UiB-forskere får millionstøtte til målrettet behandling av kronisk nyresykdom
Et nytt forskningsprosjekt ved Klinisk institutt 1 har som mål å skreddersy behandlingen til barn og unge som lever med kronisk nyresykdom. Forskningsrådet har støttet prosjektet med 12 millioner kroner.
Hovedinnhold
Barn og unge som i dag lider av sykdommen «Minimal Change Nefropati» har ofte nedsatt funksjonsevne som følge av bivirkninger fra steroider og andre betennelsesdempende medisiner. Forskere ved Klinisk institutt 1 vil nå bidra til å utvikle en mer persontilpasset behandling av det som er den hyppigste kroniske nyresykdommen i denne aldersgruppen.
– I dag er det til å begynne med en «one fits all»-behandling, så det vi ønsker er en mer individualisert og målrettet terapi for å unngå unødvendige bivirkninger, sier prosjektleder og forsker Hans Peter Marti ved Klinisk institutt 1.
Vet lite om behandlingsrespons
En utfordring med dagens behandling, er at enkelte pasienter kan være såkalt sensitive eller resistente mot steroider (f.eks prednisolon). Forskerne på K1 ønsker å utvikle en omfattende test for å finne ut av dette før man setter i gang et behandlingsopplegg.
Testen vil blant annet innebære nyrebiopsi (vevsprøve), samt analyse av tilsvarende kliniske funn og analyser fra urin- og blodprøver. Målet er å finne celle-markører som kan være med på å forutsi om pasienten på diagnosetidspunktet vil respondere på behandlingen.
– Dersom vi kan ta biopsi, analysere dette og si «du er sannsynligvis sensitiv eller resistent mot steroider», kan pasienten få tilbud om en målrettet behandling. Flertallet vil vanligvis respondere på steroid-terapi, men per i dag vet vi ikke hvordan den individuelle pasient vil respondere, sier Marti.
Minimal Change Nefropati (på engelsk «Minimal Change Disease») er ikke en folkesykdom på linje med for eksempel diabetes. Den rapporterte forekomsten globalt kan anslås til omtrent 10–50 tilfeller per 100 000 barn og tenåringer.
Internasjonalt samarbeid
For å utvikle en såkalt predikativ test, skal nyreforskningsmiljøet i Bergen samarbeide med forskere fra Bristol i England og Stockholm i Sverige. Blant annet vil forskerne kunne få tilgang til kliniske data og prøver fra pasienter i disse landene. Forskerne vil også benytte seg av kunstig intelligens der kliniske funn og nyrebiopsi samt analyser fra blod- og urin skal innlemmes for å forutsi terapirespons. Testen vil deretter bli validert gjennom en klinisk studie.
– Med god og målrettet behandling er prognosen god til å bli kvitt sykdommen, uten for store medisinrelaterte bivirkninger. Men uansett vil et mindretall ha sykdommen kronisk i mange år og trenge mye medisiner, forklarer Marti.
Vil løfte fram miljøet
Marti er blant flere forskere ved Det medisinske fakultet som i høst fikk støtte fra Norges Forskningsråd i kategorien «Forskerprosjekt». Han sier den femårige støtten betyr mye for synligheten til forskningsmiljøet på nyrefagfeltet.
– Det er viktig for oss å løfte nyremiljøet opp noen steg og rekruttere nye, unge talenter til forskergruppen. For tiden er det tøff konkurranse i Forskningsrådet og mindre penger, så dette vil også være en god inngangsport til å søke støtte fra Helse Vest eller skrive en Horizon Europe-søknad, sier Marti.
