Diabetesgen fra mennesket beskytter mot sykdommen i mus
Da forskere ved UiB satte inn et diabetesgen i mus, ble de overrasket over resultatet. Bukspyttkjertelen til musene ble alvorlig skadet, men dyrene var likevel beskyttet mot diabetes.
Hovedinnhold
For tjue år siden ble det oppdaget en familie med en helt ny form for arvelig diabetes i Norge. Sykdommen skyldes en genfeil og fikk navnet MODY8.
MODY8 er en sjelden tilstand der pasientene i tillegg til diabetes får en betent bukspyttkjertel. Pasientene kjenner lite til denne betennelsen når sykdommen oppdages, men etter hvert får de diare og vondt i magen.
Det finnes ingen kur: pasientene tar insulin for sin diabetes, og smertestillende og ekstra fordøyelsesenzymer i tablettform for mageplagene.
Forskere har lenge forsøkt å lage en musemodell for MODY8, for å forstå sykdommen bedre og på sikt gi pasientene et bedre behandlingstilbud.
Nå har de endelig lykkes, og musemodellen ble nylig publisert i Gastroenterology, det ledende vitenskapelige tidsskriftet innen fordøyelsessykdommer.
Overraskende resultater
Men resultatet ble ikke som forventet. Genfeilen førte til at musene fikk betennelse i bukspyttkjertelen akkurat som i pasientene, men ingen diabetes.
Selv om bukspyttkjertelen til musene etter hvert ble nesten helt ødelagt, klarte cellene som produserer insulin å overleve, og blodsukkeret ble faktisk litt bedre regulert enn hos friske mus.
– Dette var et veldig overaskende funn, sier Anny Gravdal Svanbring. Hun er førsteforfatter på studien, og en del av forskningsgruppen ved Universitetet i Bergen som har laget musemodellen.
– MODY8 er nemlig en sykdom der samtlige personer med genfeilen får diabetes, forklarer hun. Diabetes er også hovedårsaken til at pasientene oppsøker lege.
Hvorfor?
– Vi vet fra tidligere forskning at MODY8-genfeilen fører til opphopning av et fordøyelsesenzym, som igjen er giftig for cellene i bukspyttkjertelen, forteller forsker Karianne Fjeld. Hun har ledet denne studien sammen med professor Anders Molven.
– Når vi dyrker celler i laboratoriet, ser vi at celler som utsettes for det ødelagte fordøyelsesenzymet, blir stresset og dør, forklarer Fjeld videre.
Men hvordan kan musene likevel være beskyttet? Hvorfor utvikler de ikke diabetes til tross for sin ødelagte bukspyttkjertel? Dette skal forskerne nå forsøke å finne svar på.
Kan musemodellen likevel være nyttig?
Mus er den dyremodellen som brukes aller mest i diabetesforskning, men resultatene fra Bergen viser at det kan være store forskjeller i hvordan sykdom oppstår sammenlignet med hos mennesker.
– Vi vet at mus og mennesker har en lang rekke anatomiske og fysiologiske forskjeller. Det er tross alt minst 70-80 millioner år siden vi skilte lag under utviklingen av pattedyr, sier Molven.
En teori er at MODY8-musene produserer fett eller andre stoffer i bukspyttkjertelen for å skjerme de insulinproduserende cellene mot det ødelagte fordøyelsesenzymet.
Men kan kunnskap om disse forskjellene hjelpe oss i å bekjempe diabetes hos mennesker i fremtiden? Det skal forskerne ved UiB nå arbeide videre med.
Studien er også omtalt i Forskning.no.
Referanse:
Gravdal A, Wilhelm SJ, CEL-MODY Mouse Project, Lowe ME, Molven A, Xiao XK, Fjeld K. The MODY-Causing Mutation of the Human Carboxyl Ester Lipase Gene (CEL) Triggers Chronic Pancreatitis but not Diabetes in Mice
Gastroenterology. 2025. doi: 10.1053/j.gastro.2025.01.243.
Link:
