Svikt i immunsystemet kan gi alvorlig covid-19-sykdom

De aller fleste som dør av covid-19 er eldre personer. Fem til ti prosent av voksne og barn blir imidlertid også veldig syke av covid-19. Forskere over hele verden har forsøkt å finne ut hvorfor. 

Hva er det med disse pasientene som gjør at de blir alvorlig syke av noe som andre bare merker som en forkjølelse? Nå er forskere ved Universitetet i Bergen (UiB), i samarbeid med franske forskere, kommet nærmere et mulig svar. 

– Vi har funnet at de som har utviklet alvorlig forløp av covid-19 har antistoffer i blodet som binder seg til, det vil si, blokkerer interferoner. Interferoner er en viktig bestanddel i kroppens forsvarsmekanisme ved sykdommer som covid-19, forklarer professor Eystein Husebye ved Klinisk institutt 2.

Studien er publisert i Science.

Muliggjør ny behandling

De ble involvert i studien fordi de i flere år har jobbet med pasienter med en spesiell immunsviktsykdom, APS1. APS1 er en relativt alvorlig, men sjelden immunsviktsykdom og de som har sykdommen har blod med et høyt innhold av antistoffer mot interferoner. 

Når de får covid-19 så motarbeider kroppen sitt eget immunforsvar. Det er imidlertid ikke bare de som har kjent APS1 som har forhøyet risiko. Også de med lettere immunsviktsykdommer kan ha disse antistoffene i kroppen. 

Det positive med funnet er at nivået av antistoffer mot interferoner enkelt kan måles med en blodprøve, og det muliggjør en ny mulig behandling av disse pasientene:

– Det er relativt lett å undersøke om unge med alvorlig forløp av covid-19 har disse antistoffene i blodet, og hvis så er tilfelle er det kanskje mulig å tilføre ekstra interferoner som behandling, sier professoren.

Kan forklare kjønnsforskjeller

Funnene til UiB-forskerne samsvarer også godt med et annet uforklart fenomen:

– Menn dør oftere og får hyppigere alvorlig forløp av covid-19. Våre undersøkelser viser at disse antistoffene forekommer oftere hos menn, forteller Huseby 

Selv om det er relativt enkelt å undersøke om man har antistoffer mot interferoner i blodet, anbefaler ikke Husebye screening av friske. De fleste som har sykdommen APS1 får diagnosen som barn, og de fleste som har immunsviktsykdommer er diagnostisert allerede. 

Husebye understreker også at svik i immunsystemet dessuten bare en er bit av puslespillet for hvorfor noen dør av covid-19. Når det gjelder de eldre, så dør de for eksempel av mer sammensatte årsaker. 

Forskerne i Bergen er nå i gang med å undersøke ulike genvarianter i genet som de kaller «autoimmunregulatoren», for å se hvilken effekt ulike varianter har på risikoen for å bli alvorlig korona-syk.  

– Vi jobber videre med å se på mekanismene bak og genetiske årsaker til at noen blir alvorlig covid-19-syke, sier Eystein Husebye.