Astma, fedme og dårlig lungefunksjon kobles til røyking i tenårene blant fedre
Barn av fedre som røykte tidlig i tenårene har større risiko for å utvikle astma, overvekt og lav lungefunksjon, viser ny forskning fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Southhampton.
Hovedinnhold
I en ny studie har forskere sett på epigenetiske markører for å undersøke hvordan røyking i tenårene blant fedre påvirker helsen til avkom.
Artikkelen som er publisert i tidsskriftet Clinical Epigenetics er den første menneskelige studien som avdekker biologiske koblinger mellom fedres røyking tidlig i tenårene og barna deres. I studien tar forskerne til orde for at denne røykingen kan skade genene hos fremtidige barn og dermed øke risikoen for å utvikle astma, fedme og lav lungefunksjon.
Kan påvirke fremtidige generasjoner
Forskere ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Southampton har undersøkt epigenetiske profiler hos 875 personer i alderen 7-50 og røykevaner hos fedrene deres. Forskerne fant epigenetiske endringer på 19 steder da de kartla 14 gener hos barn av fedre som røykte før 15-års alder. Disse endringene i måten DNA pakkes i celler (såkalt metylering) regulerer genuttrykk (slår dem av og på) og er assosiert med astma, overvekt og pustevansker.
De nye funnene kan ha betydning også i et folkehelseperspektiv.
– Våre studier i de store internasjonale RHINESSA-, RHINE- og ECRHS-studiene har vist at helsen til fremtidige generasjoner avhenger av handlingene og beslutningene som tas av unge mennesker i dag, lenge før de blir foreldre. Dette gjelder spesielt for gutter i tidlig pubertet eller mødre og bestemødre, før graviditet og under graviditet. Det er virkelig spennende at vi nå har klart å identifisere en mekanisme som forklarer våre observasjoner i kohortene», sier professor Cecilie Svanes ved Universitetet i Bergen.
Fant unike koblinger
I studien så man at endringer i epigenetiske markører var mye mer uttalt hos barn der fedre begynte å røyke i puberteten.
– Tidlig pubertet kan representere et kritisk vindu for fysiologiske endringer hos gutter. Dette er når stamcellene blir etablert som vil lage sædceller for resten av livet», sier medforfatter Dr. Negusse Kitaba, stipendiat ved Universitetet i Southampton.
Forskningsgruppen sammenliknet også epigenetiske markører som var koblet til fedres røyking før unnfangelse hos personer som selv røykte, og de som hadde mødre som røykte før befruktning.
– Det som er interessant, er at 16 av de 19 markørene assosiert med fars tenåringsrøyking ikke tidligere er koblet til personlig eller mors røyking, sier Toril Mørkve Knudsen fra Universitetet i Bergen, som er en av førsteforfatterne av studien.
– Dette kan jo faktisk tyde på at de nye metyleringssignalene vi har funnet kan være spesifikke epigenetiske endringer som er unike for fedres røykeeksponering i tidlig pubertetsalder», sier Knudsen.
Advarer mot nikotin
Selv om andelen unge som røyker har gått betydelig ned siden 50- og 60-tallet, er forskerne bekymret for bruken av elektroniske sigaretter blant unge.
– Noen dyrestudier tyder på at nikotin kan være stoffet i sigarettrøyk som driver epigenetiske endringer i avkom, sier professor John Holloway ved Universitetet i Southampton.
– Derfor er det bekymringsverdig at tenåringer i dag, spesielt tenåringsgutter, blir utsatt for svært høye nivåer av nikotin gjennom bruk av e-sigaretter, sier Holloway.
Artikkelen “Fathers’ preconception smoking and offspring DNA methylation” er publisert i tidsskriftet Clinical Epigenetics og kan leses i sin helhet her:
https://clinicalepigeneticsjournal.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13148-023-01540-7
Les også omtale i Aftenposten: https://www.aftenposten.no/norge/i/kEz2kk/gutter-som-roeyker-i-tenaarene-kan-paavirke-egne-barns-helse