Ny forskning kan gjøre det enklere å forutsi hjerteskade

Kommer man inn på sykehuset med brystsmerter, så måles nivået ditt av såkalte troponiner rutinemessig. I Norge måler man typisk to typer av troponiner, enten troponin T eller I, avhengig av hvilket sykehus man er på:

– Troponin er et protein som finnes i hjertemuskelen og som skilles ut i blodet både under ufarlige og patologiske omstendigheter. Biomarkøren er helt sentral når leger skal avdekke hjertesykdom, sier forskerlinjestudent ved Det medisinske fakultet, UiB, Nasir Saeed.

Han er førsteforfatter på en artikkel fra en studie gjennomført ved Haukeland Universitetssjukehus og Universitetet i Bergen, hvor de har sett nærmere på disse biomarkørene og hva de kan fortelle oss om hvordan det vil gå med pasienter som skrives ut etter å ha vært innlagt med akutte brystsmerter.

Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Clinical Chemistry, og ble også fremhevet med en "editorial" i det samme tidsskriftet.

– Troponin T er en god markør for den generelle prognosen

I studien har de brukt data fra WESTCOR-prosjektet, som inkluderte rundt 1500 voksne pasienter som ble innlagt på Haukeland universitetssjukehus med akutte brystsmerter.

Til sammen 750 personer takket ja til å ta en oppfølgingsprøve tre måneder etter utreise fra sykehuset.

Både troponin T og troponin I-nivåer i blodet til pasientene ble sjekket ved innleggelse, flere ganger under oppholdet og deretter tre måneder etter utskrivelse.

I tillegg fulgte forskerne de inntil fire år etter innleggelsen, for å se hvordan det gikk med de på lengre sikt.

De så blant annet på om deltagerne fikk nye hjerteinfarkt, om de hadde hatt behov for hjerteinngrep, om de hadde vært innlagt for hjertesvikt, og dødsfall, uansett årsak.

De fant at de med kronisk høye troponin T-nivåer i blodet, hadde en doblet økt risiko for fremtidige såkalte "uønskede hendelser" , sammenlignet med de pasientene hvor troponin T-nivået hadde stabilisert seg på et mer normalt nivå etter tre måneder.

Uønskede hendelser er her definert som nye innleggelser av hjerteårsaker, som nye infarkt, behov for hjerteinngrep, hjertesvikt eller død, uansett årsak.

De fant ikke like sterk sammenheng om de så på troponin I-nivåene.

– Vi har vist at troponin T er en god markør for den generelle prognosen til pasientene, mens troponin I kan være en god markør for spesifikke hendelser med hjertesykdom, inklusive død som følge av hjertesykdom, sier Saeed.

Fem ganger så mange med kronisk hjerteskade når de samme pasientene måles med troponin T sammenlignet med troponin I

– Det var betydelig flere pasienter som kom over grensen for hva som defineres som kronisk hjertemuskelskade når vi målte med troponin T versus troponin I, sier Saeed.

Han tror at dette kan være noe av årsaken til at de fant så sterke koblinger mellom troponin T, hjerteskade og fremtidige uønskede hendelser i form av død eller ny hjertesykdom og eventuelle inngrep.

Forskerne justerte også for andre kjente risikofaktorer for hjertesykdom, som alder, røyking, overvekt, høyt blodtrykk, nyresvikt og tidligere kardiovaskulære hendelser:

– Nesten alle disse faktorene er assosiert med økte nivåer av troponin i blodet, og alle er koblet til økt risiko for hjertesykdom. Dette påvirket ikke sammenhengen mellom høye nivåer av troponin T ved oppfølging og den dårlige prognosen i årene fremover, understreker Saeed.

Ingen felles retningslinjer

Troponin T eller troponin I er begge i klinisk bruk og det varierer hva ulike sykehus benytter. Dette er blant annet avhengig av hvilke analyseverktøy man har tilgjengelig.

– Markørene er i dag oppfattet å gi lik klinisk informasjon, selv om denne studien og også andre studier indikerer at de gir noe ulik informasjon med tanke på å signalisere risiko for fremtidige hendelser, sier Saeed.

Det finnes heller ingen tydelige felles retningslinjer for hvilket tidspunkt etter en akutt hendelse man bør måle troponin for å fastslå om konsentrasjonen er stabilt forhøyet over tid eller ikke:

Saeed sine funn indikerer at det kan være nyttig å måle nivået av troponin T etter utskriving, særlig hvis man hadde høye nivåer av dette proteinet i blodet ved innleggelse:

– Studien vår forteller at verdien av troponin T tre måneder etter utskrivelse kan si oss noe om hvordan det går med pasienten på lang sikt, understreker forskerlinjestudenten.

Kan vise behov for ytterligere undersøkelser eller justert behandling

De utførte i tillegg analyser som undersøkte om det å legge til nye målinger av troponiner i en risikoprofil på pasienten kan gi mer nytteverdi for å «risikostratifisere» pasienten bedre.

Saeed sier at det kan være ressurskrevende å ta inn pasienten igjen for å måle dette.

– Håpet er at man i fremtiden kan få gjennomført slike undersøkelser på fastlegekontoret eller lignende, sier forskerlinjestudenten.

Det er i dag heller ingen klare retningslinjer for hvordan pasienter med høye nivåer av troponiner etter utskrivelse skal følges opp, men ifølge Saeed kan målingene indikere at det er behov for ytterligere undersøkelser av hjertet:

– Dette kan være undersøkelser med ultralyd, MR for eksempel, eller gjennom en belastningstest. Det kan også indikere at det er behov for å justere på hjertemedikamenter, eksempelvis blodtrykksmedikamenter eller statiner, sier studenten.

Clinical Chemistry har også pekt ut studien som en nøkkelartikkel i utgaven og invitert til å presentere den på en såkalt Journal Club senere i høst.

Lenke til artikkel på nett: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39119917/

Lenke til editorial: https://academic.oup.com/clinchem/advance-article/doi/10.1093/clinchem/hvae123/7741547

Studien er også omtalt i Dagens medisin (for abonennter): Bergens-forskere med troponin-funn: - En flott studie.