God helseeffekt av å fjerne amalgamfyllinger

De aller fleste født på 80-tallet eller tidligere har amalgamfyllinger. Disse sorte fyllingene inneholder blant annet kvikksølv, sølv og tinn. De ble utfaset utover på 2000-tallet, og erstattet med andre tannfyllingsmaterialer, delvis av estetiske årsaker, men også på grunn av miljømessige årsaker og usikkerhet omkring mulige skadevirkninger av amalgam.

– Det finnes ingen minste grenseverdi som sier hvor mye kvikksølv man kan ha i kroppen uten at det med sikkerhet ikke vil medføre noen helseplager, sier Lars Björkman, forskningsleder for Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved NORCE.

Gruppen fikk ved begynnelsen av 2000 tallet i oppdrag av Stortinget å gjennomføre utprøvende behandling av personer som mistenker bivirkninger som følge av amalgam. Ut ifra dette arbeidet har det kommet flere artikler, og en rapport. I deres siste artikkel har de undersøkt hvordan det går med pasienter som får amalgamfyllingene fjernet, hele fem år etter inngrepet. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Universitetet i Bergen.

– Effekten står seg

Gruppen rekrutterte i alt 32 pasienter med uspesifikke helseplager og som mente disse skyldtes amalgamfyllingene sine. I tillegg hadde de en sammenligningsgruppe av pasienter med uspesifikke helseplager, som ikke knyttet dette til sine amalgamfyllinger, og en gruppe med friske pasienter med amalgamfyllinger.

De som hadde helseplager hadde plager som muskel- og skjelettlidelser, utbrenthet/utmattelse, angst/uro, depresjon og svimmelhet, for å nevne noen.

Forskerne målte nivået av selen, uorganisk og organisk kvikksølv og sølv hos alle deltagerne ved oppstarten av studien, og ba deltagerne selv rapportere inn sine helseplager i spørreskjema.

Etterpå fikk de som koblet sine helseplager til amalgamfyllingene fjernet, og forskerne målte igjen nivået av stoffene hos alle deltagerne. De ble også bedt om å fylle ut skjema hvor de selv vurderte sine helseplager og livskvalitet.

Nivået av særlig uorganisk kvikksølv, altså typen som er i amalgam, og sølv gikk betraktelig ned hos de som fikk fjernet amalgamfyllingene sine. De opplevde også betydelig bedre helse, og bedre livskvalitet. Evaluering hele fem år etter studien, viste at opplevelsen av forbedring av egen helse vedvarte.

– Effekten av å fjerne amalgamfyllingene står seg i denne pasientgruppen. De helseøkonomiske vurderingene vi har gjort viser også at det på grunn av at den helserelaterte livskvaliteten ble bedre kan det på lang sikt være kostnadsbesparende å skifte ut disse fyllingene, sier forskeren.

Ingen direkte sammenheng mellom nivå av kvikksølv og helseplager

Forskerne ønsket å se om nivået av uorganisk kvikksølv endret seg i de gruppene som ikke fjernet amalgamfyllingene. Det gjorde det ikke. Forskerne fant imidlertid ikke en direkte sammenheng mellom nivået av uorganisk kvikksølv, helseplager og forbedring av disse helseplagene. 

– Forbedringen av helseplagene hos de som fjernet amalgamfyllingene er på gruppenivå. Vi finner ingen direkte dose-respons mellom nivå av kvikksølv før og etter inngrepet og helseforbedring på individnivå, sier forskeren.

De fant ikke noe endring i nivået av selen.

Noceboeffekten

Pasientene som fikk fjernet amalgamfyllingene fikk altså bedre helse, men forskerne kan ikke si om det skyldes at nivået av kvikksølv gikk ned, eller andre årsaker.

I en annen studie de publiserte for noen år tilbake, med samme resultat, spekulerte de om forbedringen kunne skyldes at pasientene fikk oppmerksomhet, forståelse og omsorg fra de som gjennomførte studien. Derfor har de denne gangen minimert kontakten med pasientene og latt pasientenes faste tannleger og fastleger ta seg av behandlingen.

Opplevelsen av å bli møtt og forstått og få fjernet sin grunn til uro, kan likevel ha spilt en rolle. Forskerne kaller det «noceboeffekt», som er det motsatte av en placeboeffekt. Man kan oppleve å få helseplager fordi man frykter eller tror at det er noe som gjør en dårlig. Pasientgruppen som fikk de fjernet og opplevde bedring, hadde koblet sine helseplager direkte til amalgamfyllingene.

Spørsmålet er om en slik noceboeffekt ville ha stått seg så lenge som fem år etter:

– Det interessante her er at de helseplagene blir redusert, og fortsatt er redusert, fem år etter. De går ikke tilbake igjen til utgangspunktet. Det lignende har man også sett i andre studier gjennomført andre steder. Endringen er absolutt betydelig, sier forskeren. 

Genetiske faktorer kan påvirke sensitiviteten

På befolkningsnivå har man ikke funnet noe sammenheng mellom graden av helseplager og mengden av amalgamfyllinger. Hvorfor ser man effekten kun hos denne ene gruppen?

Utover den nevnte noceboeffekten, sier Björkman at flere faktorer kan spille inn. Ulike personer kan for eksempel ha ulik sensitivitet for disse stoffene:

– Det kan være flere genetiske og immunologiske faktorer som påvirker, foreslår han.

Ikke risikofritt å fjerne gamle fyllinger

Ideelt sett skulle de ha gjennomført en studie hvor også de som ikke kobler sine helseplager til amalgamfyllingene fikk de fjernet. På denne måten kunne de kanskje i større grad utelukket "noceboeffekten".

Det er imidlertid etisk komplisert, da det verken er helt risiko- eller smertefritt å fjerne fyllinger:

– Å fjerne store fyllinger kan medføre at tenner knekker, eller at man må ta rotfylling. Det er derfor viktig å tenke på og vurdere risikoen, før man tar grep, sier forskeren.

Han anbefaler imidlertid de som har generelle og uspesifikke helseplager, som de ikke vet hvor kommer fra om å oppsøke både fastlege og tannlege for en skikkelig utredning:

– Hvis man mistenker at plagene skyldes amalgamfyllingene, er det viktig at man tar det opp med sin tannlege, sier forskeren.

Les artikkelen her: https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/00016357.2022.2143422