Vil bryte tabuer med bok om den mangfoldige tarmen

Hvorfor er bæsjen brun? Hva kjennetegner fordøyelsessystemet hos eldre? Og hvordan kan magens naturlige bakterier hjelpe i behandlingen av andre tilstander? Dette er bare noen av de mange interessante problemstillingene som tas opp i en helt fersk bok signert Elisabeth K. Steinsvik, Cecilie Hauge Larsen og Trygve Hausken. Med den treffende tittelen «Skitt la gå» håper forfatterne å bidra til god, gammeldags folkeopplysning om tarmens mange mysterier og muligheter.

– Boken er skrevet sånn at folk kan lese den på stranda i Syden, sier Elisabeth K. Steinsvik med et smil.

Hun jobber til daglig som lege i spesialisering ved Haukeland universitetssjukehus og har tatt en doktorgrad om magesmerter og kvalme ved UiB. Hun brenner spesielt for å bryte ned de mange tabuene som forbindes med det å ha problemer med magen. 

– Mange sliter med magen, men forteller ikke så mye om det. Kanskje fordi man vil skåne omgivelsene. Tanken med boken er at folk både med og uten sykdom kan lære noe om tarmen. Kanskje kan man også bli en bedre pårørende, når man forstår mer av hva det går i. Ved at folk får vite mer, får vi mindre tabuer og skam rundt tarmsykdom, sier Steinsvik.

Foto/ill.:

Paul André Sommerfeldt

Forsker på overføring av bæsjen 

Boken er delt inn i tematiske kapitler der ett av kapitelene tar for seg magebakterienes egenskaper og den fascinerende kommunikasjonen mellom tarmbakterier og hjernen. Et annet tema som løftes er såkalt avføringstransplantasjon, der friske tarmbakterier overføres til en som har sykdom.

– Dette kan være nyttig for flere pasientgrupper, men vi har mest erfaring med irritabel tarm syndrom (IBS). Vi vet at mange av disse pasientene har en forstyrrelse i tarmfloraen. Ved å sette inn avføring med en blanding av mange ulike bakterier kan vi hjelpe med å gjenoppbygge den sunne bakteriefloraen i tarmen, forklarer Steinsvik.

Irritabel tarm syndrom er vanlig og anslås å ramme omtrent 15 av 100 i befolkningen, ifølge HelseNorge. IBS kan sees hos begge kjønn og i alle aldre, men forekomsten er høyere hos kvinner og hos unge.

Metoden med å overføre avføring fra friske er fremdeles under utprøving og tilbys per i dag kun i forskningsprotokoller. Det er også uvisst om pasientene bør få gjentatte behandlinger og hvor lenge effekten varer. For tiden pågår det flere studier som trolig vil kunne gi nye og bedre svar på behandlingen (b.la REFIT2-studien som blir ledet av Universitetssykehuset i Nord-Norge: https://unn.no/kliniske-studier/behandling-av-irritabel-tarm-syndrom-med...). 

Gunstig for ME?

I tillegg blir det undersøkt om avføringstransplantasjon kan ha effekt hos ME-pasienter og hos personer med andre tarmsykdommer som Chrons sykdom og ulcerøs kolitt. 

– Mye avhenger av resultater fra studier som kommer nå. Viser det seg å være positive resultat, har vi kommet et langt skritt videre. Samtidig er det mange praktiske utfordringer rundt donorer og hvem som skal tilbys behandlingen. Men jeg synes det ser lyst ut med tanke på at dette kan bli en behandling, sier Steinsvik.

Tilpasset behandling

I likhet med kreftforskningen, er det også innen dette feltet et overordnet mål å gi mer persontilpasset behandling. I mange tilfeller må det mye «prøving og feiling» til før man ender opp med den riktige behandlingen.

– IBS-forskningen i Norge er konsentrert om å finne riktig behandling til riktig pasientgruppe. Irritabel tarm er en mangfoldig sykdom med ulike årsaker og flere subgrupper. Derfor forsker vi litt i forskjellige retninger med ulike inngangsporter, sier Steinsvik.  

Av andre temaer som presenteres i boken er forstoppelse, kvinnemagen, kosthold, kreftsykdom og tarmen hos eldre.

Klikk her for å lese bokpresentasjon hos Frisk Forlag:

https://www.friskforlag.no/produkt/skitt-la-ga/?gad=1&gclid=CjwKCAjwgZCoBhBnEiwAz35Rwg7ECsSlYp6FoqD2A8Ynyd2sPIghABo8QHL8Lsujx11d2qInK-x4kxoCOnsQAvD_BwE