Blir æresdoktor for forskning på mødre- og barnehelse

Forsker Rajiv Bahl er en anerkjent epidemolog som blir utnevnt til æresdoktor for sitt solide arbeid innen mødre- og barnehelse. Bahl ble født i Faridabad i India i 1966 og jobber i dag i Verdens Helseorganisasjon (WHO). I 1999 mottok han sin doktorgrad innen pediatri fra All India Instityte of Medical Sciences (AIIMS).

Gjennom sin posisjon i WHO har Bahl gjennom vitenskapelige prosesser vært med på å sette barn, mødre- og nyfødthelse på den internasjonale forskningsagendaen. Denne oppmerksomheten har også ledet til investeringer i forskning som kan være med på å forklare årsaker til nyfødte og barns død.

Han har ledet en rekke store internasjonale forskningsprosjekter i lav- og mellominntektsland. Studiene spenner vidt, fra behandling av nyfødtsepsis, diarésykdom og lungebetennelse til forebyggelse av spedbarnsdød hos barn født med lav fødselsvekt ved bruk av den såkalte kengurumetoden. 

I Norge har Bahl gitt viktige bidrag til forskningsprosjekter samt forskerutdanning ved Senter for internasjonal helse (CIH), og Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Han spilte en viktig rolle i utviklingen av undervisningsmaterialet og underviste i flere år i tre av kursene innen epidemiolog ved CIH. Disse kursene er fortsatt aktive og drives av senterets undervisere, men også ved noen av partnerinstitusjonene i Afrika sør for Sahara. 

For tiden er Bahl involvert i flere forskningsprosjekter i WHO som ser på nyfødt- barne og mødrehelse.  

– Dr. Bahl, hvordan føles det å bli utnevnt til æresdoktor ved UiB?

– Jeg føler meg beæret og glad.

– Hva er den største globale utfordringen med tanke på barn- og mødrehelse? 

– Den største pågående utfordringen er de millioner av liv hos mødre, fostre, nyfødte og barn som går tapt hvert år globalt. Dette til tross for at vi har hjelpemidler til å forhindre det. Videre er flertallet av barn som overlever ikke i stand til å nå sitt fulle vekst- og utviklingspotensial. Å sikre at alle mødre og barn har tilgang til helsetjenester og ernæring kan føre til økt overlevelse og vekst. Til slutt må forskningen sette søkelys på problemer for mødre og barn i ressurssvake områder.  

– Hva har samarbeidet med Senter for internasjonal helse (CIH) ved UiB betydd for forskningen din?  

– Jeg har samarbeidet med Senter for internasjonal helse siden starten av min forskerkarriere i 1994. På 90-tallet jobber jeg med viktig forskning på sink i behandling og forebygging av diaré i samarbeid med UiB i India og Nepal. I samme periode utviklet og underviste jeg i flere år tre forskerkerkurs for master og PhD-studenter i samarbeid med professor MK Bhan og professor Halvor Sommerfelt. Disse kursene bidro til å skjerpe mine forskningmetoder og ferdigheter. Siden jeg begynte i WHO fortsatte jeg å samarbeide med Senter for internasjonal helse om flere viktige forskningsinitiativer. Det viktigste av dem var utviklingen av CISMAC som et Senter for fremragende forskning på mødre- og barnehelse. Et lysende eksempel på forskning som er kommet ut fra samarbeidet med CISMAC er Kangaroo Mother Care-studien i India. Den ble publisert i Lancet i 2019 og førte til endring av WHOs regningslinjer som skal publiseres i 2022. 

– Hva kan land som Norge gjøre for å forhindre sykdom og død hos barn- og mødre? 

– Land som Norge gjør allerede mye for å støtte lav- og mellominntektsland i å håndtere barnedødelighet og sykelighet. De kan ytterligere styrke sine bidrag til å forbedre helsevesenet gjennom samarbeid med helsedepartementer, frivillige organisasjoner og andre partnere. Norge kan også støtte forskningsinstitusjoner i lav- og mellominntektsland til å drive relevant forskning for å redusere barnedødelighet og forbedre vekst og utvikling.  

Rajiv Bahl blir utnevnt til æresdoktor i en seremoni i Universitetsaulaen 2. juni.