Spis deg til fem ekstra leveår

En oppdatert versjon av de nordiske kostholdsrådene ble publisert i 2023. Noe av det vi ble anbefalt her, var blant annet å redusere inntaket av rødt kjøtt, prosessert kjøtt, sukker og øke inntaket av grønnsaker, nøtter og belgfrukter.

Nå har en ny UiB-studie sett på hvor mange nye leveår en gjennomsnittlig norsk kvinne eller mann kan vinne på å følge disse nye kostholdsrådene.

I studien har stipendiat Elaheh Javadi Arjmand ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB samlet informasjon om kostholdsvaner, samt forventet levetid, for både menn og kvinner i nordiske og baltiske land.

Hun har deretter brukt en kalkulator utviklet i prosjektet Food4HealthyLife ved UiB, til å estimere hvor mange ekstra leveår menn og kvinner i disse landene kan forvente, ved å følge de nye kostholdsrådene.

Nordmenn kan leve fem år lengre ved å  spise optimalt

– Kalkulatoren gjør det mulig å se på effekten av mengden av ulike matvarer, altså for eksempel beregne hvor mange ekstra leveår det vil gi deg å gå kutte inntaket i rødt kjøtt med 50 gram hver dag. Eller hvor mange ekstra leveår man kan få ved å spise mer grønnsaker og fullkorn, sier stipendiaten

I en tidligere studie har de beregnet at man kan leve ti år lengre ved å velge optimale mengder av alle matvaregrupper til punkt og prikke.

– I den studien tok man imidlertid utgangspunkt i et vestlig kosthold, med mye ultraprosessert mat og tilsatt sukker. Den jevne nordmann spiser noe sunnere enn dette, forteller stipendiaten.

Så hvor mange ekstra leveår kan vi vinne ved å endre kostholdet vårt?

Ifølge artikkelen til Arjmand spiser i gjennomsnitt en norsk kvinne 44 gram rødt ubearbeidet kjøtt og 36 gram bearbeidet kjøtt daglig, mens en norsk mann spiser 72 gram ubearbeidet rødt kjøtt og 58 gram bearbeidet kjøtt.

– Vi så at hvis man reduserer dette til henholdsvis 40 gram ubearbeidet rødt kjøtt og 10 gram bearbeidet kjøtt om dagen, så kan man forvente å få et ekstra leveår, forteller Arjmand.

– I tillegg kan de andre delene av kostrådene, for eksempel å øke inntaket av belgvekster, fullkorn og nøtter, gi ytterligere rundt fire år med helsegevinst, legger hun til

Studie gjort med utgangspunkt i 40-åringer

I beregningene hennes ligger at kjøttet erstattes med noe annet, og her kommer et økt inntak av grønnsaker, belgfrukter og nøtter inn.

Det ligger også et stort forbedringspotensial i å bytte ut siktet mel med fullkorn, men her gjør nordmenn det generelt sett allerede bedre enn mange befolkningsgrupper:

– Vi ser at nordmenn har et inntak av fisk, hvitt kjøtt og meieriprodukter som ligger tett opp imot anbefalingene, forteller stipendiaten.

Beregningene tar utgangspunkt i at livsstilsendringene skjer fra 40-årsalderen:

– Dette er fordi det da fortsatt er mulig å forebygge de aller fleste konsekvensene av de store livsstilssykdommer, forteller hun.

Endringen trenger ikke være stor, men må være varig

Forskeren understreker at beregningene av økt livslengde er på gruppenivå. Å spise riktig og bra, er selvsagt dessverre ingen forsikring mot uhell og skader som kan gi en forkortet levetid.

Beregningene er også gjort med utgangspunkt i en varig endring av kostholdet.

– Vi antar at endringene av kostholdet varer livet ut. Man kan ikke forvente noen store gevinster av å gjøre gunstige kostholdsendringer over kun en måned, forklarer Arjmand.

Samtidig sier stipendiaten at studien viser at det kan være bra for helsen å følge noen av rådene, om ikke alle, og at alle tiltak hjelper:

– Studien vår viser at en varig endring, om det er å redusere mengden ubearbeidet rødt eller bearbeidet kjøtt, redusere inntaket av tilsatt sukker eller å spise mer grønnsaker, vil kunne ha en positiv innvirkning på livslengden din, oppmuntrer hun.

Les artikkelen her: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2475299124024740

Forskningen ble også omtalt i NRK Vestlands radio 20. februar.