Økning i privat helseforsikring truer legenes portvaktrolle

I en ny studie fra UiB har forskere samarbeidet med kolleger i Danmark om å undersøke hvordan private helseforsikringer påvirker fastlegenes portvaktrolle. I dette begrepet ligger det at fastlegene har et ansvar for å beskytte pasientene sine mot overbehandling, samtidig som de skal gjøre en utsiling på vegne av forsikringsselskapene. 

Ifølge tall fra FinansNorge hadde over 800.000 nordmenn en privat behandlingsforsikring i 2023. Denne andelen har økt jevt de siste årene, og de fleste nordmenn er dekket via arbeidsgiver.

I studien som nylig ble publisert, var formålet å se på fastlegenes holdninger til privat helseforsikring og erfaringer i møte med pasienter som har etterspurt henvisning. Studien er basert på spørreskjemaer og ble gjennomført på tampen av 2019, der 1.309 fastleger responderte. 

– Isolert sett trenger det ikke nødvendigvis å være negativt at pasienter har privat helseforsikring. Utfordringen oppstår dersom pasienten spør om henvisning uten at det i utgangspunktet foreligger noen klar medisinsk grunn, sier førsteforfatter og allmennlege Jørgen Breivold ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB. 

Breivold holder for tiden på med en doktorgrad der han ser på nettopp den allmennmedisinske portvaktrollen. 

Foto/ill.:

Privat

Gir etter for press 

Studien bekrefter i stor grad at fastleger opplever et krysspress mellom å komme sine egne pasienter i møte, samtidig som de skal forsøke å ivareta portvaktrollen. Forskningen viser at ca. en fjerdedel av legene velger å henvise til spesialist, uten noen videre medisinsk avklaring. 

– Dersom man ikke har en lege som avklarer om det er lurt å henvise, vil det være opp til pasienten selv å bestemme hvilke helsetjenester man skal få. En del pasienter tenker nok at de har siste ordet og at de er kunder, som kan bestille det de ønsker. Deler av helsevesenet er jo slik, men i stor skala vil dette endre helsevesenet negativt, sier Breivold. 

Både i Danmark og Norge blir det rapportert at pasienter med privat helseforsikring er mer insisterende enn andre pasientgrupper. UiB-forskningen avdekker at rundt 42 prosent av fastlegene i den norske undersøkelsen av og til eller oftere har opplevd aggresjon, trusler eller represalier når pasienten har fått avslag på henvisning.

– Det er et paradoks at fastlegene deler bekymringen om overbehandling på vegne av enkeltpasienter og samfunn, samtidig som én av fire velger å henvise uten videre avklaring. Dette er et tegn på at portvaktrollen er i ferd med å forvitre, mener Breivold. 

Økte klasseskiller? 

Et annet moment som diskuteres i forskningsartikkelen, er de sosioøkonomiske skillene som kan oppstå mellom dem med og uten privat helseforsikring. Denne tendensen er den samme også i Danmark ifølge undersøkelsene som er gjort der. 

I artikkelen skriver forskerne blant annet at enkelte fastleger "aksepterer at pasienter med flere økonomiske ressurser kan bli prioritert fremfor andre". 

Et siste poeng som løftes fram, er hvorvidt forsikringsselskapene burde ansatte sine egne leger i stedet for at portvaktrollen skal tillegges fastlegene. Forskningen viser at fastlegene selv har delte meninger om denne. 

– Men forsikringsselskapene selv ønsker ikke å ha egne leger. Det ville sannsynligvis bli for dyrt for dem dersom alle skal ha MR eller hjerteundersøkelse etter eget hode, poengterer Breivold. Han understreker at det rent faglig er fastlegenes rolle å beskytte pasientene. 

I starten av 2020 ble det lagt fram en nasjonal anbefaling om å unngå å henvise pasienter med privat helseforsikring til undersøkelser og behandling uten faglig indikasjon. Denne anbefalingen er en del av strategien "Gjør kloke valg" og ble publisert like etter at datainnsamlingen til UiB-studien ble sluttført. 

Forskningen har også blitt omtalt i NRK. 

Klikk her for å lese hele forskningsartikkelen: https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/02813432.2024.2380923#d1e10...