Klimaendringene forverrer tilgangen til rent drikkevann

Om lag 70 prosent av jordens overflate er dekket av vann, men bare er én prosent av dette kan drikkes.

Tilgang til rent vann og gode sanitærfasiliteter er imidlertid svært viktig for folks helse. Dårlig drikkevann gir grobunn for diaresykdommer, og dårlig kontroll over vann gir gode vilkår for sykdomsfremkallende insekter, som malariamygg, denguefeber og andre insektbårne sykdommer i tropiske land.

Tore Sætersdal, førsteamanuensis og underdirektør ved Senter for internasjonal helse, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, har i mange år forsket på ferskvann og hvordan det forvaltes.

– I 2017 var det 785 millioner mennesker som manglet tilgang til rent vann mindre enn to hundre meter fra der de bor. 144 millioner mennesker er avhengige av overflatevann fra bakken, forteller han.

Den ene prosenten med rent drikkevann møter nemlig utfordringer fra flere fronter. Urbanisering og klimaendringer er to av dem. Kommersielt storstilt jordbruk er en annen.

– Vanning av planter, såkalt irrigasjon, er det vi i verden bruker mest vann på, sier Sætersdal.

Over en halv milliard bruker buskene som toalett

Ifølge Sætersdal så vokser byer i enkelte deler av verden så raskt at man ikke klarer å ta igjen etterslepet i utbyggingen av fasilitetene.

– Kjøper du et nytt hus i Kampala, Uganda, tar det i gjennomsnitt syv år før du blir koblet på vann og kloakk, forteller han.

Det innebærer at byfolk gjør fra seg på utedo, mens mange utenfor byene ikke har noen form for tilrettelagte toaletter. Ifølge Sætersdal er det rundt 637 millioner som bruker buskene som toalett.

– Dette er av mange, blant annet samarbeidsorganisasjonen African Union, pekt på som et av de største utfordringene innen forurensning i dag, sier Sætersdal.

Vann er en begrenset ressurs. Derfor må man gjøre tiltak på alle nivå for å unngå overforbruk:

– Et eksempel på et slikt tiltak er sirkulærøkonomi i industri med stort vannforbruk, hvor vannet blir gjenvunnet og brukt igjen. Det har vi eksempler på i store fabrikker, også i Afrika, hvor de gjenbruker vannet ved at det renses etter bruk og brukes igjen. Mange mineralvannprodusenter og bryggerier har kommet langt og forbruker ikke mye nytt vann, forteller han.

Klimautfordringer gir dominoeffekt

Arbeidet med å skaffe rent vann til alle utfordres også av klimaet.

Klimaendringene vil sannsynligvis føre til at områder som allerede er tørre, blir tørrere, mens andre områder som allerede er våte, blir våtere:

– Det vil kunne endre vannløp og føre til at man blir mer avhengig av grunnvann som igjen kan føre til at grunnvannsspeilene synker. Det igjen kan medføre at man må bore dypere etter vann og at grunnen synker.

Ifølge Sætersdal ser vi eksempler på dette allerede i det sørlige Vietnam hvor store mengder grunnvann pumpes opp for vanning.

– Det samme skjer i byer som Mexico City, Jakarta og Bangkok. De har alle synkende grunn på grunn av utnytting av grunnvann, sier han.

Utstrakt tørke vil også kunne føre til at det som nå er velfungerende jordbruksområder, blir ubrukelige og folk kan måtte forflytte seg når områder blir ubeboelige. Vi kan dermed se en økning av såkalte klimaflyktninger.

– Økt migrasjon kan føre til press på ressurser andre stedet og kan føre til uroligheter internasjonalt med konkurranse om ressurser og flyktningstrømmer over grensene. Men denne gang drevet av klimaendringer og ikke krigshandlinger, sier Sætersdal.

– Her vil vi se en dominoeffekt, tror Sætersdal.

Framgang i tilgang til rent vann for alle gir håp

FNs bærekraftsmål nummer seks gir klare mål for tilgang til rent drikkevann og sanitet for alle innen 2030.

I prosjekter finansiert av blant andre NORAD har Sætersdal og hans kolleger ved UiB og NMBU både forsket på, og vært med på å utvikle vann- og sanitærsektoren, spesielt i land sør for Sahara, men også på Sri Lanka og i Bangladesh.

– Vi er avhengige av godt samarbeid og god planlegging og at utdanningen innen vannsektoren styrkes både innen tekniske fag og samfunnsfag. Dessverre er det få universiteter som har vann på utdanningslisten. Dermed utdannes det for få vanneksperter, både i Afrika og internasjonalt, forteller Sætersdal.

Etterslepet av utviklingen av sanitærfasiliteter er enormt, men ifølge Sætersdal står det noe bedre til med målet om å gi alle tilgang på rent vann.

– FN har, igjennom Millennium Development Goals fram til 2015 satt søkelys på problemstillingen. Det har ført til økt innsats fra mange lands myndigheter både innad i land og internasjonalt. Målet er videreført i bærekraftsmålene: Alle skal ha tilgang til rent drikkevann for alle innen 2030. Det mener jeg kan være innenfor rekkevidde, men det er avhengig av godt internasjonalt samarbeid mellom forskning, forvaltning og de enkelte lands politiske og bevilgende myndigheter, sier han.

Noe som imidlertid kan stikke kjepper i hjulene er klimaforandringene.

– Hvor realistisk målet er, er blant annet avhengig av hvor alvorlige klimaendringene blir, sier Sætersdal.

En koordinert innsats er viktig

Han har likevel håp om at en global koordinert innsats, på tvers av regioner, verdensdeler og sektorer fungerer godt. Her mener han at FNs bærekraftsmål er noe som i aller høyeste grad motiverer og engasjerer til koordinert innsats.

– Vi må forbli positive. Bærekraftmålene vedtatt av FN gir press på landene og gir et signal om at det er viktig at myndighetene tar disse tingene på alvor. Det ser vi at de stort sett nå gjør. Vi ser også store fremskritt i mange land, bekrefter Sætersdal.

Nylig deltok Sætersdal i en stor internasjonal kongress om tropisk helse arrangert av European Congress on Tropical Medicine and International Health, ECTMIH 2021, hvor UiB var vertskap. Her var vann og helse et av temaene og var viet en egen sesjon i konferansen hvor vann og folkehelse ble belyst igjennom flere internasjonale foredrag:

– ECTMIH 2021 og andre større konferanser bidrar til at vann settes tydelig på kartet av for eksempel FN, World Economic Forum og African Union. Vann er uløselig knyttet til vår globale sirkulære økonomi. Uten å ha dette på plass får vi ikke utviklet nye byer, og vi får heller ikke bukt med helseproblemer, sier Sætersdal.

Kilder: 

Terje Tvedt: Vann – Reiser i vannets fortid og fremtid. Bok utgitt på Kagge Forlag, Oslo, 2011.

Terje Tvedt og Terje Østigard: Introduction. Urban Water Systems – A conceptual Framework. Kapittel i boka A History of Water Series III, Vol. 1. I.B. Taurus, London, 2014. DOI:10.5040/9780755694310.0004

Circular Cities: A circular water economy for cleaner, greener, healthier, more prosperous cities. Paper på World Economic Forum, 2021.

Ramakar Jha mfl.: Climate Change Impacts on Water Resources. Bok utgitt på Springer forlag, 2021. Sammendrag.

Artikkelen er også publisert på Forskning.no