Banebrytende studie av elvekanalbelter publisert i Nature Communications

Det interaktive kartet utviklet av Nyberg og kolleger viser både aktive elveløp og alle forlengelsene til elvekanalbeltene på jorden. Elvekanalbelter er områder ved siden av en elv der elvekanalen har flyttet seg frem og tilbake over tid når elven eroderer og avsetter sediment på sine bredder. Bredden på elvekanalbeltene kan variere fra noen hundre meter til flere kilometer.

– Det nye globale kartet utviklet i denne studien tilbyr et enestående detaljnivå som kan øke vår forståelse av elvekanalbeltet og dets betydning, sier Björn Nyberg. 

Geovitenskapsforskeren er begeistret for at studien nå er publisert i Nature Communications.

– Nature Communications er et prestisjefylt tidsskrift med åpne artikler av høy kvalitet. Det er et privilegium å ha artikkelen vår publisert der.

Et interaktivt og usedvanlig detaljert kart

– Det nye kartet kan hjelpe oss å forstå elvekanalbelter bedre, forutsi hvordan de vil endre seg og gjøre oss i stand til å vurdere mulige konsekvenser av flom i fremtiden, sier Nyberg.

Kartet kan også være et nyttig verktøy når man prøver å forutsi klimaendringer, hevder han:

– Elvekanalbelter er unike og vitale økosystemer. De lagrer og frigjør karbon. Å forstå disse økosystemene bedre kan hjelpe oss med å forutsi klimaendringer med større nøyaktighet.

Nyberg og resten av forskerteamet brukte nye metoder da de utviklet kartet.

– Vi brukte en state-of-the-art maskinlæringsalgoritme som identifiserer de intrikate mønstrene til elvesystemer. Det ville ikke vært mulig å lage et såpass detaljert kart med tradisjonelle fjernmålingsteknikker.

Et verdifullt verktøy

Nyberg mener studien kan ha brede implikasjoner.

– Den omfattende klassifiseringen av elvekanalbelter som vi bidrar med her kan bli et verdifullt verktøy for bærekraftig utvikling og forvaltning av elvesystemer.

Han håper kartene og datasettene fra studien vil inspirere til videre forskning på forbedring av flomrisikostyring, bevaring av økosystemer og forvaltning av vannressurser, og han forventer at metodene vil fungere som modell for andre som vil skape høyoppløselige kart over jordens landmasser.

– Flere høyoppløselige kart kan åpne for nye muligheter innenfor en rekke felt på tvers av akademia, offentlig sektor, industri og ideelle organisasjoner.

Et ideelt sted å publisere

– Studien er et resultat av et godt samarbeid med professor Rob Gawthorpe ved Universitetet i Bergen, og Gijs Henstra, Rodmar Ravnås og Juha Ahokas fra AkerBP ASA som har bidratt med sin omfattende ekspertise innen sedimentologi og geomorfologi, sier Nyberg.

– Deres ekspertise var avgjørende i utviklingen av maskinlæringsalgoritmen som muliggjorde karakteriseringen av alle elementene som definerer elvesystemer.

Han håper studien deres vil nå forskere fra mange ulike disipliner.

– Nature Communications’ lesere inkluderer hydrologer, biologer, geologer, økologer og informatikere, noe som gjør dette tidsskriftet til et ideelt sted å publisere med tanke på de brede implikasjonene av studien.