Mottar EU-midler for å forske på diare hos barn

Etter lungebetennelse er diare den vanligste årsaken til dødsfall for barn under fem år. Og den tredje viktigste årsaken til diare hos barn i lavinntektsland er tarmparasitten Cryptosporidium.

– Parasitten er også assosiert med død etter to måneder og redusert lengdevekst, altså er den ikke bare vanlig, men den har ofte alvorlige konsekvenser for barna på lang sikt, sier Kurt Hanevik, leder for prosjektet CryptoT&T og professor ved Klinisk institutt 2. 

I prosjektet skal de blant annet undersøke om det er kostnadseffektivt å diagnostisere og behandle akkurat denne mikroben i to land, Mosambik og Etiopia.

Per i dag, er det nemlig ikke så vanlig å bruke tid og ressurser på å finne den eksakte årsaken til diareen når barna kommer inn i klinikken i utviklingsland:

– Det man istedenfor gjør, er en såkalt syndromisk behandling, basert på de symptomene man ser i klinikken, forteller Hanevik.

Diagnostisere og behandle

I syndrombehandlingen ser man på viktige spesifikke tegn, om barnet har blod i avføringen eller feber, og ut ifra det som beslutter man om det er behov for antibiotika eller ikke.

Ulempen med denne litt unyanserte diagnostiseringen er både at man kan komme i fare for å ikke gi barna den behandlingen de trenger, eller å gi for mye elle feil type antibiotika, som igjen fører til økt risiko for antibiotikaresistens.

Det finnes i dag allerede en relativt enkel måte å avdekke om årsaken til barnets diare er Cryptosporidium og det eksisterer også en enkel behandling av parasitten.

Hanevik forklarer at man kan smøre litt avføring på en glassplate, påføre fargestoff og så vil man i et mikroskop kunne se tydelige tegn på Cryptosporidium. Undersøkelsen tar omtrent én time og kan dermed gjøres mens pasienten venter.

Avdekkes parasitten, så kan man behandle denne med et legemiddel som heter nitazoxanide.

– Vi vet fra tidligere studier at denne behandlingen virker hos immunfriske barn, sier Hanevik.

Ønsker å redusere de langvarige konsekvensene av sykdommen

I prosjektet skal de involvere helsestasjoner og sykehus i to afrikanske land, Etiopia og Mosambik. De skal i første omgang bare ta avføringsprøver av barna, lagre disse, men uten å teste og behandle med medikamentet, og i løpet av de seksten månedene som datainnsamlingen foregår skal de gradvis innføre de nye behandlingsrutinene.

Til sammen skal åtte klinikker i hvert av de to landene randomiseres og inkluderes.

– Det vi håper og ønsker å oppnå er å vise at denne strategien, "test and treat" (teste og behandle), skal være effektiv med tanke på å redusere varigheten av sykdommen og dermed de langvarige konsekvensene, sier Hanevik.

Kapasitetsbyggende prosjekt

De aller fleste undersøkelsene og analysene skal skje i landene selv:

– Vi involverer forskere og doktorgradsstipendiater både fra Etiopia og Mosambik i dette arbeidet, og vi ønsker å bruke studien til å utdanne disse å bli bedre forskere. Et viktig mål er å bygge kapasiteten til å gjøre slike studier i disse landene, forteller professoren.

De har nå fått tildelt 4,7 millioner euro over fire år for å forske på dette, fra EUs EDTCP3-ordning. Hanevik sier at støtten fra EU var avgjørende for å sette i gang dette prosjektet:

– Finansiering er "make or break" for så ambisiøse prosjekt. I alt inkluderes tre tusen barn og det ville ikke vært mulig å gjøre uten denne støtten, understreker forskeren.