Bedre helse et år etter flukt

Hvordan påvirker det å komme til et nytt land, med en helt ny og ukjent kultur, helsen til flyktninger?

– Litt av bakgrunnen for studien var at vi var nysgjerrige på om stresset knyttet til å komme til et nytt land påvirket helsen. Samtidig er dette personer som har vært igjennom krigstraumer. Det stod ikke helt klart for oss i hvilken retning helsen ville utvikle seg etter ankomst til Norge, forklarer stipendiat Jasmin Haj Younes ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Hun intervjuet syriske flyktninger som ankom Norge via programmet for kvoteflyktninger i 2017 og 2018. Om lag 500 flyktninger, både kvinner og menn over 16 år, fikk spørsmål om selvvurdert helse og livskvalitet mens de bodde midlertidig i Libanon. Et år etter ankomst til Norge fikk de samme de samme spørsmålene, samt spørsmål om bruk av norske helsetjenester. Om lag 350 av flyktningene var med på denne delen av undersøkelsen.

Bedre livskvalitet

– Det vi fant var at de hadde en ganske stabil helse. Den selvvurderte helsen var det ikke så stor forskjell på, men de opplevde en sterk økning i livskvalitet. Sammenfattet ser man altså en forbedring i helsen forteller Younes.

Flyktningene fikk også spørsmål om sosioøkonomiske og sosiale forhold, for eksempel om de opplever å ha et sterkt nettverk rundt seg. Da fant at de som hadde dårligst nettverk i Libanon hadde høyere sannsynlighet for å bruke helsetjenester i Norge. Flyktninger som ikke hadde oppholdstillatelse i Libanon, hadde høyest risiko for å benytte seg av legevakt. De som hadde sosioøkonomiske gode kår etter ankomsten til Norge, hadde høyere sannsynlighet for å ta i bruk fastlegen sin.

– Vi så altså at både helsekompetanse, nettverk og økonomi påvirker bruken av helsetjenester, på ulike måter, sier stipendiaten.

Viktig med tillit

Alle som kommer til Norge som flyktning blir anbefalt en helsekontroll i løpet av de tre første månedene av oppholdet. Den kan bli gjennomført av en lege eller en sykepleier. Younes mener at dette første møtet med helsetjenesten er viktig:

– 85 prosent av flyktningene hadde kontakt med fastlegen sin i løpet av det første året, så mange er tidlig i kontakt med førstelinjetjenesten. De aller fleste hadde gjennomført den første helsekontrollen. Den virker å være et viktig punkt for å etablere kontakt og for å kartlegge behov, sier Younes.

Younes kartla også flyktningenes opplevelse av møtet med helsevesenet, i en kvalitativ undersøkelse i form av intervjuer med femten flyktninger.

– De tar med seg sine tidligere helseerfaringer i hjemlandet inn i møtet med det norske helsevesenet. Systemene er ulike, og ikke minst språket. I begynnelsen kan det være vanskelig å stole på den nye legen, men etter hvert som man bygger opp tillit, blir det bra, sier Younes.

– Betydningen av å være til nytte

Younes mener at god helse er viktig for god integrering. Her er det mye som spiller inn, ikke minst opplevelsen av struktur og trygghet.

– Tilgang til helsetjenester er noe av det absolutt viktigste. Her er det flere barrierer, både praktiske og sosiale. Lik tilgang til helsetjenester handler også om likeverdighet i møte med helsevesenet. Språk kan være en barriere, sier Younes.

Her kommer kvoteflyktningene som Younes har undersøkt i en særklasse. Flyktninger som kommer hit på egenhånd, eller lever som papirløse flyktninger, møter en helt annen, mer usikker virkelighet. Det er også andre forhold som påvirker flyktningenes helse. Betydningen av å være til nytte, blant annet:

– Dette kom særlig tydelig frem hos mennene jeg intervjuet, at det var viktig å ha en jobb og noe meningsfylt å gjøre, sier stipendiaten.

Trygghet gir helse

Millioner er i dag på flukt som følge av Russlands krig i Ukraina. Med tanke på helse og helsebehov – hvilke likheter, og eventuelle forskjeller, er det mellom disse flyktningene og de som Younes undersøkte?

– Likhetene ligger i at det er mennesker i krise som kan ha bevitnet krig på nært hold. Den utryggheten man føler, og det faktum at man har forlatt hjemmet sitt og alt man kjenner. Mange har også vært nødt til å forlate sine kjære, sier Younes

Forskjellene ligger kanskje i varighet av konfliktene. En langtrukken konflikt vil påvirke blant annet vaksinasjonsdekning og tilgang til basal infrastruktur som i sin tur påvirker helsen, mener Younes. Flyktningene som ankom Norge i 2015/2016 hadde vært på flukt i lang tid. De ukrainske flyktningene kommer også fra et land med et generelt godt helsevesen:

– Jeg tenker som utgangspunkt at er lagt opp til et ganske godt program, med tilbud om enhelse kontroll innen tre måneder, som vi vet er et godt tiltak, mener Younes.

Det betyr ikke at det ikke er ting å jobbe med. Det viktigste går på dette med å ha en reell tilgang til helsetjenester, for eksempel med tanke på språkbarrierer. Det er også viktig å være bevisst på at helsen til de som kommer hit vil forandre seg, etter hvert som krigen drar ut i tid.

– Å være over tid i en "limbotilstand", enten i form av et lengre opphold i et krigsherjet land, eller en form for mellomstasjon, vil påvirke helsa deres.

Det kanskje aller viktigste man kan tilby flyktningene er likevel muligheten til å leve i trygghet fra krig:

– Forskningen min har vist at det er god helseeffekt i den tryggheten, sier stipendiaten.

Referanser:

1: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33109202/

2: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34112164/

3: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34763966/

Her er lenke til avhandlingen: https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/11250/2837478

Forskningen er også omtalt i Forskning.no