Møt Gülen Arslan Lied

Hva er idéen bak Senter for ernæring?

Vi vil samle alle forskerne som driver med ernæringsforskning på Det medisinsk- odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Men vi kommer også til å knytte oss til andre fakulteter. Vi har allerede fått forespørsel om samarbeid fra forskere ved  andre fakulteter som driver forskning og undervisning knyttet til ernæring.

Hvorfor er det viktig å samle denne type forskning i et senter?

For å styrke og videreutvikle ernæringsforskningen og opprette en trygg faglig plattform slik at ernæring som eget fag kan vokse. Tverrfaglig forskning er også viktig. Vi ønsker å jobbe sammen og styrke hverandre slik at vi blir ledende på internasjonalt nivå. Senteret skal være en møteplass som fremmer ernæringsforskning gjennom et tverrfaglig og interdisiplinært samarbeid mellom forskere, enheter og institusjoner. I tillegg ønsker vi også et felles kompetansemiljø med stor grad av synergi, og ressurs- og kompetansedeling.

Hvordan er nivået på ernæringsforskningen ved UiB?

UiB er en av de ledende instansene når det gjelder marin forskning, forskning på helseeffekter av marin proteiner, forskning på overvekt og fedme, hjertekar- og magetarm- sykdommer, samt global ernæring og epidemiologiske studier. Vi har allerede fremragende forskere som publiserer i vitenskapelige tidsskrifter på høyeste nivå. Forskerne har utbredt nettverk med sterke forskningsmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt.

Hvilken status har ernæring i medisinsk forskning?

Det har blitt viktigere over hele verden. Det blir særlig lagt vekt på helseeffekter, underliggende mekanismer og forebyggende effekter knyttet til ernæring, etter hvert som nye forskningsresultater har dukket opp. Tidligere har ernæringsforskning ikke blitt vektlagt så mye som det burde, trolig på grunn av manglende forskningsresultater. I den nye studieplanen for medisinstudiene ved UiB, blir det også mer fokus på ernæring enn tidligere. Ernæringsundervisningen skal foregå gjennom hele medisinstudiet, og ikke bare som et tema, som tidligere.

Dersom man ser på verden i dag, har det blitt et større behov for ernæringsforskning

Ja, folkesykdommene øker stadig. Det er snakk om sykdommer som fedme, diabetes, hjertekar-sykdommer og mage- og tarmsykdommer. Vi trenger mer og mer forskning på hvordan man kan forebygge folkesykdommer med riktig kosthold, og hvilke mekanismer som ligger bak.

Forskning viser at ernæring og fysisk aktivitet er viktige miljøfaktorer som påvirker sykdom. Dersom vi klarer å få folk til å endre diett og trene mer basert på forskning, så kan vi i alle fall bidra til å bremse sykdomsutviklingen.

Hva motiverer deg til å drive på med denne typen forskning dag ut og dag inn?

Helt siden jeg begynte mine medisinstudier i Tyrkia, syntes jeg det var veldig spennende å lære om ernæringsfysiologien og finne ut hvordan maten nedbrytes og absorberes, og fungerer i menneskekroppen, samt hvilke faktorer som medvirker i denne prosessen.