En tredjedel av sykepleiere kan ha fatigue

I Norge, og i flere andre land, er det en økende mangel på kvalifisert helsepersonell. I rapporten "Health and care workforce in Europe: time to act" beskriver WHO krisen som en tikkende bombe.

– I møte med denne krisen er det viktig å utforske hvilke faktorer som påvirker sykepleierne og deres arbeidskapasitet, både for deres egen helse sin skyld, men også for å sikre et godt helsetilbud, sier Stand Hiestand, doktorgradsstipendiat ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.

Stipendiaten har i sin nyeste artikkel undersøkt hvilke faktorer som er assosiert med en økt risiko for å rapportere om symptomer på fatigue, også kjent som utmattelse. Hvordan påvirker søvn, smerter, den mentale helsen og arbeidslivsrelaterte forhold risikoen?

Artikkelen utgår fra en kohort med sykepleiere som har blitt fulgt fra 2008, med spørsmål om skiftarbeid, søvn og helse (SUSHH). Hiestand sin artikkel er basert på et spørreskjema som deltagerne svarte på i 2018. Til sammen deltok 1335 sykepleiere fra hele landet, men hovedsakelig fra Vestlandet, i undersøkelsen. 

Depresjon, smerter og søvnmangel ga økt risiko

Fatigue eller utmattelse er kjennetegnet av opplevelsen at man ikke har mental og/eller fysisk kapasitet til å gjøre de tingene som man vanligvis ville ha klart, eller som kreves av deg i hverdagen. Hjernetåke kan være et typisk symptom.

I undersøkelsen har Hiestand sett spesielt på de som i gjennomsnitt har kjent på "excessive fatigue" (uttalt utmattelse) i løpet av en måned. Totalt var det en tredjedel da som rapporterte om excessive fatigue. Til sammenligning viser noen studier at i den generelle befolkningen er det om lag en femtedel som rapporterer om det samme.

Dette har stipendiaten sammenlignet med en rekke faktorer, som hvor mange vakter de jobber, hvor lang hviletid de har mellom vaktene (hvor mange såkalte "quick returns"), nattarbeid, hvordan de sover, hvordan de opplever sin mentale helse og om de har smerter.

– Vi fant at søvnmangel, definert som mindre enn seks timer søvn i døgnet, insomni eller «skiftarbeidslidelse», smerter og depresjon og angst var relatert til en høyere risiko for å rapportere om fatigue, sier Hiestand.

Ingen umiddelbar kobling mellom quick returns og utmattelse

Skiftarbeidslidelse er en type søvnforstyrrelse kjennetegnet blant annet av innsovningsvansker og urolig søvn.

Noe overraskende fant de ikke en kobling mellom andre typiske arbeidslivsfaktorer, som antall "quick returns" og nattarbeid og risiko for fatigue.

Hiestand tror at det kan ha sammenheng med at skiftarbeid påvirker mennesker ulikt. Enkelte tåler bedre enn andre å få døgnrytmen sin forstyrret, og sykepleierne som deltok i denne studien hadde vært en del av kohorten i over ti år.

På dette tidspunktet i yrkeskarrieren kan de sykepleierne som ikke tåler mange "quick returns" ha forsøkt å unngå dem. Det kan innebære at det i studien er en overvekt av sykepleierne som svarer at de har mange av dem, men ikke blir påvirket av dem:

– Dette kan gi et falskt inntrykk av at antall "quick returns" ikke påvirker risikoen for fatigue, foreslår Hiestand.

Viktig med forebygging og behandling

I sin undersøkelse har ikke Hiestand sett på om utmattelsen har ført til sykemelding blant sykepleieren, men en tidligere studie gjort på den samme kohorten viser en sammenheng mellom fatigue og risiko for sykefravær.

Selv om man ikke fant en direkte sammenheng mellom arbeidslivsrelaterte forhold og fatigue hos sykepleierne, mener Hiestand det er en del som kan gjøres for å forebygge dette hos sykepleiere:

– Man må ha mer søkelys på det psykososiale og forekomsten av smerter og søvnmangel hos sykepleiere, samt forebygge og behandle dette, sier hun.

Les artikkelen her: https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0282734

Forskningen har også vært omtalt i Sykepleien.