Malariaforskning fra UiB endrer WHOs retningslinjer

På verdensbasis dør om lang en halv million av infeksjonssykdommen malaria hvert år, og mange av dem er små barn. Alvorlig blodmangel (anemi) er en komplikasjon av sykdommen som fører til at mange legges inn. Den fører også til mange barn dør av malaria.

– En metaanalyse vi har gjennomført viser at perioden seks måneder etter ferdigbehandling og utskrivelse fra sykehuset er farligere enn den akutte og kritiske fasen på sykehuset, sier professor og helseøkonom Bjarne Robberstad ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.

Han har ledet et internasjonalt konsortium av forskere i et prosjekt finansiert av Forskningsrådets Globvac-program. De har blant annet vist at å gi forebyggende behandling til de barna som ble rammet av alvorlig anemi, opptil tre måneder etter utskriving fra sykehuset, reduserte alvorlig sykdom eller død med 70 prosent.

Nå har forskningen funnet veien inn WHOs retningslinjer i kapittelet for hvordan man skal håndtere alvorlig anemi som følge av malaria hos barn under fem år.

Bedre å få behandling hjemme enn på sykehus

Etterbehandlingen som tilbys barna er i tablettform. Derfor er det mulig for foreldrene å følge opp medisineringen selv. Forskerne har undersøkt om etterlevingen av behandlingen er best om barna følges opp på sykehus, eller om foreldrene gir medisinen hjemme. De utførte en implementeringsstudie (en studie på hvordan man best skal innføre nye rutiner) på 375 barn med alvorlig anemi og deres mødre.

– Etterlevelsen av behandlingen var 24 prosent bedre for barna der mødrene selv fikk ansvaret for å gjennomføre behandlingen hjemme, istedenfor å måtte returnere til gjentatte ganger til sykehus, sier Robberstad, og forklarer det blant annet med lange reiseveier.

– Foreldrene opplever det som brysomt å reise til sykehuset gjentatte ganger, avstandene er lange og det er vanskelig å komme fram. "Ryggradsresponsen" hos helsepersonell er som regel at man ønsker at pasientene skal motta oppfølgingen og kontrollene på sykehus, men våre funn viser at det fungerer dårligere, sier professoren.

Også en økonomisk gevinst

I en ny, fortsatt upublisert, modelleringsstudie, anslår forskerne at å fortsette behandlingen etter utskriving har potensiale til å forebygge 37 000 reinnleggelser hvert år:

– Det er ganske formidable tall, sier Robberstad.

Ikke bare vil den føre til reduserte dødstall, men det er sannsynligvis også en økonomisk gevinst for de landene som er hardest rammet av malaria.

– I tillegg til at tiltaket bedrer helsen, er det sannsynligvis kostnadsbesparende. Her får man i "pose og sekk". Reinnleggelse, med mulighet for ytterligere blodoverføringer, er kostbart, og denne behandlingen kan forebygge, forteller han.

Setter standarden

At forskningen deres nå danner grunnlaget for WHO sine nye retningslinjer på temaet, synes han er gode nyheter:

– Det innebærer at funnene våre sannsynligvis danner grunnlag for nye rutiner som blir innført i mange land. Funnene våre vil sette standarden for hvordan man skal behandle disse barna, sier Robberstad.

– Som forsker kan man nesten ikke håpe på bedre "impact" eller innflytelse, understreker han, og håper at helsetjenestene for denne svært sårbare pasientgruppen nå vil bli bedre i mange land.  

Du finner WHOs retningslinjer om temaet i kapittelet "Post discharge malaria chemoprevention (PDMC)" her : https://app.magicapp.org/#/guideline/LwRMXj/section/nYKmgj