Tok master i helse ved UiB for å få drømmejobben

– I kampen om de mest populære stillingen kreves det at man har en master, og slik er det i fysioterapifaget også, forteller Loftås.

Hun tok masteren sin i fysioterapivitenskap ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin i fjor, og jobber nå som privatpraktiserende fysioterapeut ved en klinikk i Knarvik i Bergen. Drømmen er å være privatpraktiserende med driftstilskudd, noe hun er på vei til å sikre seg, med masteren i baklomma og relevant arbeidserfaring.

En annen viktig grunn til at hun valgte å ta en master i fysioterapi, var å utvikle seg i faget sitt, og også ha muligheter til å jobbe med forskning og undervisning senere. Loftås synes det er veldig viktig at klinikere som henne, som vet «hvor skoen trykker», vier seg til forskning. Fleksibiliteten til å jobbe som fysioterapeut ved siden studiene, er noe som hun trekker fram som spesielt positivt med masteren i Bergen.

– Jeg opplevde at universitetet var svært fleksible, og jobbet for at det var mulig å kombinere jobb med studier. Det var tydelig at veilederen jeg fikk tildelt hadde satt av tid nok, og at veiledningsarbeidet var en prioritert oppgave. Jeg fikk utrolig god oppfølging underveis! sier Loftås.

– Relevant master i helse og samfunn

I masteren sin undersøkte Loftås hvordan førstegangsfødende opplevde kroppsforandringen:

– I dag lever vi i et svært kroppsfiksert samfunn, og jeg lærte at mange førstegangsfødende har et ambivalent forhold til de kroppslige forandringene som følger med et svangerskap. På en side så forventes det at man bare skal være glad for å kunne bære fram et barn, på den andre siden så stilles det strenge krav til at man skal komme raskt tilbake i form etter fødselen, forteller fysioterapeuten.

Som fysioterapeut er hun opptatt av hvordan kroppen og sinnet henger sammen. Hvordan ulike typer stress og press manifesterer seg i en vond skulder eller en arm. Hun mener at i dagens sykdomsbilde, med mange sammensatte sykdommer, er det utrolig nyttig å ha en master i helse og samfunn:

– I det sykdomspanoramaet som utspiller seg i dag, med sammensatte biopsykososiale- og livsstilsrelaterte plager i førersetet, er denne masteren utrolig relevant. Helse og samfunn sett i sammenheng er aktuelt som aldri før, sier Loftås.

– En rygg er ikke bare en rygg

Hun mener at masteren har gjort henne til en bedre fysioterapeut. Teorien som hun har fordypet seg i gjør at hun møter pasientene sine på en annen måte, med en dypere forståelse av hvordan kroppspress, stress og selvfølelse kommer til uttrykk i kroppen.

– Det er dette dypereliggende med fysioterapiyrket som engasjerer meg. Jeg jobber med mennesker, først og fremst. En rygg er ikke bare en rygg.

Loftås mener at en master i helse og samfunn, eller en master i fysioterapivitenskap, passer for alle som vil fordype seg i faget sitt:

– Studiet gir deg en faglig tyngde, trygghet i yrket og en spesialkompetanse man ikke får gjennom en bachelorgrad, sier hun.

Selv vil hun gjerne gå videre på det akademiske sporet, under forutsetning av at hun fortsatt kan jobbe med pasienter:

– I første omgang vil jeg se om jeg kan få skrevet en akademisk artikkel om masterarbeidet mitt. Jeg skal også holde øynene åpne for muligheter for å ta en doktorgrad, såfremt det ikke kommer i veien for å jobbe med det kliniske. Jeg ville ikke ha skrevet en så god master, hadde det ikke vært for at jeg hadde jobbet i klinikk samtidig, understreker Loftås, som endte opp med høyeste mulige karakter på masteren sin.