses arbeidshverdagen og normen ved avdelingen du tilhører.

Om det er mulig, bør pausen være sammenhengende.  Pausen skal gi deg et avbrekk fra arbeidet i løpet av arbeidstiden. Den skal gi deg rom for å hvile og spise.

Arbeidstilsynet

Du kan lese mer om ungdoms rettigheter i arbeidslivet på Arbeidstilsynets nettsider: Barn og ungdom i arbeid - Arbeidstilsynet.

Det er mange fagforeninger i Norge, og det er helt frivillig å melde seg inn i en fagforening. Dersom du er medlem i en fagforening kan du få hjelp til spørsmål knyttet til lønn og arbeidstid. Det kan være lurt å være medlem av en fagforening dersom det dukker opp mange slike spørsmål.