UiB-forskning kaster nytt lys over slag hos yngre

Hjerneslag kan være invalidiserende. Avhengig av hvilken del av hjernen som rammes, kan det oppstå lammelser og man kan miste taleevnen.

Av og til blir man heller ikke helt frisk igjen etter et hjerneslag, og har man allerede hatt ett, så er risikoen større for at man får det igjen. Av denne grunnen er det spesielt alvorlig om yngre, definert som alle under 49 år, får det. Forskere sier at "slagbyrde" er høyere hos yngre:

– De har flere gode leveår år igjen, og lever lengre med ettervirkningene. De har også flere år igjen på å oppleve nye slag, sier forskerlinjestudent Rasmus Bach Sindre.

Som en del av utdanningen sin i medisin, har forskerlinjestudenten undersøkt hva som kan være årsakene til at flere yngre får hjerneslag. Per i dag kan man ikke forklare hvorfor halvparten av disse slagene oppstår. Det gjør både forebygging og behandling vanskeligere.

– Det handler også om hva man som lege kan formidle til pasienten om hvorfor man har fått slag og hva man kan gjøre for å forhindre at det skal skje igjen, sier Sindre.  

Måler funksjonen til hjertekammeret

Typen hjerneslag som Sindre har forsket på kalles kryptogeniske iskemiske slag. At de er kryptogeniske betyr at de er uforklarlige, og iskemiske henviser til at de skyldes blodpropp, og ikke en hjerneblødning. Hvorfor havner blodproppen i hjernen? Det er dette de til nå ikke kunnet finne fullgode forklaringer på.

Vanligvis er gode forklaringer på disse typene av hjerneslag enten atrieflimmer, åreforkalking og genetiske risikofaktorer. Disse risikofaktorene er mye vanligere hos eldre enn hos yngre.

I sin nylig publiserte studie Sindre sett på om det er mulig å koble disse hjerneslagene til stivhet i venstre forkammer i hjertet.

– Ideen bak denne hypotesen er relativt enkel: Mer stivhet i denne delen av hjertet fører til mindre bevegelse av blodet, og når blodet står mer i ro, øker det sjansen for koaguleringer (blodpropper) som senere løsner og havner i hodet, sier studenten.

I tidligere studier har man undersøkt funksjonen til forkammeret basert på dens størrelse, fordi man har tenkt at et stort venstre forkammer indikerer dårligere funksjon.

Ved å ta i bruk nye og avanserte ultralydteknikker har forskerne i denne studien sett at funksjonen er uavhengig av hjertekammerets størrelse:

– Med den nye teknologien måler vi endringer i hjertekammerets størrelse i løpet av et pulsslag og relativt til forkammerets størrelse i starten av pulsslaget, med andre ord kammerets tøyning. Det gir et bedre bilde på funksjonen, forklarer forskerlinjestudenten.

Muliggjør nye behandlingsmetoder

De så videre på sammenhengen mellom å ha stivt venstre forkammer og risikoen for kryptogeniske iskemiske slag, og fant at de med stivt forkammer og redusert kammerfunksjon har over to ganger så høy risiko for slag.

De nye funnene kan gjøre det mulig med nye, mer målrettede kliniske studier på behandling:

– Tidligere har det for blitt gjort studier hvor man har sett på effekten av å gi for eksempel blodfortynnende medisiner til en gruppe man har tenkt har endret venstre forkammerstørrelse. Da har man tatt utgangspunkt i hvor stort volum pasienten har på kammeret, og ikke funnet noe effekt, forklarer Sindre.

– Det naturlig neste steget videre er derfor å se om denne typen medisin kan ha effekt på en pasientgruppe som har fått påvist dårligere forkammerfunksjon basert på de nye målemetodene, fortsetter studenten.

Medfødt hull i hjertet

I studien har de analysert data fra 150 pasienter i alderen 18-49 år innlagt med førstegangs kryptogenisk iskemisk hjerneslag. Alle deltagerne er inkludert i en internasjonal, multisenter studie, SECRETO (Cryptogenic Stroke in the Young: Revealing the Etiology, Triggers, and Outcome).

Funnene hos pasienter ble sammenlignet med 150 kontroller som ikke har hatt hjerneslag. Deltagerne har også blitt matchet i alder og kjønn. All studiedata analyseres i Bergen som har kjernelabfunksjon i SECRETO.

Man fant ingen kjønnsforskjeller i forekomst av stivt venstre forkammer blant pasientene. Forskerne fant dog noen andre risikofaktorer for å få stivt venstre hjertekammer. Disse var for eksempel overvekt, alder og høyt blodtrykk.

– Deler av, men ikke hele økningen, kan forklares med at flere er overvektige nå enn tidligere, sier Sindre, og legger samtidig til at å leve sunt sannsynligvis vil redusere risikoen for å få hjerneslag også som ung.

Deres beregninger viset at stivhet i venstre forkammer kan forklare om lag 40 prosent av de kryptogeniske iskemiske hjerneslagene hos yngre. Videre skal de se om også en annen tilstand tilstand, nemlig et medfødt hull mellom høyre og venstre hjertekammer, kan endre forkammerets funksjon og stivhet og være en årsak til disse hjerneslagene:

– Om lag en fjerdedel av alle voksne har dette, og det kan være en annen mulig årsak til hjerneslagene. Vi skal undersøke dette med utgangspunkt i den samme pasientgruppen. Å tette hullet kan for noen muligens forhindre nye slag, foreslår forskerlinjestudenten.

Lenke til artikkel: https://www.jacc.org/doi/full/10.1016/j.jacadv.2024.100903

Forskningen er også omtalt i Dagens medisin (for abonnenter) og Forskning.no.