Opptil en tredjedel av eldre innlagte har delirium
En ny undersøkelse gjennomført ved UiB viser at opptil en tredjedel av eldre innlagte har delirium. Kun en liten brøkdel av disse blir diagnostisert med lidelsen.
Hovedinnhold
Delirium er en akutt forvirringstilstand som kan oppstå i forbindelse med akutt sykdom, infeksjoner og overdosering og endring av medikamentell behandling. Symptomer er gjerne et redusert bevissthetsnivå, nedsatt oppmerksomhet, uro, vrangforestillinger og hallusinasjoner.
– Delirium går som regel over når den utløsende årsaken behandles, men kan føre til uheldige utfall etter sykehusoppholdet, som for eksempel kronisk kognitiv svikt, forverring av demenssymptomer og høyere dødelighet, sier sykepleier og doktorgradsstipendiat, Irit Titlestad ved Klinisk institutt 1, UiB.
Om lag en fjerdedel av alle innlagte sykehuspasienter opplever delirium, men det er vanligst hos de aller skrøpeligste og sårbare pasientene. Eldre er klart overrepresentert.
Dessverre så blir tilstanden ofte underdiagnostisert. Hvor mange av de eldre som blir lagt inn på sykehus opplever delirium, og hvor mange blir faktisk diagnostisert med dette? Det ønsket Titlestad å undersøke.
13 prosent av de med symptomer ble diagnostisert
Titlestad ønsker i sin doktorgrad å avdekke hva det er som gjør at noen får delirium, mens andre ikke. Nærmere bestemt ønsker hun å se om det går an å finne biomarkører som kan gjøre det enklere å forutsi dette. På den måten håper hun også komme nærmere en forståelse av de biologiske mekanismene bak tilstanden.
Utfordringen når man skal forske på tilstanden er imidlertid at den nettopp ofte forblir udiagnostisert.
For å bøte på dette problemet har Titlestad og hennes kolleger saumfart sykehusjournalene til sammen 2115 innlagte eldre innlemmet i Helseundersøkelsene i Hordaland (HUSK).
De har gått igjennom alt ifra sykepleie- til legenotater, for å se om de der finner beskrivelser av pasientene som passer overens med en delirium-diagnose.
– Vi fant beskrivelser av deliriumpeisoder i sykehusjournalene hos 30 prosent av pasientene, sier Titlestad.
Samtidig var det kun 13 prosent av disse pasientene som hadde diagnosen delirium registrert i epikrisen sin.
Sykepleierne fanger opp symptomene på delirium bedre enn legene
De pasientene som hadde de mest markante symptomene på delirium hadde, kanskje ikke overraskende, størst sjanse for å få diagnosen. Minst sjanse til å få diagnosen var de med mindre alvorlig delirium.
Sammenlignet man notatene til henholdsvis legene og sykepleierne, fant de også at det var sykepleierne som i størst grad rapporterte om deliriumsymptomer.
Dette overrasker ikke Titlestad.
– Sykepleiere har høyere sjanse til å fange opp endringer i kognisjon og dermed deliriumsymptomer hos pasientene siden de bruker mer tid sammen med pasientene, sammenlignet med legene som observerer pasientene i forbindelse med visitter eller ved behov, sier stipendiaten.
Tidspress og manglende kommunikasjon og rutiner mulige forklaringer
Titlestad har ikke i studien sin undersøkt årsakene til den at delirium diagnostiseres så sjelden, men har noen teorier:
– Delirium er noe som kommer og går, og det er ikke helt sikkert at helsepersonellet klarer å fange opp endringer i kognisjonen. En del pasienter har i tillegg demens, og det kan være vanskelig å skille demenssykdommen fra delirium, foreslår hun.
Årsaker til at det kan være vanskelig å skille demenssymptomer fra delirium kan være at helsepersonellet ikke har tilstrekkelig kunnskap om delirium, samt lite kjennskap til pasientenes vanlige kognisjonsnivå.
I tillegg kommer andre forklaringer, som svikt i kommunikasjonen mellom lege og annet helsepersonell, travel hverdag i sykehusavdelingene og ikke minst mangel på gode rutiner for diagnostisering og screening av delirium.
Innlemme screening for delirium i pasientkontakten er en mulig vei å gå
Titlestad mener det er viktig å diagnostisere delirium, både for forskningens del, og selvsagt for pasientene selv. På den måten kan sykehuset tidligere sette inn tiltak som hjelper, og at fastlege eller sykehjem etter utskriving kan følge opp eventuelle ettervirkninger av delirium.
Hun mener derfor at det er viktig å lage gode rutiner for å kartlegge diagnosen hos eldre innlagte, gjerne som en del av sykepleierutiner. Sykepleierne kan her spille en viktig rolle, mener stipendiaten.
– En vei å gå kan derfor være å innlemme dokumentasjon og screening av delirium i kontakten mellom sykepleier og pasient, foreslår forskeren.
Les artikkelen her: https://academic.oup.com/ageing/article/53/2/afae006/7606141?login=true
Forskningen er også omtalt i Sykepleien.
