Tuberkulose - fortsatt et stort folkehelseproblem på verdensbasis

Sykdommen tuberkulose tar livet av rundt en million i året, og det rapporteres årlig om 10 millioner nye tilfeller hvert år. I den vestlige verden anser man sykdommen som så å si utryddet, men land som Sør-Afrika, Indonesia, Kina, Pakistan, India og Bangladesh er fortsatt hardt rammet.

– Etter covid-19-pandemien ser vi at antallet tilfeller verden over igjen er stigende. Blant annet fordi ressurser som ble brukt til å diagnostisere tuberkulose ble benyttet til å diagnostisere covid-19, sier professor Tehmina Mustafa ved Senter for internasjonal helse, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Hun har forsket på tuberkulose i mange år.

Det finnes effektive medisiner mot sykdommen. Det er altså fullt mulig å håndtere utbredelsen av tuberkulose, mener Mustafa, men:

– Under pandemien ble mange mennesker avskåret fra tilgang til helsevesenet, for eksempel på grunn av isolering og frykt for covid-19-smitte. Vi har derfor sett en reduksjon i antall meldte tilfeller av tuberkulose, men det representerer ikke et reelt fall i antall smittede, mener professoren.

Mustafa spår derfor at vi som en ettervirkning av pandemien nok vil se en økning i antall tuberkulosedødsfall på verdensbasis. Det er nedslående nyheter for noen som har brukt tiår av sin forskningskarriere på å bekjempe sykdommen:

– Det er demotiverende å se flere års arbeid bli slått tilbake, medgir hun.

Tuberkulose kan gi dine barn høyere risiko for astma

– Utfordringen i mange av de landene som er hardt rammet av tuberkulose er mangelen på universelle helseordninger, forteller Mustafa.

Det gjør det ikke bare vanskelig å få kontroll på smittespredningen i disse landene, men det rammer også de som blir syke på lang sikt.

Noe av det Mustafa forsker på nå, er nemlig langtidsvirkningene av sykdommen. Sammen med lungeforsker Cecilie Svanes blant annet, ser de på det de kaller «post tuberkulosis lung disease». Undersøkelser av tuberkulosesyke viser at de etter tilfriskning har økt risiko for å få astma.

De har også undersøkt effekten av sykdommen på tvers av generasjonene. Det de har sett på er blant annet om barn av smittede fra Nord-Europa i mellomkrigs- og etterkrigstiden har økt forekomst av astma, sammenlignet med barn av uaffiserte. Det ser ut til å være en kobling: Å få tuberkulose gir ikke bare deg økt risiko for lungeproblemer senere, men også barna dine.

– Forhold som dette viser at det kan være veldig kostnadseffektivt å jobbe for å minimere forekomsten av tuberkulose, sier Mustafa.

Forskning på medisiner og vaksine går tregt

Det finnes både vaksine og gode medisiner mot tuberkulose. De fleste av de som vokste opp i etterkrigstiden og fram til 2008-tallet fikk BCG-vaksinen som en del av det faste vaksinasjonsprogrammet i helsestasjon og skole.

Nå tilbys den kun til barn som vokser opp i familier med foreldre fra land med høy forekomst av sykdommen. Mustafa sier vaksinen er god, men den har noen svakheter:

– Den beskytter barn under to år godt mot det vi kaller «primærtuberkulose» (se faktaboks for forklaring), men den beskytter ikke like godt voksne, forklarer Mustafa.

Det finnes også effektive medisiner mot sykdommen. De siste årene har de imidlertid sett en økende forekomst av resistens mot medisinene.

– Effekten av medisinene er også størst om man får påvist sykdommen på et tidlig tidspunkt, forteller professoren.

Derfor er det veldig viktig å jobbe for å minimere utbredelsen av tuberkulose fra to innfallsvinkler: Man må få rapportert inn de aktuelle sykdomstilfellene, slik at man kan få satt i gang behandling tidlig. Samtidig er det viktig å fortsette å forske på utviklingen av nye medisiner og vaksiner.

Forskningen på utviklingen av nye vaksiner og medisiner har imidlertid gått tregt siden sykdommen så å si ble utryddet i den vestlige verden:

– Forskning på vaksiner og medisiner mot tuberkulose er dessverre ikke høyt prioritert i høyinntekstland, bekrefter Mustafa. 

– Det er imidlertid en vaksine på trappene som har vist noen lovende resultater, melder hun.

Krig, konflikt og fattigdom øker forekomsten også i Norge

– Antallet smittede som er født og oppvokst her til lands, er på omtrent 50 i året, og antallet har vært stabilt de siste årene, forteller Mustafa.

Måten vi i Norge fikk kontroll på den, er en modell som professoren mener er en til etterfølgelse:

– I Norge opprettet man etter krigen mobile helsestasjoner som reiste fra by til by og banket på dør til dør, for å utføre såkalte pirkétester, for å avdekke om man hadde en aktiv tuberkulosesmitte. På den måten kunne man på et tidlig tidspunkt behandle de som trengte det, og vaksinere de som ikke var blitt smittet, sier hun.

Som følge av økt innvandring, blant annet som følge av krig, konflikt og fattigdom gjør imidlertid at det også er en økning i rapporterte importerte tilfeller i Norge.

– Tuberkulosen kjenner ingen landegrenser. Derfor er det viktig at vi har kontroll på sykdommen på verdensbasis, sier Mustafa.