Astmamedisin halverer Parkinsons-risiko
Basert på 100 millioner norske resepter har forskere ved Universitetet i Bergen funnet at astmamedisin halverer risikoen for Parkinsons sykdom. Studien er publisert i Science.
Hovedinnhold
- Ved å undersøke effekten av over 1000 medisiner, fant forskerne at medisiner som i dag brukes mot astma og blodtrykk knyttes til risikoen for å få Parkinsons sykdom.
- Mens bruk av astmamedisin halverer risiko for Parkinsons, så fordobles risikoen ved bruk av blodtrykksmedisin som inneholder betablokker.
- Forskerne undersøkte mer enn 100 millioner resepter foreskrevet i Norge de siste 11 årene.
- Funnene er sannsynligvis starten på en helt ny behandlingsform for Parkinson.
Parkinsons sykdom er en kronisk sykdom med ukjent årsak. Hos pasientene ødelegges cellene i hjernen som er med på å styre bevegelse.
Typiske symptomer er skjelvinger, stivhet i armer og ben og dårlig koordinasjon. Dette begrenser muligheten for å delta i dagligdagse aktiviteter. Stemmen, som er avhengig av muskelstyring, blir også rammet ved Parkinson sykdom. Symptomene kan komme snikende og det kan ta tid å få stilt riktig diagnose.
Forskere ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) ved Universitetet i Bergen (UiB), har i samarbeid med forskere fra Harvard University, gjennomført en omfattende studie, som blant annet inkluderte data fra Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister.
– Våre analyser av data fra hele den norske befolkning har vært avgjørende for konklusjonene i denne studien, sier professor Trond Riise ved IGS, som har ledet registerstudien i Norge.
Studien er publisert i Science.
100 millioner resepter
Sammen med kollegaene Anders Engeland og Kjetil Lauvland Bjørnevik har Riise analysert opplysninger om mer enn 100 millioner medisinutleveringer registrert i Reseptregisteret i Norge, siden 2004.
I studien ble behandling av Parkinsons koblet til reseptuttak av astmamedisin og blodtrykksmedisin. På denne måten kunne forskerne se sammenhengene mellom medisinbruk og sykdom.
UiB-forskerne sammenlignet Parkinsons opp mot astma- og blodtrykksmedisin i reseptregisteret. Undersøkelsene ble utført etter at forskerne ved Harvard University fant effekter av disse medisinene i dyreforsøk, og ved forsøk der man dyrket hjerneceller fra parkinsonspasienter. Forsøkene viste at disse medisinene hadde motsatte effekter.
Mulighet for ny behandling
For å se om disse medisinene også ga samme effekter hos mennesker samarbeidet de amerikanske forskerne med Riise og det norske Reseptregisteret. Dette registeret er unikt i verdenssammenheng.
– Vi analyserte hele den norske befolkning og fant akkurat de samme effektene som i dyreforsøkene, og brikkene falt på plass. Dette er medisiner som aldri tidligere har vært vurdert for Parkinson sykdom, sier Riise.
– Disse funnene utgjør en unik mulighet for ny behandling av denne alvorlige sykdommen, og vi forventer at det blir satt i gang kliniske studier for å teste ut medisinen når disse resultatene blir kjent, sier Trond Riise.
Fakta
Parkinsons sykdom
- Parkinsons sykdom rammer sentralnervesystemet og svekker det motoriske systemet. Typiske symptomer er skjelving, stivhet, sakte bevegelser og vanskeligheter med å gå. Symptomene kommer ofte langsomt.
- Årsaken til Parkinsons er ikke fullt ut kjent. Man regner med at det skyldes både genetiske og miljømessige faktorer. Personer med familiemedlemmer har større risiko enn andre for å få sykdommen.
- Det finnes ingen kur mot Parkinsons, og medisinene retter seg mot symptomene. Ofte brukes levodopa (L-DOPA). Jo mer den brukes, dess mindre effektiv blir den.
- I 2015 ble det anslått at 6.2 millioner mennesker hadde Parkinsons sykdom og førte til 117 400 dødsfall, på verdensbasis. Parkinsons rammer stort sett personer over 60 år. Cirka 1 prosent blir rammet. Menn er mer rammet enn kvinner.
Kilde: Wikipedia
