Lagde kokebok for å øke jodinntaket

– Flere studier viser at mange nordmenn får i seg mindre jod enn de bør, forklarer stipendiat Tonje Eiane Aarsland ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Senter for ernæring. 

Det er få matvarer som bidrar til jod i det norske kostholdet. Den største kilden vår er melk- og meieriprodukter, selv om det er hvit fisk som inneholder mest jod per kilogram.

Jod gjennom meieriprodukter får man i seg som følge av at jod er tilsatt i fôret til kyr. Aarsland ser den dårlige jodstatusen i befolkningen i sammenheng med kostholdstrender:

– Vi drikker mindre melk og spiser mindre fisk enn tidligere. Mange velger bort spesifikke matvarer eller matvaregrupper fra kostholdet. Stadig flere, særlig unge kvinner, erstatter kumelk med plantebaserte alternativer. Kun et fåtall av disse drikkene er tilsatt jod, sier stipendiaten.

Jodmangel påvirker hjerneutviklingen til fosteret negativt

Jodmangel er spesielt kritisk hos yngre kvinner, fordi det kan påvirke utviklingen til barnet hvis de blir gravide.

– Jod er nødvendig for dannelsen av to viktige stoffskiftehormoner i kroppen vår. Disse trengs for utviklingen av hjernen og nervesystemet til barnet. Av den grunn er det viktig at unge kvinner er påpasselige med å få i seg nok jod og har en god status før de blir gravide, sier Aarsland.

Heldigvis er det få tilfeller av alvorlig jodmangel i dag. Også mild til moderat jodmangel under graviditet kan derimot gi uheldige konsekvenser hos barnet, som forsinket språkutvikling, redusert finmotorikk og atferdsproblemer.

– Barnet i magen kan ikke selv produsere stoffskiftehormoner før etter midten av svangerskapet og må få tilførsel fra mor. Derfor er det viktig at mor har nok jod til å dekke både eget og fosterets behov. Barn som ammes må få jod gjennom morsmelken, utdyper stipendiaten, som også understreker at det trengs mer forskning på hvordan jodmangel hos gravide påvirker fosterets utvikling.

Et verktøy som skal gjøre det enklere å få i seg nok jod

I mastergradsprosjektet sitt undersøkte Aarsland hvordan man kan få nok jod ved ulike kostholdmønstre. Konkret lagde hun fire ulike ukemenyer med mål om at disse skulle gi nok jod til unge kvinner. Hun så at det var vanskelig å få nok jod i menyen som utelukket melk- og meieriprodukter. Slik var det også når man beholdt melken, men utelukket fisken. Med et vegansk kosthold var det veldig vanskelig å få nok:

– Det er mulig å få i seg nok jod når man spiser vegansk, men det er krevende. Det krever generelt en god del kunnskap når man begynner å utelukke matvarer fra kostholdet, understreker Aarsland.

Hvis du ikke får nok jod fra maten du spiser anbefaler Helsemyndighetene at du tar tilskudd.

Aarsland ønsket å lage en kokebok som gjør folk mer bevisst på hva man bør spise for å få i seg nok jod:

– Det er ikke så lett å navigere i all informasjonen der ute. Veilederne mine og jeg ville lage en kokebok som gir konkrete eksempler på matretter som bidrar med jod, og hvor mye jod de bidrar med, sier Aarsland, som innrømmer at hun selv ikke visste så mye om jod før hun tok fatt på mastergradsarbeidet.

Tang og tare kan gi for mye jod

Her var hun i godt selskap:

– Det er forskning som viser at nordmenn har lav kunnskap om jod. Mange tror at man får i seg nok gjennom jodberiket salt, men i Norge er ikke det tilfellet. Regelverket tillater bare at en bitteliten mengde jod er tilsatt i saltet, forteller Aarsland, og håper at kokeboken kan bidra til å øke både kunnskapsnivået og jodinntaket.

Når det gjelder jod kan man nemlig også få i seg for mye:

– Både for mye og for lite jod kan gi forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen og påvirke helsen vår negativt. Det er først og fremst tang og tare som kan inneholde mye jod, og Mattilsynet råder oss av den grunn til å ikke spise store mengder med tang og tare-produkter, forklarer hun.

Har blitt mer glad i fisk

Boken har hun skrevet sammen med ernæringsforskerne Lisbeth Dahl og Maria Wik Markhus som veiledet henne gjennom masterarbeidet ved Havforskningsinstituttet. Noen av oppskriftene er inspirert av reiser hun har vært på, som for eksempel oppskriften «Mango lassi». Bildene i boken har hun tatt selv. Hun sier hun har lært mye i prosessen:

– For å være ærlig var jeg ikke så glad i hvit fisk før, røper kokebokforfatteren.

– For meg handlet det dermed mye om å finne fiskeretter jeg selv kunne like. Mye av smaken ligger i tilbehøret, og jeg håper at oppskriftene kan falle i smak hos andre som heller ikke er så glad i fisk. Oppskriftene kan brukes slik de står i boka, eller man kan lage sin egen vri på dem, sier hun.

  Bildet er av en av rettene i kokeboken. 

Fra enkle til mer avanserte retter

Boken skal trykkes opp i tusen eksemplarer og planlegges distribuert gratis på blant annet helsestasjoner, treningssentre, universiteter og videregående skoler. Den er også tilgjengelig for nedlastning

– Boken er primært rettet mot unge kvinner, spesielt kvinner som er gravide eller som planlegger å bli det, forteller Aarsland.

Målet er å gjøre det fristende og enkelt å få i seg nok jod. Aarsland har blant annet lagt til et egg i havregrøten og byttet ut kjøttet i tacoen med fisk for å øke jodinnholdet. I boken finner man både enkle hverdagsretter og de som tar mer tid og ferdigheter å få til, som blåskjellsuppe og torsk med grønnkålchips, forteller hun. I hver oppskrift er det oppgitt hvor stor andel av det daglige jodbehovet som dekkes av en porsjon.

Aarsland er i dag stipendiat ved Sykehuset Innlandet. Her forsker hun på jodstatus hos barn under to år i Innlandet fylke.

I tillegg til at hun har fått øynene opp for fiskeretter, har hun håp om at kokebokprosjektet har medført en annen heldig bieffekt:

– Jeg tror jeg selv har fått en bedre jodstatus, sier hun med et smil.